Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4. Ansatte må se positive utfall knyttet til god innsats som større enn eventuelle<br />
negative utfall<br />
5. Ansatte må se god innsats som den mest attraktive av all atferd.<br />
Det første punktet viser til at lønn ikke vil ha noen motiverende kraft dersom penger<br />
ikke er verdifulle for folk. Penger som i utgangspunktet er et nøytralt stimuli,<br />
får over tid verdi gjennom sin forbindelse til andre stimuli. De er viktige fordi de<br />
assosieres med en rekke ønskede utfall eller resultater – de kan tilfredsstille materielle<br />
behov <strong>og</strong> de kan gi status <strong>og</strong> prestisje – <strong>og</strong> så lenge disse utfallene verdsettes høyt<br />
vil <strong>og</strong>så penger være verdifulle. Penger blir dermed et middel til nå bestemte mål,<br />
<strong>og</strong> som motivasjonskraft kan de forsterke tidligere atferdstrekk eller stimulere fremtidig<br />
atferd. Lawler antar imidlertid at lønn vil ha en fallende betydning jo høyere<br />
opp en beveger seg i Maslows behovshierarki, slik at for folk som primært er opptatt<br />
av å tilfredsstille høyere ordens behov, vil neppe utsiktene til å få høyere lønn<br />
være en sterk kilde til motivasjon. 24<br />
Lawlers motivasjonsmodell<br />
I tråd med forventningsteori antar Lawler (1971) at det i hovedsak er to faktorer<br />
som bestemmer den enkeltes motivasjon til å yte effektivt: Subjektiv forventning<br />
<strong>og</strong> belønningens verdi. Den første faktoren viser til den enkeltes subjektive tro på<br />
at han er i stand til å yte på et bestemt nivå, <strong>og</strong> at hans innsats kan omsettes i prestasjoner<br />
eller resultater. 25 Den andre faktoren som påvirker motivasjon utgjøres i<br />
følge Lawler (1971:108) av en kombinasjon av troen på hva utfallet av en bestemt<br />
24 Kåre Valebrokks ironiske kommentar i Dagens næringsliv bygger på en lignende oppfatning:<br />
«Det er som kjent først når en er blitt rik at penger slutter å bety noe. Eller for å si det<br />
med forfatteren Gerald Brennan: De som har det de trenger, tror det viktigste i verden er<br />
kjærligheten. De fattigste vet det er penger» (Dagens Næringsliv 14.2.1998). En alternativ tese<br />
er at penger motiverer mest i ytterpunktene. For de fattige fordi penger er nødvendige for<br />
dekke grunnleggende behov, <strong>og</strong> for de rike fordi de er viktige for å sikre status <strong>og</strong> makt, mens<br />
de for mellomgruppene som stort sett har de trenger, <strong>og</strong> som heller ikke higer etter status<br />
<strong>og</strong> makt, kanskje betyr mindre.<br />
25 Lawler definerer faktoren som «the person’s belief concerning the probability that if he puts<br />
effort into performing at that level, he will be able to perform at that level» (Lawler<br />
1971:107).Den subjektive sannsynligheten varierer mellom 1 <strong>og</strong> 0 (innsats vil/vil ikke lede til<br />
antatt resultat) <strong>og</strong> den betinges av to faktorer: Personens selvaktelse samt tidligere personlige<br />
<strong>og</strong> observerte erfaringer i lignende <strong>og</strong> identiske stimulussituasjoner. Personens erfaringer<br />
<strong>og</strong> selvaktelse påvirkes igjen av hans jobbytelse/resultat slik at jo høyere selvaktelse <strong>og</strong> jo mer<br />
en person har vært i stand til å yte i lignende situasjoner, jo høyere subjektiv sannsynlighet<br />
for at innsats vil føre til prestasjoner/resultater. Belønningens verdi varierer mellom +1 (meget<br />
ønsket) <strong>og</strong> -1 (meget uønsket) <strong>og</strong> forventningen knyttet til forholdet mellom innsats <strong>og</strong><br />
resultatet varierer mellom 1 <strong>og</strong> 0 (innsats leder/leder ikke til utfall).<br />
54