Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

Indekser i ABU 89
Indeksene kvalitet, marked, ledelse og orgpro bygger på følgende spørsmål i lederskjemaet
i ABU 89:
Kvalitet
Spm 26 (var 119, 120, 124 og 127)
Marked
Spm 26 (var 118, 125 og 126)
Ledelse
Spm 79 (var 321 til 324)
Orgpro
Spm 80 (var 325, 328, 329 og 331)
Appendiks 6.2 Konstruksjon av indekser
Her redegjøres det kort for hvordan de ulike indekser som brukes i kapittel 6, 7 og
8 er konstruert.
Ved å la flere variabler inngå i et sammensatt mål (indeks) kan vi lettere avdekke
underliggende egenskaper som kan være vanskelige å måle direkte. Det finnes
en rekke teknikker for å måle holdninger og oppfatninger blant annet ved bruk
av holdningsskalaer (Fishbein, Thurstone, Likert 1967; de Vaus 1991). De metodiske
aspektene knyttet til det å spørre om og å måle holdninger er nærmere utdypet
i kapittel 5, her redegjøres det kun for prosedyren som er valgt.
Det er mange grunner til måle en egenskap ved hjelp av flere indikatorer.
For det første kan en lettere gripe kompleksiteten ved en egenskap. Holdninger er
eksempler på slike komplekse fenomener som er vanskelige å måle like presist som
faktiske egenskaper ved individer som for eksempel kjønn, alder og inntekt. Dernest
vil indekser gjerne være mer valide, reliable og presise mål for den egenskapen
en søker å avdekke. Endelig vil bruk av sammensatte mål forenkle analysen.
Valg av indikatorer som skal inngå i samlemålet kan gjøres ut fra teoretiske
overveielser hvor en kombinerer indikatorer som gir substansiell mening, eller ved
en empirisk tilnærming ved hjelp av faktoranalyse hvor et større sett av variabler
reduseres til et mindre sett dimensjoner (faktorer). Her er valgt en prosedyre for å
kombinere indikatorene som er enkel både å forstå og å kommunisere til leserne
152