rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Mandatet ber også ekspertgruppen vurdere om det er avdekket usikkerheter som krever
føre-var-håndtering av problemet, og i så fall hvordan føre-var-prinsippet skal anvendes.
Gruppen har derfor diskutert grundig hvorvidt det er grunnlag for å anvende føre-varprinsippet
når det gjelder svake radiofrekvente felt. Ekspertgruppen mener at vilkårene for
anvendelse av føre-var-prinsippet for eksponering for svake RF-felt ikke er oppfylt. Videre
mener ekspertgruppen at forvaltningsmyndighetene kan velge en forsiktighetsstrategi i
samsvar med laveste nivå, dvs «Enhver eksponering bør ikke være høyere enn at tilsiktet nytte
oppnås.»
1.9.2 Anbefalinger om helseplager tilskrevet EMF (el-overfølsomhet)
Samlet har et stort antall vitenskapelige studier sannsynliggjort at fysiske egenskaper ved
EMF ikke er årsak eller medvirkende årsak til helseplager tilskrevet EMF (el-overfølsomhet).
Ekspertgruppen mener at det ikke er behov for å revidere strålevernlovgivningen av hensyn til
personer som tilskriver sine helseplager eksponering for EMF.
Det er ikke vitenskapelig sannsynliggjort at reduksjon av eksponering for elektro magnetiske
felt har betydning for helseplager tilskrevet EMF. Ekspertgruppen mener at det derfor
ikke er grunnlag for å anbefale tiltak som har som siktemål å redusere eksponering for
elektromagnetiske felt, for personer med helseplager tilskrevet EMF. Helsevesenet og andre bør
i stedet oppmuntre til å redusere unngåelsesadferd og fraråde iverksetting av tiltak som det
ikke er vitenskapelig grunnlag for. Det er samtidig viktig å respektere personene og de valgene
de tar.
Ekspertgruppen anbefaler ikke at det bygges ”el-sanerte” behandlingsrom i sykehus, men at
aktuelle pasienter hjelpes medisinskfaglig og med støtte og tilpassede praktiske tiltak.
Ekspertgruppen mener at pasienter med slike plager primært kan tas hånd om i den ordinære
helsetjenesten (primær- og spesialist helse tjenesten). Helseplagene som disse personene
opplever, er reelle og må tas alvorlig. Helsevesenets og helseforvaltningens kompetanse
vedrørende pasienter med helseplager tilskrevet EMF og andre miljøfaktorer er imidlertid
lav. Det er behov for miljømedisinsk kompetanse i enheter (f.eks. ved de regionale og
arbeids- og miljømedisinske avdelingene) som har ansvar for å spre kunnskap og veilede
helsetjenesten. Helsedirektoratet bør sørge for at det utarbeides informasjon særlig tilrettelagt
for helsevesenet og dem som er rammet. Ekspertgruppen foreslår videre at det vurderes å
nedsette en ny ekspertgruppe som kan gjennomgå litteratur og gi råd om forvaltningspraksis
og helsetjenestens tilbud til pasienter med helseplager tilskrevet EMF og andre miljøfaktorer.
Arbeidsgiver bør sørge for at det gis informasjon om risiko til ansatte som er bekymret
for EMF-eksponering i sitt arbeidsmiljø. I den grad slik informasjon ikke bidrar til å
redusere bekymringen, kan arbeidsgiver i spesielle tilfelle vurdere å gjennomføre enkle
tilretteleggingstiltak. Det er i slike tilfeller viktig å klarlegge at tilretteleggingen gjennomføres
for å dempe bekymringen og finne praktiske løsninger i en vanskelig situasjon, og ikke fordi
eksponeringen i seg selv anses for å utgjøre en helserisiko.
Sammendrag
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 27