30.07.2013 Views

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Risikokommunikasjonen er en prosess som preges<br />

av dialog mellom de som utfører risikovurderingen, de<br />

som skal håndtere risikoen, og de som på ulike måter<br />

er berørt av risikoen og hvordan denne håndteres<br />

i samfunnet. Risikokommunikasjonen tar sikte på å<br />

klargjøre spørsmål ved den risikoen som skal vurderes,<br />

klargjøre resultatet av vurderingen, og den omfatter en<br />

dialog mellom interessegrupper/samfunnsaktører og<br />

myndighetene om hvordan risikoen skal håndteres.<br />

7.2 Risikohåndtering<br />

7.2.1 Risikohåndteringsstrategier<br />

Valg av strategi for risikohåndteringen må legge<br />

følgende til grunn:<br />

1. Resultatet av den vitenskapelige<br />

helserisikovurderingen inklusive<br />

kjente usikkerheter i grunnlaget for<br />

helserisikovurderingen og eventuelle behov<br />

for å begrense eksponering.<br />

2. Samfunnsmessige og tekniske forhold, som<br />

f.eks.<br />

a. Nytte av virksomheten som fører til<br />

eksponering<br />

b. Kostnader ved ulike tiltak som<br />

eventuelt kan iverksettes for at<br />

risikoen skal være akseptabel<br />

c. Hensyn til politiske forhold<br />

d. Holdning til beskyttelsesnivå og<br />

bruk av forsiktighet<br />

7.2.2 Risikohåndtering ved ulike utfall av<br />

helserisikovurderingen<br />

Utfallet av helserisikovurderingen vil være den<br />

viktigste premiss for hvordan helserisikoen skal<br />

håndteres. I det følgende er ulike mulige utfall (scenarier)<br />

av helserisikovurderingen beskrevet, sammen<br />

med aktuell håndtering av situasjonen:<br />

1. Rimelig godt grunnlag for<br />

karakteriseringen av risiko ved den aktuelle<br />

eksponeringssituasjonen. Resultatet gir ikke<br />

grunn til å anta at det vil oppstå helseskader.<br />

I dette tilfelle vil det ikke være nødvendig<br />

med spesielle tiltak for å redusere<br />

eksponeringen.<br />

2. Rimelig godt grunnlag for<br />

karakteriseringen av risiko ved den aktuelle<br />

eksponeringssituasjonen. Resultatet viser<br />

at det er sannsynlig at helseskader kan<br />

oppstå, eller det er en uakseptabel høy risiko<br />

for helseskader. Her må det vurderes tiltak<br />

som kan redusere eksponeringen slik at<br />

forholdene blir trygge/tryggere. Dette kan<br />

gjøres på ulike måter, bl.a. under hensyntagen<br />

til hvilke muligheter som foreligger, og<br />

samfunnsmessige forhold som kostnader ved<br />

tiltakene.<br />

3. Enkelte mangler i kunnskap om helsefaren<br />

og/eller eksponeringen, men ikke<br />

sannsynliggjort helserisiko eller rimelig grunn<br />

til mistanke om slike ut i fra vitenskapelig<br />

kunnskap.<br />

I slike situasjoner vil det være aktuelt å<br />

redusere usikkerheten ved bedre kartlegging<br />

av eksponering og/eller mer forskning om<br />

mulige helsefarer.<br />

4. Kunnskapsgrunnlaget for helsefaren viser<br />

ikke sannsynliggjort risiko for helseskade i<br />

den aktuelle eksponeringssituasjonen, men<br />

”betydelige vitenskapelige usikkerheter i<br />

kunnskapsgrunnlaget” og alvorlige ”(helse)<br />

skade-scenarier (hhv. modeller) kan tenkes,<br />

basert på vitenskapelig kunnskap”.<br />

I slike tilfeller bør forsiktighetsstrategier<br />

vurderes. Føre-var-strategier vil kunne være<br />

aktuelle.<br />

7.2.3 Helsefarens karakter<br />

Helsefarer kan ha ulik karakter, og vi skiller gjerne<br />

mellom to ulike situasjoner:<br />

1. Helseskader opptrer bare ved eksponering<br />

over et bestemt nivå (doseterskel for effekt).<br />

Eksponering under dette nivået gir ikke<br />

helseskader og kan dermed anses for trygt. Et<br />

eksempel på dette er eksponering for støy i<br />

forhold til risikoen for å få hørselskade.<br />

2. Det kan ikke fastsettes et eksponeringsnivå<br />

der skade ikke vil inntre. Ingen<br />

eksponeringsnivåer er uten risiko. Men<br />

risikoen for at helseskade vil opptre vil avta<br />

med eksponeringsnivået. Et godt eksempel<br />

på en slik helsefare er ioniserende stråling,<br />

som kan føre til kreft og gi skader på<br />

arvestoffet.<br />

7.2.4 Virkemidler i risikohåndteringen<br />

Forvaltningen som skal håndtere risikoen, har en rekke<br />

virkemidler til rådighet. Avhengig av de ulike utfall<br />

av risikovurderingen som er beskrevet ovenfor, kan<br />

forskjellige virkemidler tas i bruk:<br />

Regulering ved lov, forskrifter og retningslinjer<br />

En vanlig måte samfunnet forholder seg til risikoer<br />

er ved regulering i lov og forskrifter. Fortolkning og<br />

retningslinjer gir utfyllende bestemmelser.<br />

Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet 153

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!