rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Oppsummeringen av 2010 fra European Health Risk Assessment Network on Electromagnetic Fields Exposure (EFHRAN 2010a) gir som konklusjon at de fleste nyere eksperimentelle studier av RF-eksponering og reproduksjon viser assosiasjoner mellom RF-eksponering og uheldige utfall, men at alle studiene ble vurdert til å ha utilstrekkelige eksponeringsmodeller og/eller manglende dosimetridata. Kort oppsummert viser den tidligere forskningen at eksponering for elektromagnetiske felt som fører til temperaturøkning, kan skade foster og sædceller. Når det gjelder effekter av eksponering som ikke førte til temperaturøkning, ble forskningen med dyr vurdert til å være for ufullstendig til å trekke klare konklusjoner. Det ble henvist til flere forhold: De eksperimentelle studiene hadde for dårlig beskrivelse av eksponerings- og temperaturforhold, og kontrollgrupper var ofte ikke inkludert. Et relativt lite antall befolkningsstudier har vært utført, og disse har hatt uklare eksponeringsforhold. Noen av befolkningsstudiene har hatt relativt få deltakere, og noen er basert på selvrapportering. Behovet for mer forskning understrekes, spesielt angående menns fertilitet. 4.5.2 Nyere forskning om reproduksjonshelse og elektromagnetiske felt Blant studier innen temaet elektromagnetiske felt og reproduksjonshelse for tidsperioden 2009-2011 er det flere in vitro-studier av sædkvalitet og også flere dyreforsøk, samt noen få befolkningsstudier som omhandler atferd hos barn. 4.5.2.1 Studier av sædkvalitet hos menn Fire nye eksperimentelle studier (Falzone et al. 2010; Falzone et al. 2011; Agarwal et al. 2009; De Iuliis et al. 2009) er utført ved å undersøke ferske sædprøver etter at prøvene er blitt eksponert for elektromagnetiske felt. Alle studiene har kontrollgruppe (ueksponert sæd) som de sammenligner den eksponerte sæden med. Agarwal og medarbeidere eksponerte sæd cellene ved å legge en GSM mobiltelefon i talemodus i en avstand på 2,5 cm fra sædcellene i en time, men eksponeringen ble ikke målt eller karakterisert på annen måte. Dette medfører at eksponeringen er ukjent; i et slikt forsøksoppsett kan cellene faktisk ha vært ueksponert. Sammenligningen av de to cellegruppene blir meningsløs. De Iuliis og medarbeidere fra Australia eksponerte en skål med sædceller plassert i et felt med 1800 MHz kontinuerlig sinussignal (De Iuliis et al. 2009). Disse forskerne estimerte SAR-verdien (0,4 W/kg til 27 W/kg i celleprøven. De målte også målte temperaturen i cellene ved ulike tider etter eksponering og ekstra polerte tilbake til eksponeringsperioden. Ved de høyeste SAR-verdiene er det sannsynlig at eksponeringen medførte en temperaturøkning. Eksponering ved SAR≥1 W/kg medførte dannelse av reaktive oksygenforbindelser (ROS), mens SAR≥2,8 W/ kg ga endringer i mitokondriegenerert ROS. Nedsatt motilitet og nedsatt vitalitet ble observert ved SAR≥1 W/kg, samt at det ble målt en økning i DNA-fragmentering ved SAR≥2,8 W/kg. Falzone og medarbeidere fra Sør-Afrika har publisert to studier, som begge benyttet et eksponeringskammer med simulert eksponering for felt fra mobiltelefoner: 900 MHz pulsmodulert EMF i en time, gjennomsnittlig SAR-verdi ble angitt til 2,0 W/kg. Sædcellene lå i petriskåler, og temperaturen ble holdt stabil ved at de sto på et temperaturkontrollert vannbad under forsøket. I det ene forsøket fant forskerne ingen tegn til stressreaksjon i cellene, apoptose, eller endringer i DNA (Falzone et al. 2010). I det andre forsøket fant forskerne morfologiske endringer i sædcellens hode, samt nedsatt bindingsevne av sædcellene til egg, dvs. at disse cellene har nedsatt evne til å befrukte eggene (Falzone et al. 2011). Resultatene kan tyde på at de negative effektene på sædcellene som her er beskrevet, ikke er relatert til termisk eksponering, men fremkommer via andre mekanismer. I tillegg er det utført en klinisk studie i Østerrike, der man undersøkte 2110 menn som besøkte en infertilitets klinikk i tiden 1993-2007 (Gutschi et al. 2011). Det ble foretatt undersøkelser av sæd og hormonnivå i blodprøver hos deltakerne. Deltakerne anga bruk av mobiltelefon, og på det grunnlaget ble de delt i to grupper: De som brukte mobiltelefon (n=991) og de som ikke gjorde dette (n=1119). Sædprøvene fra menn som hadde brukt mobiltelefon var signifikant dårligere enn i gruppen som ikke hadde brukt mobiltelefon. Dette gjaldt sædcellemotilitet og morfologi, men det ble ikke funnet forskjeller mellom gruppene når det gjelder celleantall. Mobiltelefonbrukerne hadde høyere testosteronnivå og lavere nivå av et hypofysehormon (luteiniserende hormon, LH), ellers var hormonnivåene like i de to gruppene. Tolkningen av funnene var at mobiltelefonbruk kan ha uheldig effekt på sædceller og hormonnivå, men studien har flere metodesvakheter som kan ha hatt avgjørende betydning for resultatene. Dersom selvrapportert mobilbruk etter at pasienten kjente til egen sædkvalitet har vært påvirket av denne kunnskapen, kan overrapportering av mobilbruk hos dem med dårlig sædkvalitet forklare funnet. Det er heller ikke klarlagt at metodene for sædanalyser var de samme i hele studieperioden (1993-2007). Det Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 99
er mulig at pasienter som ble utredet sent i studieperioden i større grad brukte mobiltelefon enn de som ble utredet tidlig. Dette kan ha medført usikkerhet om hvorvidt forskjellene mellom gruppene heller skyldtes perioden de ble utredet og ikke mobilbruken. Studien ser ikke ut til å ha analysert om funnene kan ha vært påvirket av andre livsstilsfaktorer. 4.5.2.2 Studier av sædkvalitet hos dyr Ti dyrestudier er gjennomgått, der dyrenes sæd er undersøkt etter eksponering for RF-felt in vivo (Salama et al. 2010a; Salama et al. 2009; Mailankot et al. 2009; Lee et al. 2010; Otitoloju et al. 2010; Kesari og Behari 2010; Kesari et al. 2011) (Meo et al. 2011; Imai et al. 2011; Lee et al. 2011a). Fire av studiene brukte eksponeringskammer og har beskrevet eksponeringsnivå under forsøkene. En av disse studiene (Kesari og Behari 2010) eksponerte seks rotter for 50 GHz i to timer per dag i 45 dager, og angir en SAR-verdi på 0,8 mW/kg. Seks andre rotter utgjorde en kontrollgruppe som ble håndtert på samme måte, bortsett fra at de ikke ble utsatt for RF-felt. Denne studien viser endringer i enzymer i sæden til de eksponerte rottene, samt at celledød (apoptose) var mer fremtredende i sæden hos de eksponerte dyrene. Eksponeringen i denne studien var svært høyfrekvent (vesentlig høyere enn det som brukes til mobiltelefoner og ved annen kommunikasjon), og samtidig var eksponeringsnivået svært lavt. Det kan derfor stilles spørsmål ved om det er mulig for denne eksponeringen å trenge inn i vev, dvs. å påvirke sædcellene i testikkelen hos dyr. I en koreansk studie ble 20 rotter eksponert for et CDMA-signal på 848,5 MHz to ganger à 45 minutter daglig, fem dager per uke i tolv uker, og rottene ble sammenliknet med 20 kontrollrotter som ble håndtert på samme måte, bortsett fra at de ikke ble eksponert for EMF (Lee et al. 2010). Det ble ikke rapportert om endringer i sædcellene, som ble undersøkt med hensyn til antall sædceller, celledød og endringer i nivåer av relevante enzymer. Samme forskningsgruppe utførte en lignende studie, der rotter ble eksponert for både et CDMA-signal og WCDMA i en tilsvarende periode, og de fant heller ikke endringer i sædcellene i denne studien (Lee et al. 2011a). En japansk gruppe studerte endringer i testikkel og spermproduksjon hos rotter (24 stk per gruppe) eksponert med 1,95 GHz i 5 timer pr dag, 7 dager per uke i 5 uker (Imai et al. 2011) Eksponeringen omfattet rottenes kjønnsmodningsperiode. Helkropps SAR-verdi var 0 (liksom-eksponert), 0,08 W/kg, eller 0,4 W/kg. Forsøket ble gjennomført to ganger under identiske betingelser. Flere rotter med ulik størrelse ble eksponert samtidig i samme bur, og de kunne bevege seg fritt under eksponering. Derfor kan det ha vært betydelige forskjeller i eksponering mellom dyrene, selv om den i utgangspunktet skulle ha vært lik. Forfatterne angir at SAR ble beregnet ved at det ble tatt hensyn til rottenes kroppsmasse og plassering i burene, men ingen resultater er angitt når det gjelder variasjonen i SAR. Det ble ikke funnet forskjeller mellom gruppene i kroppsvekt, vekt av testikkel, bitestikkel, sædblærer eller prostata, Antall sædceller i testis og bitestikkel var ikke redusert i de eksponerte gruppene; faktisk var det en statistisk økning i antall testikulære sædceller ved SAR = 0,4 W/ kg. Det ble ikke funnet noen endringer i sædcellenes morfologi eller i deres bevegelighet, og spermatogenesestadiene var uendret. I seks av studiene er det tvil om dyrene ble eksponert under forsøkene slik forskerne hadde til hensikt (Salama et al. 2009; Mailankot et al. 2009; Salama et al. 2010a; Otitoloju et al. 2010; Kesari et al. 2011; Meo et al. 2011). Forskerne har forsøkt å lage en eksponeringssituasjon som ligner virkeligheten, med plassering av mobiltelefon under eller nær dyrenes bur, og mener at dette vil gi RF-eksponering. En av studiene har også plassert burene i forskjellig avstand fra basestasjoner (Otitoloju et al. 2010). Imidlertid er eksponeringen ikke målt, og det er derfor vanskelig å vurdere hva den virkelig har vært. Det er faktisk mulig at gruppene ikke har vært utsatt for RF-eksponering i det hele tatt, eventuelt at den har vært svært kortvarig. En påslått mobiltelefon har et RF-felt som er tilnærmet null det meste av tiden. Hvor sterkt feltet er mens den sender, avhenger blant annet av avstand til basestasjoner i nærheten (se kapittel 3.6). Det ble observert forandringer i sædmotilitet (Mailankot et al. 2009; Salama et al. 2010a), anomalier i sædcellehodene (Otitoloju et al. 2010) og tegn til økt stress i cellene (Salama et al. 2009; Meo et al. 2011; Kesari et al. 2011). Mangelen på kontroll av eksponeringen gjør likevel at konklusjonene i disse studiene er svært usikre; det er vanskelig å si sikkert om sædforandringene som er funnet skyldes RF-eksponering. I studien med basestasjoner (Otitoloju et al. 2010) har forfatterne i tillegg ikke beskrevet andre miljøfaktorer for burene, og eksponering for støy er ukjent. Slike ukjente faktorer kan være med på å forklare at forskerne finner endringer etter forsøket selv om RF-eksponeringen kan ha vært svak eller fraværende. Artikkelen som rapporterte om endringer i testikkelfunksjon og –struktur (Salama et al. 2010a) er helt nylig trukket tilbake av tidsskriftet. Den ble i sin tid kritisert (Lerchl og Bornkessel 2010) pga utilstrekkelig eksponeringskontroll og for statistisk sett lite troverdige resultater, men vi kjenner for øvrig ikke til hvorfor artikkelen nå er blitt trukket tilbake. 100 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2012:3 Svake høyfrekvente e
Page 3 and 4:
Rapport 2012:3 Nasjonalt folkehelse
Page 5 and 6:
Innhold Forord 3 Forkortelser og ak
Page 7 and 8:
Innhold 3.2 utbredelse av radiobøl
Page 9 and 10:
Innhold 4.9.2 Studier av mennesker
Page 11 and 12:
8. opplevelse av risiko og bekymrin
Page 13 and 14:
FORkORTeLSeR Og akROnymeR ADHD Atte
Page 15 and 16:
Sammendrag Bruk av utstyr som sende
Page 17 and 18:
Sammendrag Post- og teletilsynet (P
Page 19 and 20:
Sammendrag I enkelte studier antyde
Page 21 and 22:
Sammendrag Samlet sett er det lite
Page 23 and 24:
Sammendrag 1.3.3 Samlet konklusjon
Page 25 and 26:
Sammendrag Nivå 2: «Forsiktig unn
Page 27 and 28:
Sammendrag praksis kan imidlertid v
Page 29 and 30:
Sammendrag 1.9.3 Anbefalinger om in
Page 31 and 32:
Summary English translation provide
Page 33 and 34:
Summary direction, the antenna loca
Page 35 and 36:
Summary Most recent studies have in
Page 37 and 38:
Summary Behaviour and development i
Page 39 and 40:
Summary problems can thus be due to
Page 41 and 42:
Summary 1.6.1 Precautionary measure
Page 43 and 44:
Summary communication, larger anten
Page 45 and 46:
Summary these individuals experienc
Page 47 and 48:
46 Rapport 2007:8 • Folkehelseins
Page 49 and 50: oppdatering av kunnskap siden da, o
Page 51 and 52: fram enkelte originalartikler som o
Page 53 and 54: Nærmere om de enkelte kapitlene i
Page 55 and 56: generelt om helserisikovurdering En
Page 57 and 58: øker. Magnetfeltets styrke kan ang
Page 59 and 60: 100 kHz til 10 MHz må både induse
Page 61 and 62: Tabell 3.3: Middel- og medianverdie
Page 63 and 64: Konklusjonen fra alle målingene er
Page 65 and 66: Andre anvendelser, som babycall og
Page 67 and 68: målingene som Chalmers har gjennom
Page 69 and 70: Identifisering og karakterisering a
Page 71 and 72: Basisverdiene er fastsatt for at kr
Page 73 and 74: eller i cellekulturer. Resultater f
Page 75 and 76: sammenliknet med eksponeringen i ko
Page 77 and 78: • Forskningen skal være gjennomf
Page 79 and 80: tyde på at lave eksponeringsnivåe
Page 81 and 82: at mange statistiske sammenligninge
Page 83 and 84: le det funnet en signifikant økt r
Page 85 and 86: ikke blir fjernet - trykke på nær
Page 87 and 88: forfatterne rapporterer om økt ris
Page 89 and 90: latenstid i stedet for ett år i an
Page 91 and 92: nement”. Dette tilsvarer ”tid s
Page 93 and 94: svulster (Duan et al. 2011) er publ
Page 95 and 96: i fore komsten i andre områder av
Page 97 and 98: Vår ekspertgruppe kan ikke ta ende
Page 99: Det er vist klare teratogene effekt
Page 103 and 104: telefonintervju med mor da barna va
Page 105 and 106: slike symptomer. På grunnlag av de
Page 107 and 108: 4.8 Hormonelle effekter 4.8.1 Oppsu
Page 109 and 110: Nyere studier Det er ikke gjennomf
Page 111 and 112: økt aktivering av cellene hos hver
Page 113 and 114: tiden etter dette, men endringene v
Page 115 and 116: Nyere studier I tillegg til studien
Page 117 and 118: Sammenligningen mellom mobiltelefon
Page 119 and 120: mobiltelefon. Denne effekten var de
Page 121 and 122: I sin prospektive kohortstudie fra
Page 123 and 124: og stress-responsgener som HSP (hea
Page 125 and 126: er forskjellig hos de to gruppene,
Page 127 and 128: trasjonsvansker blant el-overfølso
Page 129 and 130: Det finnes terskelverdier for termi
Page 131 and 132: • Det finnes 4 nye studier der ek
Page 133 and 134: • Basert på dyreforsøk er det i
Page 135 and 136: ved anvendelser innen medisinsk beh
Page 137 and 138: 136 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 139 and 140: Del II behandler medisinske aspekte
Page 141 and 142: tilfeller av pasienter med slike pl
Page 143 and 144: slik ubalanse kan ha sammenheng med
Page 145 and 146: hengen er begrepet kultursykdommer
Page 147 and 148: iverksatte blant annet en lang rekk
Page 149 and 150: espekt, og en må søke å opprette
Page 151 and 152:
150 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 153 and 154:
7.1 Risikoanalysen Generelt om risi
Page 155 and 156:
Veiledning Veiledninger forklarer h
Page 157 and 158:
uopprettelig skade, skal ikke mange
Page 159 and 160:
8.1.1 Oppsummering En rekke faktore
Page 161 and 162:
8.3.3 Risikokommunikasjon i forhold
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
9.1 Innledning Internasjonal forval
Page 167 and 168:
ICNIRPs kommisjon 40 består av 14
Page 169 and 170:
Tabell 9.1. EMF - Forvaltningspraks
Page 171 and 172:
Nord- Amerika Kroatia Ungarn Bulgar
Page 173 and 174:
Mange offentlige etater er involver
Page 175 and 176:
Aktuelle lover og forskrifter • L
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Anbefalinger om forvaltning Vurderi
Page 181 and 182:
Det er ut fra kunnskapsgrunnlaget i
Page 183 and 184:
11.3 Bekymringen for helseskadelige
Page 185 and 186:
• Deler av opinionen, organisasjo
Page 187 and 188:
RefeRanseR Abba K, Clarke S, Cousin
Page 189 and 190:
Budak GG, Muluk NB, Ozturk GG, Buda
Page 191 and 192:
Divan HA, Kheifets L, Olsen J (2011
Page 193 and 194:
Hardell L, Hallquist A, Mild KH, Ca
Page 195 and 196:
Järvholm B, Herloff B (1996) Kommu
Page 197 and 198:
Lerchl A, Wilhelm AF (2010) Critica
Page 199 and 200:
Nilsen A (1982) Facial rash in visu
Page 201 and 202:
Salama N, Kishimoto T, Kanayama HO,
Page 203 and 204:
Stenberg B, Bergdahl J, Edvardsson
Page 205 and 206:
WHO (2004) International Workshop o
show all

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?