Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

til en slik belønningsform. Men som analysen av de ansattes holdning til lønnsulikhet
har avdekket, vil antakelig en positiv holdning til overskuddsdeling svekkes jo større
lønnsforskjeller denne belønningsformen fører til, mellom sammenlignbare grupper
av ansatte.
7.3 Holdning til lønnsulikhet blant ulike grupper
arbeidstakere
Resultatene så langt tyder på at det ikke rom for store lønnsforskjeller, og at sosial
avstand er utslagsgivende for arbeidstakernes holdninger til relative lønnsforskjeller.
Det er nærmest unison oppslutning om at lederansvar og innsats er viktig for
fastsetting av lønn, men hele to tredjedeler mener også at lønn bør bestemmes etter
bedriftens overskudd slik det vil være ved overskuddsdeling. I dette avsnittet skal
jeg undersøke om, og i hvilken grad, holdninger til lønnsulikhet fordeler seg mellom
ulike grupper av arbeidstakere. Det gjennomføres to analyser basert på data fra
henholdsvis ABU89 og ABU93. Den avhengige variabelen i analysene er et samlemål
(indeks) konstruert på basis av en rekke spørsmål om holdninger til lønnsforskjeller
fra de to undersøkelsene (jf appendiks 7.1 og 7.2). 21 Variabelen utgjør en
skala hvor det teoretiske minimum er lik 0, og det teoretiske maksimum er lik 1.
Utfallet skal tolkes slik at aksepten for lønnsulikhet er større jo nærmere 1 en kommer,
og tilsvarende mindre jo nærmere 0 en kommer. Med en noe grov inndeling
kan vi si at grupper som plasserer seg i området 0 – 0,33 har liten aksept for lønnsulikhet,
grupper i området 0,34 – 0,66 har middels aksept, mens grupper i området
0,67 – 1,0 har stor aksept for lønnsulikhet.
Regresjonsanalysene er gjennomført i tre trinn. I første trinn innføres kun
individuelle faktorer, i neste trinn suppleres analysen med organisasjonsvariabler,
og i tredje trinn innføres subjektive faktorer i tillegg. Formålet med en trinnvis
analyse er å se om, og i hvilken grad, effektene endres ved kontroll for stadig flere
variabler. Den gjennomsnittlige verdien for de avhengige variablene er 0,37 i 1989
21 Indeksene er normalisert slik at de varierer mellom 0 og 1, og de utgjør dermed metriske
variabler som kan brukes som uavhengige eller avhengige variabler i lineære regresjonsanalyser,
jf appendiks 6.2 for fremgangsmåte ved konstruksjon av indekser. De uavhengige variablene
som ikke er kontinuerlige eller dikotome, er omkodet til dummyvariabler slik at de
oppfyller forutsetningene for å kunne brukes i en lineær regresjonsanalyse.
173