rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
i fore komsten i andre områder av hjernen, og dette<br />
reflekterer sannsynligvis endringer som følge av bedre<br />
diagnostiske metoder som MR, eller en endring i<br />
kodingspraksis. Man fant blant annet at insidensen var<br />
gått ned for multiple lokalisasjoner.<br />
En insidensstudie av Lehrer og medarbeidere fant en<br />
korrelasjon mellom forekomst av hjernesvulst i ulike<br />
delstater i USA, og antall mobilabonnementer (Lehrer<br />
et al. 2011a). Forfatterne har imidlertid brukt en helt<br />
utilstrekkelig metode for analyse. Studien bidrar ikke<br />
med nyttig informasjon. Metodiske feil i studien er<br />
omtalt i detalj i en kommentar av Boniol og medarbeidere,<br />
som argumenterer for at analysen til Lehrer<br />
ikke er basert på standardiserte insidensrater, dvs<br />
ikke justert for alderssammensetningen av befolkningen.<br />
Lehrer viser dermed i hovedsak at både antall<br />
mobil telefonabonnement og antall hjernesvulster er<br />
korrelert til befolkningsstørrelsen – hvilket jo er trivielt<br />
(Boniol et al. 2011). Lehrer har besvart kritikken, men<br />
ikke med overbevisende fakta (Lehrer et al. 2011b).<br />
Flere av insidensstudiene viser også tidstrender for<br />
hjernesvulst blant barn og ungdom under 20 år (de<br />
Vocht et al. 2011; Dobes et al. 2011; Inskip et al. 2010).<br />
I tillegg har to publikasjoner fokusert på insidensen<br />
i aldersgruppen 5-19 år, en fra Sverige for perioden<br />
til og med 2008 (Aydin et al. 2011), og den andre for<br />
USA til og med 2007 (Boice, Jr. og Tarone 2011). Ingen<br />
av studiene fant at forekomsten av hjernesvulst blant<br />
barn og ungdom hadde økt siden mobiltelefonen ble<br />
introdusert.<br />
Larjavaara og medarbeidere studerte insidensen av<br />
akustikusnevrinom i Norden (Larjavaara et al. 2011a).<br />
Det ble funnet at insidensen varierer mellom landene,<br />
muligens på grunn av ulik praksis vedrørende registrering<br />
av akustikusnevrinom, eller på grunn av reelle<br />
forskjeller mellom landene. Akustikusnevrinom er<br />
en godartet svulst som vanligvis vokser sakte, og<br />
den vanligste initialbehandlingen er å “vente og se.”<br />
Ofte registreres svulsten i kreftregistreret først når<br />
det er gjennomført en operasjon, slik at det er mulig<br />
å bekrefte svulsttypen histopatologisk. Dette betyr<br />
at mange tilfeller av denne svulsten ikke registreres<br />
i det hele tatt. Larjavaara og medarbeidere fant at<br />
forekomsten av akustikusnevrinom økte noe mellom<br />
1987 og slutten av 1990-tallet, og at forekomsten har<br />
stabilisert seg eller gått ned etter 2000. Totalt over<br />
perioden 1987-2007 fant man en økning i forekomsten<br />
på 3%, noe som er betydelig lavere enn man kunne<br />
forvente dersom økningen <strong>rapport</strong>ert i noen av kasuskontrollstudiene<br />
var sann, dvs. forårsaket av RF-felt fra<br />
mobiltelefoner.<br />
Det er blitt argumentert med at mobiltelefoner har<br />
eksistert i for kort tid til at en økning i risiko kan påvises<br />
i kreftstatistikk (Hardell et al. 2010b; Sim og Richardson<br />
2011). Det er utført tre studier av denne typen, to i<br />
Norden og en i California. Deltour og medarbeidere<br />
beregnet sannsynligheten for at risikoøkning av den<br />
størrelsen som er <strong>rapport</strong>ert i noen kasus-kontrollstudier,<br />
vil gi en betydelig økning i gliominsidensen<br />
i Norden (Deltour et al. <strong>2012</strong>). Det ble funnet at det<br />
var 100% sannsynlig at man i forekomst-trend ville<br />
oppdage en relativ risiko på 2,0 med en induksjontid<br />
på opptil 15 år, en relativ risiko på 1,5 med opptil 10<br />
års induksjonstid, og en relativ risiko på 1,2 med opptil<br />
5 års induksjon. Sannsynligheten for å observere en<br />
økning i forekomsten dersom risikoen var begrenset til<br />
personer med omfattende mobiltelefonbruk, tilsvarende<br />
det kumulative antall timer som indikerte en økt<br />
risiko i Interphone-studien (≥ 1640 timer), var 100%<br />
med en relativ risiko på 2,0 med opptil 5 år induksjon,<br />
og 98% ved en relativ risiko på 1,5. Dette betyr<br />
at alle økninger i risiko – observert i kasus-kontrollstudier<br />
av mobiltelefonbruk og gliom - med 98-100%<br />
sannsynlighet ville ha resultert i en observerbar økning<br />
i forekomst av gliom i de nordiske landene. Deltour<br />
og kolleger har også i tidligere korrespondanse vist<br />
at risikoestimater på ca dobbelt så stor risiko eller<br />
mer etter 10 år mobiltelefonbruk, ville ha ført til en<br />
påviselig økning i gliominsidens i kreftregistrene så<br />
tidlig som i 2003 (Deltour et al. 2010). I insidensstudier<br />
ble det imidlertid ikke funnet noen indikasjon på økt<br />
insidens over tid, i de relevante aldersgruppene siden<br />
mobiltelefonen ble introdusert, av ondartede hjernesvulster<br />
eller spesifikt gliom.<br />
Helt nylig er det publisert en amerikansk analyse av<br />
samme type (for California) og med samme konklusjon<br />
som den til Deltour og medarbeidere (Little et al.<br />
<strong>2012</strong>). Little og medarbeidere konkluderer med at IARCs<br />
vurdering av økt gliom-risiko basert på svenske studier<br />
(Hardell et al. 2011a) ikke er forenlig med insidensrater i<br />
et kreftregister i California. Derimot er de amerikanske<br />
befolkningsdataene mer i samsvar med kreftrisikoen som<br />
ble <strong>rapport</strong>ert i Interphone-studien (INTERPHONE 2010).<br />
Konklusjoner – insidensstudier<br />
Studier av utviklingen av forekomsten over tid av<br />
ondartede hjernesvulster, eller spesifikt gliom, har ikke<br />
funnet noen indikasjon på økt sykdomsforekomst i de<br />
aldersgrupper der bruk av mobiltelefon har vært vanlig<br />
siden mobiltelefonen ble introdusert. Økningen i risiko<br />
som har blitt <strong>rapport</strong>ert i noen kasus-kontrollstudier<br />
er ikke forenlig med de observerte insidenstrendene.<br />
Dersom økningen i risiko er begrenset til en svært<br />
liten del av befolkningen eller til en sjelden type<br />
hjernesvulst, er det mindre sannsynlig at et økt antall<br />
94 Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet