rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
11.3 Bekymringen for helseskadelige<br />
effekter av emF<br />
Håndtering av generell bekymring for helseskadelige<br />
effekter av EMF bør bygge på følgende grunnlag:<br />
• Helserisikovurderingen av eksponering for<br />
svake EMF, se kapittel 5. Denne vurderingen<br />
konkluderer med at det ikke er grunn til å anta at<br />
eksponeringen vi opplever i dagliglivet i Norge<br />
er forbundet med helserisiko, og at befolkningen<br />
er godt beskyttet mot uønskete helseeffekter fra<br />
RF-eksponering.<br />
• Dernest bør også diskusjonen i kapittel 8, om<br />
opplevelse av risiko og håndtering av bekymring,<br />
legges til grunn. Her refereres det til forskning som<br />
har vist at bruk av forsiktighetsstrategier uten klare<br />
vitenskapelige begrunnelser ikke nødvendigvis<br />
reduserer befolkningens bekymring for negative<br />
helseeffekter. Det kan være at slike tiltak øker<br />
usikkerhet og bekymring, samt svekker tilliten til<br />
myndighetene.<br />
God risikokommunikasjon og informasjon som er<br />
åpen og klar, og som bidrar til god forståelse av risikovurderingen,<br />
er trolig en god strategi for hånd tering<br />
av bekymring. Dette er dermed nyttige redskap i<br />
dialogen mellom myndigheter og allmennheten. I<br />
denne sammenheng er det viktig å skille klart mellom<br />
helsefaren som RF-felt kan representere dersom eksponeringsnivået<br />
er langt over det allmennheten utsettes<br />
for, og den aktuelle eksponeringen og risikoen slik den<br />
i praksis vil være for befolkningen. Det er viktig å være<br />
tydelig, både om styrken i de vitenskapelige holdepunktene<br />
og om eventuelle usikkerheter.<br />
Det er en utfordring at fagmyndighetene/fagmiljøene<br />
og deler av opinionen, organisasjoner, media mv.<br />
fremmer så ulike budskap når det gjelder risikoen<br />
for at mulige helseskader kan oppstå. Myndighetene<br />
gir i dag gjennom Statens strålevern i hovedsak god,<br />
og faglig basert, informasjon om de mest relevante<br />
problemstillingene angående EMF og helse. Deler<br />
av opinionen, organisasjoner, media mv. fremmer til<br />
dels helt andre og ofte mer dramatiske budskap når<br />
det gjelder risiko for helseskader. Dette gjøres ofte<br />
på måter som synes godt i mediebildet og dermed<br />
når fram til mange, og myndighetenes/fagmiljøenes<br />
informasjon kommer til en viss grad i skyggen av den<br />
alternative informasjonen. En bør derfor prøve å møte<br />
dette gjennom en bevisst strategi med hensyn til informasjon,<br />
kommunikasjon og samarbeid med media.<br />
Ved behov kan det vurderes spesifikt å kommentere<br />
påstander og tolkning av litteratur som settes fram, på<br />
en konstruktiv måte.<br />
Selv om det ikke er vitenskapelig grunnlag for å<br />
anbefale en generell eksponerings reduksjon for<br />
befolkningen, er det klart at enkeltpersoner som<br />
ønsker det, har muligheter til med enkle midler å<br />
redusere egen eksponering for svake RF-felt. Dette er<br />
fordi den vesentligste eksponeringen skjer ved bruk av<br />
egen mobiltelefon. Ett eksempel på hvordan eksponeringen<br />
kan reduseres betydelig er bruk av «hånd frisett.<br />
11.3.1 Konklusjoner om bekymring<br />
• Det er ikke grunn til å anbefale tiltak for å redusere<br />
RF-felt som et virkemiddel for å redusere bekymring.<br />
I noen sammenhenger kan det se ut til at<br />
tiltak som settes i verk uten en klar faglig og<br />
vitenskapelig begrunnelse, i stedet kan føre til økt<br />
bekymring.<br />
• Det er behov for god kommunikasjon om grad av<br />
risiko for mulige helseskadelige effekter fra eksponering<br />
for svake RF-felt. Myndighetene er ansvarlig<br />
for at det utarbeides målrettet informasjon.<br />
• Media oppfordres til å formidle kunnskap på en<br />
balansert måte. Dette kan bidra til å forebygge<br />
ubegrunnet frykt i befolkningen.<br />
• Myndighetene kan informere om at det finnes<br />
enkle tiltak for dem som er bekymret og ønsker å<br />
redusere egen eksponering for RF-felt, f.eks. ved<br />
bruk av håndfri når man bruker mobiltelefon. Slike<br />
tiltak vil i så fall være opp til den enkelte å ta i bruk.<br />
11.4 Samlet vurdering og råd til<br />
forvaltningen<br />
11.4.1 Dagens forvaltning og ekspertgruppens<br />
anbefalinger<br />
Dagens forvaltning er basert på ICNIRPs referanseverdier<br />
for maksimal eksponering. Strålevernforskriftens<br />
§ 34 sier: «All eksponering av mennesker for ikkeioniserende<br />
stråling skal holdes så lav som praktisk<br />
mulig. Retningslinjer og grenseverdier innen optisk<br />
stråling og elektromagnetiske felt gitt i sist oppdaterte<br />
versjon av Guidelines on limited exposure to<br />
Non-Ionizing Radiation fra den Internasjonale kommisjonen<br />
for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling<br />
gjelder som forskrift.»<br />
Gruppens generelle vurderinger og anbefalinger<br />
• Ekspertgruppen anser at befolkningen generelt<br />
er godt beskyttet mot uønskete helseeffekter<br />
fra RF-eksponering; se kapittel 5.1. Det er derfor<br />
ikke grunnlag for å endre dagens forvaltning eller<br />
grenseverdier. Det er ikke grunnlag for å foreslå<br />
182 Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet
Change language