Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

edrifter, mens medeierskap og/eller utsatt overskuddsdeling dominerer i store og
børsnoterte bedrifter. De amerikanske ESOPer og den franske ordningen med Participation
er utbredt i alle næringer, mens engelske ordninger med overskuddsdeling
og medeierskap forekommer hyppigst i finansnæringen. Ordningene har primært
personalpolitiske formål. De utgjør vanligvis en liten andel av bedriftens
overskudd og aksjekapital, og av de ansattes lønn.
4.2 Virkninger av overskuddsdeling og
medeierskap
Under gunstige betingelser antas det overskuddsdeling og medeierskap kan føre til
økt arbeidsproduktivitet gjennom økt innsats og bedre samarbeid ved å forene arbeidstakernes
interesser med bedriftenes mål. Det siste kan gi bedre informasjonsflyt
i bedriftene og bidra til mer langsiktig tilknytning til bedriften, noe som i sin
tur kan slå ut i mer effektiv arbeidsorganisering og økt kompetanse. I bedrifter med
gode samarbeidsforhold kan overskuddsdeling også ha positive effekter på bedriftens
ledelse, og gjøre det lettere å treffe langsiktige investeringsbeslutninger. Økt
innflytelse fra de ansatte kan imidlertid også ha uheldige effekter på investeringene
dersom det fører til at kortsiktig belønning prioriteres fremfor langsiktige investeringer
(Alchian og Demsetz 1972, Jensen og Meckling 1979). Overskuddsdeling
kan også føre til økt konfliktpotensiale mellom ledelse og ansatt, særlig når bedriften
går dårlig (Bell og Hanson 1987). I følge Weitzman (1984) kan overskuddsdeling
også føre til stabilitet i sysselsettingen ved å bidra til økt lønnsfleksibilitet. Tesen
er at bedrifter med fleksibel lønnsdannelse lettere kan tilpasse seg svingninger i
økonomien slik at bedriftene i nedgangstider kan la lønningene variere for å opprettholde
sysselsettingen. Weitzman (1984) karakteriserer derfor overskuddsdeling som
et robust belønningssystem med gunstige virkninger for inflasjon og sysselsetting. 5
I dette avsnittet redegjøres det for virkninger av overskuddsdeling og medeierskap
i tre dimensjoner: direkte økonomiske effekter på produktivitet og sysselsetting,
organisatoriske effekter og holdningseffekter. Hovedvekten legges på produktivitets-
og sysselsettingseffekter. Fremstillingen er i det vesentlige basert på
5 Weitzmans (1984) argument for et høyere sysselsettingsnivå i bedrifter med overskuddsdeling
hviler på to forutsetninger. I slike bedrifter vil ledelsen betrakte basislønnen snarere enn
totallønnen (basislønn pluss overskuddsdeling) som arbeidskraftens marginalkostnad. Ved
tilsetting av en ekstra arbeidstaker forplikter bedriften seg kun til å betale en ekstra enhet
basislønn, bonusdelen som følger av overskuddsdelingen er uavhengig av sysselsettingsnivået.
Dernest forutsettes det at basislønnen i bedrifter med overskuddsdeling er lavere enn
markedslønnen. Gitt at disse forutsetningene stemmer skulle bedrifter med overskuddsdeling
ansette flere arbeidstakere enn andre bedrifter.
88