Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 7 Holdning til lønnsulikhet <strong>og</strong><br />
lønnsfastsettelse<br />
I dette kapitlet behandles arbeidstakernes holdninger til lønnsulikhet <strong>og</strong> prinsipper<br />
for lønnsfastsettelse. Økonomiske incentiver kan føre til lønnsusikkerhet for de<br />
arbeidstakerne som omfattes av slike ordninger, <strong>og</strong> til lønnsulikhet mellom ansatte<br />
i ulike <strong>bedrifter</strong>. <strong>Overskuddsdeling</strong> er vanligvis en gruppebasert belønningsform som<br />
ikke vil skape forskjeller innen samme bedrift fordi alle ansatte gjerne får samme<br />
tilbud eller andel av overskuddet. Ved overskuddsdeling er det derfor primært<br />
interessant å undersøke ansattes holdninger til lønnsulikhet mellom <strong>bedrifter</strong>. 1 Medeierskap<br />
er <strong>og</strong>så et gruppeincentiv slik at det i første rekke er holdning til ulikheter<br />
mellom <strong>bedrifter</strong> som er relevant <strong>og</strong>så for denne ordningen. Aksjetilbud rettes imidlertid<br />
ofte bare til utvalgte grupper medarbeidere. For denne belønningsformen kan<br />
det derfor være grunn til <strong>og</strong>så å undersøke holdninger til forskjeller innen samme<br />
bedrift. Selv om tilbudet går til alle ansatte i en bedrift er det heller ikke sikkert at<br />
alle har råd til, eller velger, å kjøpe subsidierte aksjer. Dermed kan <strong>medeierskap</strong> føre<br />
til forskjeller i formuesoppbygging <strong>og</strong> kapitalinntekter mellom ansatte i samme<br />
bedrift.<br />
Formålet med å granske arbeidstakernes holdninger til lønnsulikhet <strong>og</strong> til<br />
lønn som fastsettes etter innsats <strong>og</strong> bedriftenes overskudd, er en antakelse om at deres<br />
holdninger på disse områdene <strong>og</strong>så vil ha betydning for deres holdninger til incentiver.<br />
Det er rimelig å anta at jo større aksept en har for lønnsforskjeller <strong>og</strong> jo mer<br />
positiv en er til lønn etter innsats <strong>og</strong> bedriftens økonomi, jo mer positiv vil en <strong>og</strong>så<br />
være til belønningsformer som overskuddsdeling <strong>og</strong> <strong>medeierskap</strong>. Kunnskap om de<br />
ansattes holdninger til lønnsulikhet <strong>og</strong> prinsipper for lønnsfastsettelse, kan dermed<br />
sette oss bedre i stand til å predikere deres holdninger til økonomiske incentiver i<br />
neste omgang. Arbeidstakernes holdninger antas igjen å påvirke arbeidsgivernes<br />
muligheter til å ta i bruk incentiver, <strong>og</strong> til å oppnå de forventede virkninger av slike<br />
ordninger. Dersom en antar at folk søker å oppnå størst mulig belønning, kan lønnsulikhet<br />
være et viktig virkemiddel for å motivere dem til økt innsats, til å investere<br />
1 I en del tilfeller kan overskuddsdeling bare omfatte bestemte avdelinger (profit centre) eller<br />
bestemte grupper av arbeidstakere. Da kan det oppstå forskjeller innen samme bedrift. I følge<br />
Arbeids- <strong>og</strong> bedriftsundersøkelsen 1989 har 4,5 prosent av bedriftene praktisert overskuddsdeling<br />
siste fem år kun for en del av de ansatte, mens 8,5 prosent av bedriftene har praktisert<br />
overskuddsdeling for alle ansatte utenom ledelsen.<br />
155