rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
minimalisere effekten av inter-individuelle forskjeller<br />
i respons. Enkelte studier har hatt problem med<br />
tolkning av resultater på grunn av slike forskjeller.<br />
4.3.3 Eksperimentelle metoder<br />
4.3.3.1 Cellestudier og molekylære studier<br />
Cellestudier og molekylære studier er egnet til å<br />
klarlegge om eksponeringen har en biokjemisk eller<br />
biologisk virkning, hva slags virkning, og i tilfelle hvilke<br />
fysiske, kjemiske og biologiske mekanismer som er<br />
involvert. Kunnskap om mekanisme er oftest helt<br />
nødvendig for å vurdere helserisiko. Dette kan også gi<br />
et godt bidrag til å forstå hvordan en påvirkning kan<br />
forårsake en bestemt tilstand og bidra til å avklare en<br />
doserelasjon. En betydelig ulempe ved slike studier<br />
er at de kan bli mindre relevante, ved at betydningen<br />
for mennesker kan være uklar. Forsøk med celler og<br />
subcellulære strukturer som blant annet organeller,<br />
enzymer og molekyler, supplerer og erstatter nå i<br />
økende grad forsøk med dyr.<br />
4.3.3.2 Dyrestudier<br />
Forsøksdyr (vanligvis rotter eller mus) representerer<br />
en komplett organisme med fysiologiske reguleringsmekanismer<br />
som ikke kan gjenskapes i cellekulturer.<br />
Derfor kan dyreforsøk benyttes til å studere effekter<br />
på organismenivå (f.eks. hjerte-kar-systemet eller<br />
nervesystemet) og til å undersøke effekter på cellenivå.<br />
Dyreforsøk av kortere og lengre varighet er også egnet<br />
til å studere om eksponeringen forårsaker mulige<br />
skadelige effekter på ulike organsystemer, og andre<br />
effekter som f.eks. kreft. Eksperimenter med dyr kan<br />
også klargjøre hvilke egenskaper ved en eksponering<br />
som har betydning for ulike effekter. For RF-felt gjelder<br />
dette frekvens og styrke. Sammenliknet med cellestudier<br />
er dyreforsøk langt mer relevante med tanke på<br />
mulige effekter på mennesker, men det er likevel alltid<br />
usikkerhet forbundet med å trekke direkte slutninger<br />
fra dyr til mennesker.<br />
4.3.3.3 Forsøk med mennesker<br />
Eksperimentelle studier med mennesker (frivillige<br />
forsøkspersoner) kan være forsvarlige i tilfeller der<br />
virkningene av eksponeringen er forbigående og<br />
lite alvorlige. Slike studier er spesielt nyttige for å<br />
undersøke akutte effekter eller effekter som oppstår<br />
kort tid etter eksponeringen. Eksempler på effekter<br />
som er målt ved eksponering for EMF er fysiologiske<br />
endringer (som endret hjerterytme, blodtrykk og<br />
elektriske signaler fra hjernen målt ved elektro-encefalografi<br />
(EEG)); endret prestasjonsevne (som bedre<br />
eller dårlig ere hukommelse, reaksjonshastighet og<br />
presisjon), og selv<strong>rapport</strong>erte symptomer (hodepine,<br />
svimmelhet, smerter i kroppen). De fleste forsøk med<br />
mennesker er gjort i laboratoriet. Disse studiene har<br />
sin begrensing dersom andre forhold enn EMF i det<br />
naturlige miljøet kan påvirke den effekten vi ønsker å<br />
studere. Slike forhold kan være ukjente og ikke enkle<br />
å gjenskape i et laboratorium. For å ta hensyn til slike<br />
mulige andre forhold, er noen eksperimentelle studier<br />
gjennomført i hjemmet eller på arbeidsplassen til<br />
deltakerne. I disse tilfellene er imidlertid muligheten<br />
for å kontrollere eksponeringen for EMF og ulike andre<br />
relevante forhold mer begrenset enn i et laboratorium.<br />
4.3.4 Epidemiologiske studier<br />
Epidemiologiske studier (befolkningsstudier) brukes<br />
for å avdekke sammenhenger mellom påvirkning og<br />
sykdom. Dette er observasjonsstudier hvor deltakerne<br />
observeres, i motsetning til et laboratorieeksperiment<br />
der undersøkeren – i tillegg til å observere deltakerne<br />
– definerer forsøksbetingelsene. Prinsippet er at man<br />
følger en gruppe mennesker over tid, og beregner<br />
om individer som er utsatt for en eller flere miljøpåvirkninger<br />
oftere har en spesiell sykdom (f.eks. hjernesvulst)<br />
enn individer i gruppen som ikke er utsatt for<br />
de samme miljøpåvirkningene. På denne måten kan<br />
man identifisere risikofaktorer, men man kan oftest<br />
ikke konkludere helt sikkert om årsaker eller årsaksmekanismer.<br />
Epidemiologiske studier er spesielt betydningsfulle<br />
og relevante når det gjelder å undersøke mulige<br />
effekter av kjemikalier, mat, miljø, arbeid og livsstil på<br />
menneskets helse (se kapittel 4.4.3). F.eks. klassifiserer<br />
WHO kjemikalier som sikkert ”kreftfremkallende for<br />
mennesker” (i klasse I) bare dersom det finnes gode<br />
epidemiologiske studier. Epidemiologiske studier er<br />
derfor viet spesiell oppmerksomhet i denne teksten.<br />
4.3.4.1 Forskjellige typer studier<br />
Epidemiologiske studier kan gjennomføres med<br />
ulike metoder. Det er tre hovedtyper av befolkningsundersøkelser:<br />
kohortstudier, kasus-kontrollstudier og<br />
tverrsnittsstudier. De to førstnevnte benyttes oftest når<br />
hensikten er å avdekke årsaksforhold til sykdom.<br />
I kohortstudier defineres en gruppe personer som ikke<br />
har den studerte sykdommen ved studiestart. Befolkningsgruppen<br />
(kohorten) følges ofte over lang tid. I<br />
oppfølgingen klarlegges det hvilke miljøforhold og<br />
andre risikofaktorer de enkelte deltakerne er utsatt for<br />
og hvem som får sykdommen.<br />
I kasus-kontrollstudier identifiseres en gruppe pasienter<br />
med sykdommen, og i tillegg en kontrollgruppe.<br />
Kontrollgruppen gir informasjon om hvordan eksponeringen<br />
er i befolkningen som sykdomstilfellene er<br />
oppstått i. Eksponeringen i sykdomsgruppen blir så<br />
Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet 73
Change language