rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Sammendrag<br />
Nivå 2: «Forsiktig unngåelse (prudent avoidance).» Internasjonalt brukes prinsippet «prudent<br />
avoidance». Vi har ikke noen god norsk betegnelse på dette begrepet, men det kan oversettes<br />
med ”forsiktig unngåelse”. Prinsippet forstås som noe sterkere enn den generelle varsomheten<br />
som er angitt i nivå 1.<br />
Nivå 3: “Føre-var-prinsippet” er et forvaltningsprinsipp som benyttes når det foreligger<br />
betydelige vitenskapelige usikkerheter, samtidig som det finnes skadescenarier (hhv. modeller)<br />
som er basert på plausibel vitenskapelig kunnskap. Den potensielle skaden er alvorlig eller<br />
muligens irreversibel. Fordi bruk av føre-var-prinsippet kan ha betydelige samfunnsmessige<br />
implikasjoner som økonomiske og andre ulemper, er det enighet om at det bør stilles krav til<br />
begrunnelse for når prinsippet skal tas i bruk.<br />
1.6.2 Opplevelse av risiko<br />
En rekke faktorer som er knyttet til hvordan risikoen oppleves, vil kunne øke eller redusere folks<br />
opplevelse av risiko for mulige negative helseeffekter etter miljøeksponering. Dette gjelder<br />
også EMF. Flertallet av befolkningen synes å være lite eller moderat bekymret for negative<br />
helseeffekter som følge av eksponering for RF/EMF. Imidlertid er det et ikke ubetydelig<br />
mindretall som i varierende grad er bekymret for og/eller mener at de har fått helseplager<br />
på grunn av slik eksponering. Denne bekymringen samsvarer ikke med resultatet av<br />
risikovurderingen som er beskrevet i del I i denne <strong>rapport</strong>en.<br />
Hvorvidt det skal settes i verk en forsiktighetsstrategi er knyttet til risikoens alvorlighetsgrad<br />
og til usikkerhet i grunnlaget for risikovurderingen. Tiltak for å redusere befolkningens<br />
eksponering for RF-felt ytterligere bør ikke iverksettes med mindre det er vitenskapelig<br />
grunnlag for å anta at den aktuelle eksponeringen kan være helseskadelig. Det er relativt godt<br />
underbygd at bruk av visse typer forsiktighetstiltak som ikke er begrunnet i en risikovurdering,<br />
ikke reduserer befolkningens bekymring for negative helseeffekter. I noen tilfeller kan slike<br />
tiltak øke bekymringen. God risikokommunikasjon vurderes som et nyttig redskap i dialogen<br />
mellom myndigheter og allmennhet. Denne bør være åpen, tydelig, og gi grunnlag for god<br />
forståelse av risikoen og av grunnlaget for gjennomføring av tiltak.<br />
1.7 Internasjonal forvaltningspraksis og strategier (kapittel 9)<br />
Kapittel 9 gir en kort oversikt over internasjonale organisasjoners arbeid og anbefalinger.<br />
Det gis også en kort gjennomgang av forvaltningspraksis og strategier i ulike deler av verden<br />
med vekt på land det er naturlig å sammenlikne seg med. I de fleste industriland er det de<br />
siste årene etablert organisasjoner og ekspertkomiteer som har som oppgave å vurdere<br />
forskning på området og/eller komme med anbefalinger til myndighetene. Dette gjelder<br />
både grenseverdier og andre forvaltningstiltak. De siste årene har også flere andre nasjonale<br />
og internasjonale institusjoner utarbeidet og publisert <strong>rapport</strong>er på området, enten på<br />
eget initiativ eller på bestilling fra internasjonale organisasjoner eller sentrale myndigheter.<br />
Disse omfatter blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og ICNIRP. ICNIRP anbefaler<br />
retningslinjer for eksponeringsgrenser for ikke-ioniserende stråling, basert på omfattende og<br />
kontinuerlig forskning på helseeffekter ved eksponering for slik stråling. ICNIRPs retningslinjer<br />
brukes i mer enn 80 land. ICNIRP samarbeider med WHO. WHO utvikler sine råd på uavhengig<br />
grunnlag.<br />
24 Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet