rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Risikokommunikasjonen er en prosess som preges av dialog mellom de som utfører risikovurderingen, de som skal håndtere risikoen, og de som på ulike måter er berørt av risikoen og hvordan denne håndteres i samfunnet. Risikokommunikasjonen tar sikte på å klargjøre spørsmål ved den risikoen som skal vurderes, klargjøre resultatet av vurderingen, og den omfatter en dialog mellom interessegrupper/samfunnsaktører og myndighetene om hvordan risikoen skal håndteres. 7.2 Risikohåndtering 7.2.1 Risikohåndteringsstrategier Valg av strategi for risikohåndteringen må legge følgende til grunn: 1. Resultatet av den vitenskapelige helserisikovurderingen inklusive kjente usikkerheter i grunnlaget for helserisikovurderingen og eventuelle behov for å begrense eksponering. 2. Samfunnsmessige og tekniske forhold, som f.eks. a. Nytte av virksomheten som fører til eksponering b. Kostnader ved ulike tiltak som eventuelt kan iverksettes for at risikoen skal være akseptabel c. Hensyn til politiske forhold d. Holdning til beskyttelsesnivå og bruk av forsiktighet 7.2.2 Risikohåndtering ved ulike utfall av helserisikovurderingen Utfallet av helserisikovurderingen vil være den viktigste premiss for hvordan helserisikoen skal håndteres. I det følgende er ulike mulige utfall (scenarier) av helserisikovurderingen beskrevet, sammen med aktuell håndtering av situasjonen: 1. Rimelig godt grunnlag for karakteriseringen av risiko ved den aktuelle eksponeringssituasjonen. Resultatet gir ikke grunn til å anta at det vil oppstå helseskader. I dette tilfelle vil det ikke være nødvendig med spesielle tiltak for å redusere eksponeringen. 2. Rimelig godt grunnlag for karakteriseringen av risiko ved den aktuelle eksponeringssituasjonen. Resultatet viser at det er sannsynlig at helseskader kan oppstå, eller det er en uakseptabel høy risiko for helseskader. Her må det vurderes tiltak som kan redusere eksponeringen slik at forholdene blir trygge/tryggere. Dette kan gjøres på ulike måter, bl.a. under hensyntagen til hvilke muligheter som foreligger, og samfunnsmessige forhold som kostnader ved tiltakene. 3. Enkelte mangler i kunnskap om helsefaren og/eller eksponeringen, men ikke sannsynliggjort helserisiko eller rimelig grunn til mistanke om slike ut i fra vitenskapelig kunnskap. I slike situasjoner vil det være aktuelt å redusere usikkerheten ved bedre kartlegging av eksponering og/eller mer forskning om mulige helsefarer. 4. Kunnskapsgrunnlaget for helsefaren viser ikke sannsynliggjort risiko for helseskade i den aktuelle eksponeringssituasjonen, men ”betydelige vitenskapelige usikkerheter i kunnskapsgrunnlaget” og alvorlige ”(helse) skade-scenarier (hhv. modeller) kan tenkes, basert på vitenskapelig kunnskap”. I slike tilfeller bør forsiktighetsstrategier vurderes. Føre-var-strategier vil kunne være aktuelle. 7.2.3 Helsefarens karakter Helsefarer kan ha ulik karakter, og vi skiller gjerne mellom to ulike situasjoner: 1. Helseskader opptrer bare ved eksponering over et bestemt nivå (doseterskel for effekt). Eksponering under dette nivået gir ikke helseskader og kan dermed anses for trygt. Et eksempel på dette er eksponering for støy i forhold til risikoen for å få hørselskade. 2. Det kan ikke fastsettes et eksponeringsnivå der skade ikke vil inntre. Ingen eksponeringsnivåer er uten risiko. Men risikoen for at helseskade vil opptre vil avta med eksponeringsnivået. Et godt eksempel på en slik helsefare er ioniserende stråling, som kan føre til kreft og gi skader på arvestoffet. 7.2.4 Virkemidler i risikohåndteringen Forvaltningen som skal håndtere risikoen, har en rekke virkemidler til rådighet. Avhengig av de ulike utfall av risikovurderingen som er beskrevet ovenfor, kan forskjellige virkemidler tas i bruk: Regulering ved lov, forskrifter og retningslinjer En vanlig måte samfunnet forholder seg til risikoer er ved regulering i lov og forskrifter. Fortolkning og retningslinjer gir utfyllende bestemmelser. Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet 153
Veiledning Veiledninger forklarer hvordan man skal forholde seg til helsefaren, og er ikke i samme grad juridisk bindende. 7.2.4.1 Eksponeringsbegrensning Forvaltningen kan sette grenser for hvor høy eksponeringen kan være under ulike forhold. Helsefarer der en kan definere eksponeringsnivåer som ikke fører til helseskade, og som er trygge, kan reguleres ved fastsettelse av eksponeringsgrenser som sikrer at eksponeringen er under eksponeringsnivået som kan gi helseskade. I andre tilfeller kan eksponeringsgrens ene som settes innebære en liten eller akseptert risiko for å føre til helseskade. Slike verdier er nedfelt i lover og forskrifter. Disse kalles ofte grenseverdier. Strålevernforskriftens bestemmelse om at ICNIRPs referanseverdier gjøres til grenseverdier er et eksempel på dette. I Administrative normer for arbeidsatmosfæren – som gjelder for eksponering for blant annet gasser og partikler i arbeidslivet - gjøres det klart at normene er et resultat ikke bare av risikovurderingen, men også av økonomiske og samfunnsmessige overveielser. Angitte eksponeringsgrenser kan også være av veiledende karakter. Et eksempel på dette er ”Veiledende normer for inneluft” 31 Eksponeringsbegrensninger kan også være bestemmelser eller tiltak i forbindelse med plassering av eksponeringskilder, avskjerming og lignende. Håndtering av helsefarer, som f.eks. ioniserende stråling, hvor enhver eksponering er forbundet med en viss risiko, kan være mer komplisert å regulere. Et alternativ er å fastsette grenseverdier, der en tar utgangspunkt i eksponeringsnivåer hvor risikoen i praksis er neglisjerbar eller uhyre liten for den enkelte. I andre tilfeller, hvor dette i praksis ikke er mulig, kan grensen settes høyere. Eksponeringsgrensen må også være veid opp mot samfunnsmessig nytte. For helsefarer som ioniserende stråling, er befolkningsrisikoen avhengig av befolkningens totaleksponering. Selv om risikoen for den enkelte er svært liten, vil en likevel ønske å beskytte befolkningen ytterligere. Derfor har en når det gjelder vern av befolkningen som helhet mot ioniserende stråling, brukt et håndteringsprinsipp som kalles ALARA (As Low As Reasonably Achievable) (brukes av den internasjonale strålevernorganisasjonen (ICRP) og i USA og Canada), eller ALARP 31 http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=Main Left_5583&MainArea_5661=5583:0:15,1359:1:0:0:::0:0&Main Left_5583=5544:27583::1:5784:1:::0:0 (As Low As Reasonably Practicable) (brukes i Storbritannia). Med dette menes at risikoen for helseskader (i dette tilfelle kreft og skader på arvestoffet) i befolkningen skal minimaliseres så langt som overhodet mulig og den skal veies mot eventuell ulempe eller nyttig bruk. Spesielt utsatte personer, som f.eks. personell som arbeider med røntgenbestråling til medisinsk bruk, overvåkes for at de ikke skal utsettes for en uakseptabel høy dose. ALARA-prinsippet er altså en måte å håndtere risiko der man ikke kan identifisere et trygt eksponeringsnivå; det er ikke et forsiktighetsprinsipp som brukes ved eksponeringer der risikoen er uavklart eller usikker. ALARA kan brukes i kombinasjon med grenseverdier og andre tiltak. 7.2.4.2 Risikokommunikasjon som virkemiddel i risikohåndtering Risikokommunikasjon er omtalt ovenfor som det tredje elementet, ved siden av risikovurdering og risikohåndtering i risikoanalysen. Men risikokommunikasjon kan også være et virkemiddel i risikohåndteringen. • Myndighetene kan sette i gang dialogprosesser med allmennheten og nærings- og andre samfunnsinteresser om hvordan risikoen kan forstås og hvordan samfunnet og forvaltningsmyndighetene skal forholde seg til risikoen, og hvilke tiltak myndighetene skal iverksette. Ett eksempel på dette er lekfolkskonferanser. Dersom slike virkemidler skal brukes, er det viktig at det legges opp faglige gode prosesser med klart definerte og transparente mål. • Risikokommunikasjonen og -håndteringen kan også skje i form av informasjon og opplysning til publikum og kommersielle aktører. • Risikohåndtering kan skje i form av råd, veiledninger og retningslinjer til publikum og bransje. Lover og forskrifter og veiledning til disse er i tillegg et kommunikasjonsmessig virkemiddel. 7.2.4.3 Forsiktighetsstrategier i risikohåndteringen Resultatet av risikovurderingen, dvs. hvilken grad av risiko for helseskade som foreligger og hvor alvorlige eventuelle helseskader, i tillegg til usikkerheter i selve vurderingen vil være, er avgjørende for myndig hetenes risikohåndtering. Dette er illustrert i scenariene ovenfor som beskriver ulike utfall av risikovurderingen. Risikohåndteringen omfatter også å vurdere om det er behov for og skal settes i verk forsiktighetstiltak (hvis det er aktuelt) og i tilfelle på hvilket nivå. Nedenfor har vi skissert tre nivåer av forsiktighet som kan utøves ved håndtering av en risiko avhengig av risikoens karakter, alvorlighetsgrad og usikkerheten i vurderingen og eventuelle konsekvenser. 154 Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2012:3 Svake høyfrekvente e
Page 3 and 4:
Rapport 2012:3 Nasjonalt folkehelse
Page 5 and 6:
Innhold Forord 3 Forkortelser og ak
Page 7 and 8:
Innhold 3.2 utbredelse av radiobøl
Page 9 and 10:
Innhold 4.9.2 Studier av mennesker
Page 11 and 12:
8. opplevelse av risiko og bekymrin
Page 13 and 14:
FORkORTeLSeR Og akROnymeR ADHD Atte
Page 15 and 16:
Sammendrag Bruk av utstyr som sende
Page 17 and 18:
Sammendrag Post- og teletilsynet (P
Page 19 and 20:
Sammendrag I enkelte studier antyde
Page 21 and 22:
Sammendrag Samlet sett er det lite
Page 23 and 24:
Sammendrag 1.3.3 Samlet konklusjon
Page 25 and 26:
Sammendrag Nivå 2: «Forsiktig unn
Page 27 and 28:
Sammendrag praksis kan imidlertid v
Page 29 and 30:
Sammendrag 1.9.3 Anbefalinger om in
Page 31 and 32:
Summary English translation provide
Page 33 and 34:
Summary direction, the antenna loca
Page 35 and 36:
Summary Most recent studies have in
Page 37 and 38:
Summary Behaviour and development i
Page 39 and 40:
Summary problems can thus be due to
Page 41 and 42:
Summary 1.6.1 Precautionary measure
Page 43 and 44:
Summary communication, larger anten
Page 45 and 46:
Summary these individuals experienc
Page 47 and 48:
46 Rapport 2007:8 • Folkehelseins
Page 49 and 50:
oppdatering av kunnskap siden da, o
Page 51 and 52:
fram enkelte originalartikler som o
Page 53 and 54:
Nærmere om de enkelte kapitlene i
Page 55 and 56:
generelt om helserisikovurdering En
Page 57 and 58:
øker. Magnetfeltets styrke kan ang
Page 59 and 60:
100 kHz til 10 MHz må både induse
Page 61 and 62:
Tabell 3.3: Middel- og medianverdie
Page 63 and 64:
Konklusjonen fra alle målingene er
Page 65 and 66:
Andre anvendelser, som babycall og
Page 67 and 68:
målingene som Chalmers har gjennom
Page 69 and 70:
Identifisering og karakterisering a
Page 71 and 72:
Basisverdiene er fastsatt for at kr
Page 73 and 74:
eller i cellekulturer. Resultater f
Page 75 and 76:
sammenliknet med eksponeringen i ko
Page 77 and 78:
• Forskningen skal være gjennomf
Page 79 and 80:
tyde på at lave eksponeringsnivåe
Page 81 and 82:
at mange statistiske sammenligninge
Page 83 and 84:
le det funnet en signifikant økt r
Page 85 and 86:
ikke blir fjernet - trykke på nær
Page 87 and 88:
forfatterne rapporterer om økt ris
Page 89 and 90:
latenstid i stedet for ett år i an
Page 91 and 92:
nement”. Dette tilsvarer ”tid s
Page 93 and 94:
svulster (Duan et al. 2011) er publ
Page 95 and 96:
i fore komsten i andre områder av
Page 97 and 98:
Vår ekspertgruppe kan ikke ta ende
Page 99 and 100:
Det er vist klare teratogene effekt
Page 101 and 102:
er mulig at pasienter som ble utred
Page 103 and 104: telefonintervju med mor da barna va
Page 105 and 106: slike symptomer. På grunnlag av de
Page 107 and 108: 4.8 Hormonelle effekter 4.8.1 Oppsu
Page 109 and 110: Nyere studier Det er ikke gjennomf
Page 111 and 112: økt aktivering av cellene hos hver
Page 113 and 114: tiden etter dette, men endringene v
Page 115 and 116: Nyere studier I tillegg til studien
Page 117 and 118: Sammenligningen mellom mobiltelefon
Page 119 and 120: mobiltelefon. Denne effekten var de
Page 121 and 122: I sin prospektive kohortstudie fra
Page 123 and 124: og stress-responsgener som HSP (hea
Page 125 and 126: er forskjellig hos de to gruppene,
Page 127 and 128: trasjonsvansker blant el-overfølso
Page 129 and 130: Det finnes terskelverdier for termi
Page 131 and 132: • Det finnes 4 nye studier der ek
Page 133 and 134: • Basert på dyreforsøk er det i
Page 135 and 136: ved anvendelser innen medisinsk beh
Page 137 and 138: 136 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 139 and 140: Del II behandler medisinske aspekte
Page 141 and 142: tilfeller av pasienter med slike pl
Page 143 and 144: slik ubalanse kan ha sammenheng med
Page 145 and 146: hengen er begrepet kultursykdommer
Page 147 and 148: iverksatte blant annet en lang rekk
Page 149 and 150: espekt, og en må søke å opprette
Page 153: 7.1 Risikoanalysen Generelt om risi
Page 157 and 158: uopprettelig skade, skal ikke mange
Page 159 and 160: 8.1.1 Oppsummering En rekke faktore
Page 161 and 162: 8.3.3 Risikokommunikasjon i forhold
Page 165 and 166: 9.1 Innledning Internasjonal forval
Page 167 and 168: ICNIRPs kommisjon 40 består av 14
Page 169 and 170: Tabell 9.1. EMF - Forvaltningspraks
Page 171 and 172: Nord- Amerika Kroatia Ungarn Bulgar
Page 173 and 174: Mange offentlige etater er involver
Page 175 and 176: Aktuelle lover og forskrifter • L
Page 179 and 180: Anbefalinger om forvaltning Vurderi
Page 181 and 182: Det er ut fra kunnskapsgrunnlaget i
Page 183 and 184: 11.3 Bekymringen for helseskadelige
Page 185 and 186: • Deler av opinionen, organisasjo
Page 187 and 188: RefeRanseR Abba K, Clarke S, Cousin
Page 189 and 190: Budak GG, Muluk NB, Ozturk GG, Buda
Page 191 and 192: Divan HA, Kheifets L, Olsen J (2011
Page 193 and 194: Hardell L, Hallquist A, Mild KH, Ca
Page 195 and 196: Järvholm B, Herloff B (1996) Kommu
Page 197 and 198: Lerchl A, Wilhelm AF (2010) Critica
Page 199 and 200: Nilsen A (1982) Facial rash in visu
Page 201 and 202: Salama N, Kishimoto T, Kanayama HO,
Page 203 and 204: Stenberg B, Bergdahl J, Edvardsson
Page 205 and 206:
WHO (2004) International Workshop o
show all

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?