rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Risikokarakterisering - samlet vurdering av risiko 5.1 Samlet vurdering av risiko I dette kapitlet sammenstilles det vi vet om befolkningens faktiske eksponering for svake RF-felt, og mulige helseskadelige effekter forårsaket av svake RF-felt. I kapittel 4.12 er mulige negative helseeffekter ved svake RF-felt oppsummert. Som beskrevet kan RF-felt over en viss styrke og frekvens føre til oppvarming av biologisk vev, og elektriske og magnetiske felt under en viss frekvens kan over en viss styrke føre til stimulering av nerver og muskler. Anbefalte maksimalverdier som beskytter mot slike effekter ligger til grunn for ICNIRPs referanseverdier (se kapitlene 3.4 og 4.2) Det foreligger et stort antall studier som har undersøkt mulige effekter av eksponering for svake RF-felt (dvs eksponering under ICNIRPs referanseverdier). Studiene har vært utført med celler og vev, dyr og mennesker. Effektene som har vært studert gjelder endringer i organsystemer, funksjoner og andre effekter. Det foreligger også et stort antall befolkningsstudier med vekt på undersøkelser av kreftrisiko. Det store antall studier gir samlet sett ikke belegg for at eksponering for svake RF-felt fører til skadelige helseeffekter. Enkelte fysiologiske effekter kan ikke utelukkes. Eksponering fra kringkastingssendere, basestasjoner for mobiltelefoni og terminaler for trådløse nettverk ligger i de aller fleste tilfeller flere størrelsesordener (100 -1000) under ICNIRPs referanseverdier. Antenner som er tilkoblet kraftige sendere, som benytter høy effekt og som teoretisk er i stand til å gi en eksponering høyere enn anbefalt, er plassert høyt oppe i master slik at det ved normal ferdsel og opphold ikke er mulig å komme inn i antennenes hovedstråleretning. Fordi en i praksis bare vil kunne ferdes i lang avstand fra antennen, vil eksponeringen derfor fortsatt være langt under de anbefalte grensene. Bruk av egen mobiltelefon holdt mot øret betyr at avstanden til antennen bare er noen få centimeter. Følgelig blir eksponeringen til hodet vesentlig høyere enn det man kan utsettes for fra noen av de andre kildene i våre omgivelser. Når telefonen sender med maksimal effekt, kan eksponeringen for noen telefonmodeller komme opp mot ICNIRPs basisverdi for maksimal lokal SAR-verdi. Ved god dekning vil mobiltelefonen nedregulere sendereffekten. I gjennomsnitt sender imidlertid GSM-telefoner med 50% og 3G (UMTS)-telefoner med 1% av GSM-telefonenes fulle sendereffekt (se kapittel 3.6). Den SAR-verdi som produsentene oppgir for mobiltelefonene svarer til telefonens SAR-verdi ved full sendereffekt. Yrkesmessig eksponering for RF-felt i forbindelse med mobiltelefoni, trådløse nettverk og lignende kilder vil være i samme størrelsesorden som for befolkningen for øvrig. Eksponering for RF-felt i noen yrker kan være høyere, slik som diverse yrker innen forsvaret (radaroperatører, marinepersonell, etc.), ved plastsveising, i deler av trelastindustrien og ved kirurgi. Yrkeseksponering som er spesielt regulert, vil ikke bli videre diskutert i denne rapporten. 5.1.1 Konklusjon Fordi eksponeringen til daglig ligger langt under ICNIRPs anbefalte referanseverdier, og siden det samlet sett ikke er vitenskapelig sannsynliggjort at det opptrer skadelige helseeffekter ved eksponering under ICNIRPs referanseverdiene, er det ikke grunn til å anta at den eksponering vi opplever i dagliglivet i Norge er forbundet med helserisiko. På dette grunnlaget anser ekspertgruppen at befolkningen generelt er godt beskyttet mot uønskete helseeffekter fra RF-eksponering. 5.2 Usikkerhet i risikovurderingen Målet for vurderingen Beskrivelsen av hva som ønskes vurdert, er formulert i mandatet for oppdraget. Det var i mandatet primært spørsmål om svake RF-felt i forbindelse med trådløs kommunikasjon 23 . Ekspertgruppen har gjort en fortolkning av mandatet. Annen eksponering i yrke og 23 Kringkasting, mobiltelefonnett, trådløs telefon, trådløse nettverk, WLAN og lignende Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 133
ved anvendelser innen medisinsk behandling og diagnostikk er spesielt regulert og oppfattes som å ligge utenfor mandatet. Yrkeseksponering er derfor bare gitt en kort omtale. 5.2.1 Litteraturgrunnlaget Forskningsfinansiering Forskning og utprøving av kjemikalier som krever godkjenning for bruk, plantevernmidler, tilsetningsstoffer til mat og legemidler, er omtrent alltid betalt av industrien som står bak utvikling og salg. Myndighetenes oppgave er – ved hjelp av fageksperter - å beskrive hvordan testing av kjemikalier, legemidler osv. skal gjennomføres og å gjennomgå testresultatene kritisk. På samme måte kunne man ha krevd av f.eks. mobiltelefonindustrien at de selv skulle bekoste forskning for å undersøke helsefare. Samfunnet har imidlertid ikke pålagt denne industrien et dokumentasjonsansvar for at bruk av RF-felt er helsemessig trygg. Van Nierop og medarbeidere (van Nierop et al. 2010) gjennomførte en analyse av eksperimentelle forskningsprosjekter som har studert mulige helseeffekter av mobiltelefonbruk, og om resultatene fra prosjektene bar preg av hvordan de hadde vært finansiert. Dette er en oppdatering av en tidligere studie fra 2007 (Huss et al. 2007). Til sammen 134 studier ble vurdert. Av disse var 21 helt og holdent finansiert av telekommunikasjons industrien, 44 studier var finansiert av offentlige institusjoner eller stiftelser, 28 hadde blandet finansiering (inkludert industri), mens for 41 studier var finansieringen ikke angitt. Det viste seg at studiene som bare hadde finansiering fra industrien var mindre tilbøyelige til å finne en statistisk signifikant effekt av eksponering, sammenliknet med studiene som var offentlig finansiert. Studiene som hadde blandet finansiering (både offentlig og industri) var noe mer tilbøyelige å rapportere en signifikant effekt av eksponering sammenliknet med studier som bare hadde offentlig finansiering, mens studiene som ikke hadde oppgitt noen finansieringskilde, betydelig oftere rapporterte en effekt. Forfatterne bemerket også at studier med blandet finansiering hadde høyest kvalitet (adekvat randomisering, blindning av studiedeltakere og forskere, eksponeringsmetode inklusive måling av SAR, og statistisk metodikk med kontroll av confounding (effektforveksling)), mens kvaliteten var lavest i studier som ikke rapporterte om noen finansieringskilde. Forfatterne av analysen anbefaler derfor at man bør ta finansieringskilden i betraktning når man vurderer studier av helseeffekter av RF-felt. Ekspertgruppen har først og fremst vurdert det vitenskapelige innholdet i publiserte studier (design, metoder og tolkning av resultater) som kvalitetskriterium, og vi har ikke systematisk vurdert finansiering. Ved offentlig finansiert forskning er det vanlig å forutsette at sponsorer (f.eks. mobiltelefonindustri) ikke skal kunne ha noen innvirkning på forskningsprosjektet. Kun 16% av studiene som van Nierop og medarbeidere (van Nierop et al. 2010) analyserte, var finansiert utelukkende av telekommunikasjonsindustrien. Det betyr at størstedelen (54% av utvalget) hadde blandet eller offentlig finansiering, og 30% hadde ikke angitt finansieringskilde, hvilket igjen betyr at skjevheten i resultater som kan skyldes finansiering bare utgjør en mindre del av den samlete forskningen. Publiseringsskjevhet Et annet viktig forhold kan påvirke publiserte studier i motsatt retning: såkalt publikasjonsbias - publikasjonsskjevhet. Forskere har dessverre en tilbøyelighet til å la resultater bli ”liggende i skuffen” dersom det i studien ikke påvises noen effekt, sammenliknet med resultater som viser tydelige effekter, som oftere blir publisert. Det er en kjent sak at studier som ikke finner noen effekter ofte ikke aksepteres av vitenskapelige tidsskrifter og er vanskeligere å få publisert enn de som viser effekter. Det er derfor rimelig å anta at en del studier uten effekter aldri vil bli tilgjengelige. En engelsk gruppe (Easterbrook et al. 1991) undersøkte 487 forskningsprosjekter som var godkjent av den forskningsetiske komiteen i Oxford, for perioden 1984-87. I mai 1990 var 285 av studiene analysert, og 52% av dem var publisert. Studier som viste statistisk signifikante resultater, var oftere publisert enn de som ikke viste noen forskjell mellom gruppene som ble studert (OR = 2,32; CI 1,25 – 4,28). Førstnevnte studier førte også oftere til et større antall publikasjoner og presentasjoner, og de var oftere i tidsskrifter med høy impakt-faktor (tidsskrifter med høy prestisje/høy kvalitet). Forskeren selv vurderte også slike studier som mer betydningsfulle. Publikasjonsskjevheten var større for observasjons- og laboratorie studier enn for randomiserte kliniske studier. Easterbrook og medarbeidere påpeker at publiserte data må sammenfattes med forsiktighet, spesielt når det gjelder observasjonsstudier. 5.2.2 Eksponeringskarakteriseringen Det foreligger gode måledata for aktuell eksponering for RF-felt i forbindelse med kringkastingssendere, basestasjoner for mobiltelefoni og terminaler for trådløse nettverk, både for den generelle befolkningen 134 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2012:3 Svake høyfrekvente e
Page 3 and 4:
Rapport 2012:3 Nasjonalt folkehelse
Page 5 and 6:
Innhold Forord 3 Forkortelser og ak
Page 7 and 8:
Innhold 3.2 utbredelse av radiobøl
Page 9 and 10:
Innhold 4.9.2 Studier av mennesker
Page 11 and 12:
8. opplevelse av risiko og bekymrin
Page 13 and 14:
FORkORTeLSeR Og akROnymeR ADHD Atte
Page 15 and 16:
Sammendrag Bruk av utstyr som sende
Page 17 and 18:
Sammendrag Post- og teletilsynet (P
Page 19 and 20:
Sammendrag I enkelte studier antyde
Page 21 and 22:
Sammendrag Samlet sett er det lite
Page 23 and 24:
Sammendrag 1.3.3 Samlet konklusjon
Page 25 and 26:
Sammendrag Nivå 2: «Forsiktig unn
Page 27 and 28:
Sammendrag praksis kan imidlertid v
Page 29 and 30:
Sammendrag 1.9.3 Anbefalinger om in
Page 31 and 32:
Summary English translation provide
Page 33 and 34:
Summary direction, the antenna loca
Page 35 and 36:
Summary Most recent studies have in
Page 37 and 38:
Summary Behaviour and development i
Page 39 and 40:
Summary problems can thus be due to
Page 41 and 42:
Summary 1.6.1 Precautionary measure
Page 43 and 44:
Summary communication, larger anten
Page 45 and 46:
Summary these individuals experienc
Page 47 and 48:
46 Rapport 2007:8 • Folkehelseins
Page 49 and 50:
oppdatering av kunnskap siden da, o
Page 51 and 52:
fram enkelte originalartikler som o
Page 53 and 54:
Nærmere om de enkelte kapitlene i
Page 55 and 56:
generelt om helserisikovurdering En
Page 57 and 58:
øker. Magnetfeltets styrke kan ang
Page 59 and 60:
100 kHz til 10 MHz må både induse
Page 61 and 62:
Tabell 3.3: Middel- og medianverdie
Page 63 and 64:
Konklusjonen fra alle målingene er
Page 65 and 66:
Andre anvendelser, som babycall og
Page 67 and 68:
målingene som Chalmers har gjennom
Page 69 and 70:
Identifisering og karakterisering a
Page 71 and 72:
Basisverdiene er fastsatt for at kr
Page 73 and 74:
eller i cellekulturer. Resultater f
Page 75 and 76:
sammenliknet med eksponeringen i ko
Page 77 and 78:
• Forskningen skal være gjennomf
Page 79 and 80:
tyde på at lave eksponeringsnivåe
Page 81 and 82:
at mange statistiske sammenligninge
Page 83 and 84: le det funnet en signifikant økt r
Page 85 and 86: ikke blir fjernet - trykke på nær
Page 87 and 88: forfatterne rapporterer om økt ris
Page 89 and 90: latenstid i stedet for ett år i an
Page 91 and 92: nement”. Dette tilsvarer ”tid s
Page 93 and 94: svulster (Duan et al. 2011) er publ
Page 95 and 96: i fore komsten i andre områder av
Page 97 and 98: Vår ekspertgruppe kan ikke ta ende
Page 99 and 100: Det er vist klare teratogene effekt
Page 101 and 102: er mulig at pasienter som ble utred
Page 103 and 104: telefonintervju med mor da barna va
Page 105 and 106: slike symptomer. På grunnlag av de
Page 107 and 108: 4.8 Hormonelle effekter 4.8.1 Oppsu
Page 109 and 110: Nyere studier Det er ikke gjennomf
Page 111 and 112: økt aktivering av cellene hos hver
Page 113 and 114: tiden etter dette, men endringene v
Page 115 and 116: Nyere studier I tillegg til studien
Page 117 and 118: Sammenligningen mellom mobiltelefon
Page 119 and 120: mobiltelefon. Denne effekten var de
Page 121 and 122: I sin prospektive kohortstudie fra
Page 123 and 124: og stress-responsgener som HSP (hea
Page 125 and 126: er forskjellig hos de to gruppene,
Page 127 and 128: trasjonsvansker blant el-overfølso
Page 129 and 130: Det finnes terskelverdier for termi
Page 131 and 132: • Det finnes 4 nye studier der ek
Page 133: • Basert på dyreforsøk er det i
Page 137 and 138: 136 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 139 and 140: Del II behandler medisinske aspekte
Page 141 and 142: tilfeller av pasienter med slike pl
Page 143 and 144: slik ubalanse kan ha sammenheng med
Page 145 and 146: hengen er begrepet kultursykdommer
Page 147 and 148: iverksatte blant annet en lang rekk
Page 149 and 150: espekt, og en må søke å opprette
Page 153 and 154: 7.1 Risikoanalysen Generelt om risi
Page 155 and 156: Veiledning Veiledninger forklarer h
Page 157 and 158: uopprettelig skade, skal ikke mange
Page 159 and 160: 8.1.1 Oppsummering En rekke faktore
Page 161 and 162: 8.3.3 Risikokommunikasjon i forhold
Page 165 and 166: 9.1 Innledning Internasjonal forval
Page 167 and 168: ICNIRPs kommisjon 40 består av 14
Page 169 and 170: Tabell 9.1. EMF - Forvaltningspraks
Page 171 and 172: Nord- Amerika Kroatia Ungarn Bulgar
Page 173 and 174: Mange offentlige etater er involver
Page 175 and 176: Aktuelle lover og forskrifter • L
Page 179 and 180: Anbefalinger om forvaltning Vurderi
Page 181 and 182: Det er ut fra kunnskapsgrunnlaget i
Page 183 and 184: 11.3 Bekymringen for helseskadelige
Page 185 and 186:
• Deler av opinionen, organisasjo
Page 187 and 188:
RefeRanseR Abba K, Clarke S, Cousin
Page 189 and 190:
Budak GG, Muluk NB, Ozturk GG, Buda
Page 191 and 192:
Divan HA, Kheifets L, Olsen J (2011
Page 193 and 194:
Hardell L, Hallquist A, Mild KH, Ca
Page 195 and 196:
Järvholm B, Herloff B (1996) Kommu
Page 197 and 198:
Lerchl A, Wilhelm AF (2010) Critica
Page 199 and 200:
Nilsen A (1982) Facial rash in visu
Page 201 and 202:
Salama N, Kishimoto T, Kanayama HO,
Page 203 and 204:
Stenberg B, Bergdahl J, Edvardsson
Page 205 and 206:
WHO (2004) International Workshop o
show all

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?