rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
ved anvendelser innen medisinsk behandling og diagnostikk<br />
er spesielt regulert og oppfattes som å ligge<br />
utenfor mandatet. Yrkeseksponering er derfor bare gitt<br />
en kort omtale.<br />
5.2.1 Litteraturgrunnlaget<br />
Forskningsfinansiering<br />
Forskning og utprøving av kjemikalier som<br />
krever godkjenning for bruk, plantevernmidler,<br />
tilsetningsstoffer til mat og legemidler, er omtrent<br />
alltid betalt av industrien som står bak utvikling<br />
og salg. Myndighetenes oppgave er – ved hjelp<br />
av fageksperter - å beskrive hvordan testing av<br />
kjemikalier, legemidler osv. skal gjennomføres og å<br />
gjennomgå testresultatene kritisk.<br />
På samme måte kunne man ha krevd av f.eks.<br />
mobiltelefonindustrien at de selv skulle bekoste<br />
forskning for å undersøke helsefare. Samfunnet<br />
har imidlertid ikke pålagt denne industrien et<br />
dokumentasjonsansvar for at bruk av RF-felt er<br />
helsemessig trygg.<br />
Van Nierop og medarbeidere (van Nierop et al.<br />
2010) gjennomførte en analyse av eksperimentelle<br />
forskningsprosjekter som har studert mulige<br />
helseeffekter av mobiltelefonbruk, og om resultatene<br />
fra prosjektene bar preg av hvordan de hadde vært<br />
finansiert. Dette er en oppdatering av en tidligere<br />
studie fra 2007 (Huss et al. 2007). Til sammen 134<br />
studier ble vurdert. Av disse var 21 helt og holdent<br />
finansiert av telekommunikasjons industrien, 44 studier<br />
var finansiert av offentlige institusjoner eller stiftelser,<br />
28 hadde blandet finansiering (inkludert industri),<br />
mens for 41 studier var finansieringen ikke angitt. Det<br />
viste seg at studiene som bare hadde finansiering fra<br />
industrien var mindre tilbøyelige til å finne en statistisk<br />
signifikant effekt av eksponering, sammenliknet med<br />
studiene som var offentlig finansiert. Studiene som<br />
hadde blandet finansiering (både offentlig og industri)<br />
var noe mer tilbøyelige å <strong>rapport</strong>ere en signifikant<br />
effekt av eksponering sammenliknet med studier som<br />
bare hadde offentlig finansiering, mens studiene som<br />
ikke hadde oppgitt noen finansieringskilde, betydelig<br />
oftere <strong>rapport</strong>erte en effekt. Forfatterne bemerket<br />
også at studier med blandet finansiering hadde<br />
høyest kvalitet (adekvat randomisering, blindning<br />
av studiedeltakere og forskere, eksponeringsmetode<br />
inklusive måling av SAR, og statistisk metodikk med<br />
kontroll av confounding (effektforveksling)), mens<br />
kvaliteten var lavest i studier som ikke <strong>rapport</strong>erte<br />
om noen finansieringskilde. Forfatterne av analysen<br />
anbefaler derfor at man bør ta finansieringskilden i<br />
betraktning når man vurderer studier av helseeffekter<br />
av RF-felt.<br />
Ekspertgruppen har først og fremst vurdert det<br />
vitenskapelige innholdet i publiserte studier<br />
(design, metoder og tolkning av resultater) som<br />
kvalitetskriterium, og vi har ikke systematisk vurdert<br />
finansiering. Ved offentlig finansiert forskning<br />
er det vanlig å forutsette at sponsorer (f.eks.<br />
mobiltelefonindustri) ikke skal kunne ha noen<br />
innvirkning på forskningsprosjektet. Kun 16% av<br />
studiene som van Nierop og medarbeidere (van Nierop<br />
et al. 2010) analyserte, var finansiert utelukkende<br />
av telekommunikasjonsindustrien. Det betyr at<br />
størstedelen (54% av utvalget) hadde blandet eller<br />
offentlig finansiering, og 30% hadde ikke angitt<br />
finansieringskilde, hvilket igjen betyr at skjevheten i<br />
resultater som kan skyldes finansiering bare utgjør en<br />
mindre del av den samlete forskningen.<br />
Publiseringsskjevhet<br />
Et annet viktig forhold kan påvirke publiserte<br />
studier i motsatt retning: såkalt publikasjonsbias<br />
- publikasjonsskjevhet. Forskere har dessverre en<br />
tilbøyelighet til å la resultater bli ”liggende i skuffen”<br />
dersom det i studien ikke påvises noen effekt,<br />
sammenliknet med resultater som viser tydelige<br />
effekter, som oftere blir publisert. Det er en kjent<br />
sak at studier som ikke finner noen effekter ofte<br />
ikke aksepteres av vitenskapelige tidsskrifter og er<br />
vanskeligere å få publisert enn de som viser effekter.<br />
Det er derfor rimelig å anta at en del studier uten<br />
effekter aldri vil bli tilgjengelige.<br />
En engelsk gruppe (Easterbrook et al. 1991) undersøkte<br />
487 forskningsprosjekter som var godkjent av den<br />
forskningsetiske komiteen i Oxford, for perioden<br />
1984-87. I mai 1990 var 285 av studiene analysert, og<br />
52% av dem var publisert. Studier som viste statistisk<br />
signifikante resultater, var oftere publisert enn de som<br />
ikke viste noen forskjell mellom gruppene som ble<br />
studert (OR = 2,32; CI 1,25 – 4,28). Førstnevnte studier<br />
førte også oftere til et større antall publikasjoner og<br />
presentasjoner, og de var oftere i tidsskrifter med<br />
høy impakt-faktor (tidsskrifter med høy prestisje/høy<br />
kvalitet). Forskeren selv vurderte også slike studier<br />
som mer betydningsfulle. Publikasjonsskjevheten<br />
var større for observasjons- og laboratorie studier<br />
enn for randomiserte kliniske studier. Easterbrook<br />
og medarbeidere påpeker at publiserte data må<br />
sammenfattes med forsiktighet, spesielt når det<br />
gjelder observasjonsstudier.<br />
5.2.2 Eksponeringskarakteriseringen<br />
Det foreligger gode måledata for aktuell eksponering<br />
for RF-felt i forbindelse med kringkastingssendere,<br />
basestasjoner for mobiltelefoni og terminaler for<br />
trådløse nettverk, både for den generelle befolkningen<br />
134 Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet
Change language