Overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter - Fafo

ulike normer mellom og innen sfærer kan like gjerne være et uttrykk for at folk har
et balansert syn på mange saker. I Hochschilds materiale er det de konsistente som
er avvikerne. Kluegel og Smiths (1986) finner tilsvarende ambivalens eller inkonsistens
i holdninger i sin studie. Samme person er ofte bærer av såvel konservative
som liberale holdninger fordi personer er ikke konsistente, men utgjør det de kaller
en «cognitive miser». Personer tillater seg å være inkonsistente for å redusere kognitive
anstrengelser så lenge ikke slik inkonsistens truer viktige mål. 5
Kluegel og Smith (1986) forklarer i sin studie folks holdninger til økonomisk
ulikhet med referanse til den dominerende ideologien i det amerikanske samfunnet
– «the logic of opportunity syllogism» (1986:5). Denne gjør det mulig for
folk å slutte seg frem til argumenter som rettferdiggjør ulik fordeling av økonomiske
goder (lønnsforskjeller). Hovedpremisset i argumentet er at mulighetene for
økonomisk fremgang (høyere lønn) basert på innsats, er store. Ut fra dette premisset
følger to slutninger: a) Individer er selv ansvarlige for egen økonomisk situasjon
og b) hvor en selv ender opp når det gjelder fordelingen av økonomiske belønninger,
er avhengig av den innsats en setter inn for å tilegne seg og anvende nødvendige
kunnskaper og ferdigheter, og på det talentet en opprinnelige er utstyrt med. Grunnverdiene
hviler på forståelsen av at individene selv er ansvarlig for den posisjon de
befinner seg i, mens strukturelle årsaker langt på vei avvises. Denne forståelsen er i
følge Kluegel og Smith (1986) relatert på en systematisk måte til status (målt ved
utdanning, inntekt, kjønn og rase). Studien viser at jo høyere status, jo mer vekt
legges på individuelle faktorer, og jo mindre på strukturelle.
Verba et al (1987) finner i sin komparative studie fra USA, Japan og Sverige
at det er ulike oppfatninger om rettferdighet i ulike sfærer, men også at holdningene
varierer mellom sosiale grupper i samme sfære. Det er aksept for inntektsulikhet
i alle tre land de undersøker, men uenighet om hva som er rimelige forskjeller.
Det finnes ikke noe omforent mål på størrelsen av inntektsulikhet, hva som utgjør
en rimelig forskjell påvirkes av ens verdier. De som ønsker større likhet oppfatter
gjerne forskjellene som større enn de som mener forskjellene er for små. Verdiene
5 Holdninger og meninger ivaretar ofte flere funksjoner for personer, og Kluegel og Smith
(1986) skiller mellom fire ulike funksjoner. En mening kan for det første være sann, det vil si
at den brukes for å beskrive virkeligheten (eller individets erfaringer av virkeligheten) på en
måte som letter personens handlinger eller måloppnåelse. Dernest kan holdninger ha en sosial
tilpasningsfunksjon ved at den enkelte adopterer en mening for å bli lik referansegruppen.
For det tredje kan holdninger tjene individ- eller gruppeinteresser ved at de favoriserer
en politikk som bringer konkrete goder til individet eller gruppen. Endelig kan holdninger
ha en psykologisk forsvarsfunksjon ved at de gir individet en følelse av kontroll med virkeligheten.
Til sammen utgjør holdningenes flerfoldige funksjoner en potensiell motivasjonsbasis
for inkonsistens i personens holdningsmønster. Forsøk på å løse disse motsetningene kan være
både vanskelig og psykologisk kostbart for den enkelte.
158