rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

slik ubalanse kan ha sammenheng med stresspåvirkning
(stressorer). Videre påpeker Johansson og
med arbeidere at denne formen for ubalanse i det
autonome nervesystemet kan være en forklaring på
symptomer hos personer med helseplager tilskrevet
EMF. I tråd med dette tyder oppfølgingsstudier på
at stresspåvirkning og psykososiale forhold er blant
risikofaktorene for å ha eller få helseplager tilskrevet
EMF eller andre miljøfaktorer (Bergqvist og Wahlberg
1994; Stenberg et al. 1995; Eriksson et al. 1997; Eek et
al. 2010). Indikasjoner på ubalanse i det autonome
nervesystemet gjelder også personer som relaterer
helseplager til kjemiske stoffer eller som har det som
betegnes som “medisinsk uforklarte plager” (Aggarwal
et al. 1994; Clauw og Chrousos 1997; Freeman og
Komaroff 1997; Tougas 2000).
6.4.3 Mistillit til myndighetene
I Sverige har man diskutert generell mistillit til
myndighetene og til den informasjonen myndigheter
og forskere gir om årsaker til helseplager. Slik
mistillit kan ha en vesentlig betydning for at det
oppstår nye tilfeller av helseplager tilskrevet miljøfaktorer,
og for at pasienter fortsetter å ha symptomer
med tilstanden ”helseplager tilskrevet miljøfaktore”
(Per-Olof Östergren, foredrag ved konferanse i Örebro i
Sverige, 14-15. mars 2000, Yrkes- och miljömedicinska
kliniken, Regionsjukhuset. side 10-20). Spørsmålet
er om dette ytterligere kan forverre kronisk stressaktivering
og dermed også helseplagene. Plagene
tolkes som symptomer på sykdom som kan tilskrives
miljøfaktorer, f.eks. amalgamfyllinger, lukt eller EMF.
Det betyr at den som rammes av f.eks. hjertebank og
hodepine på grunn av slik stressaktivering, kan tolke
dette som en helseplage forårsaket av miljøet. For
videre omtale se kapittel 6.4.4 Symptomforsterkning
og fortolkning. Situasjon blir ytterligere forverret når
vitenskapelige studier ikke bekrefter at de utpekte
miljøfaktorene er årsak til helseplagene. Forskjellen
mellom forskere og beslutningstakere på den ene
siden og de rammede på den andre når det gjelder
synet på årsaker til helseplagene, fører til motsetninger
og kontroverser der mangelen på tillit er påtagende.
Grundig risikovurder ing og adekvat håndtering som
vanligvis skaper tillit til at myndighetene har handlet
for å beskytte befolkningen eller arbeidstakere, kan
ved slik manglende tillit få motsatt effekt. Det vil kunne
bli en forsterket følelse av at beslutningstakerne ikke
er lydhøre for og ikke opptrer ut fra erfaringene og
ønskene til de rammede. Motsetningene øker, og
debatten polariseres ytterligere. For myndighetene kan
det dermed bli krevende å håndtere slike situasjoner.
6.4.4 Symptomforsterking og fortolkning
Forskning på befolkningen generelt viser at vår
oppfatning av kroppslige signaler og kroppens tilstand
i stor grad påvirkes av hvordan vi tolker signalene.
Avhengig av vår forventning kan ett og samme signal
eller kroppslige tilstand oppfattes som behagelig eller
ubehagelig. Tolkningen av slike signaler påvirkes blant
annet av hvilken informasjon vi får og vår holdning
til dem. Symptomer og andre kroppslige signaler
kan forsterkes og oppfattes som mer ubehagelige
dersom vi tror at de ikke kan kureres og/eller dersom vi
stadig er oppmerksomme på dem (Pennebaker 1982).
Å reagere på kroppslige symptomer og plager som
en oppfatter som mulige tegn på sykdom eller farlig
miljøeksponering, er en helt naturlig reaksjonsmåte
som har sammenheng med vårt overlevelsesinstinkt.
Noen personer har i større grad enn andre en tendens
til å fokusere på kroppslige følelser og symptomer,
samt å tolke dem som tegn på sykdom. Dersom
symptomer oppleves kraftigere, kan dette føre til at en
tro på antatte årsaker forsterkes, og dette kan i sin tur
øke oppmerksomheten på symptomene. Symptomer
kan til og med tolkes som tegn på at man er utsatt for
en skadelig påvirkning, f.eks. en miljøfaktor som man
bør være oppmerksom på og eventuelt unngå. Dette
kan gjøre en ytterligere oppmerksom på kroppslige
reaksjoner. Vi vil dessuten i større grad legge merke til
symptomer og sammenhenger som passer med vår
oppfatning om sykdom og årsak, mens vi tenderer til
å ignorere det som ikke passer inn. Slik kan det oppstå
selvbekreftende spiraler mellom symptomer, tolkning
av disse og antatt årsak. Dette kan i noen tilfeller føre
til kroniske helseplager (Abba et al. 2004; Barsky og
Borus 1999; Hausteiner et al. 2007; Pennebaker 1982).
Slike forhold kan belyses med et eksempel. De fleste
opplever fra tid til annen kroppslig ubehag som f.eks.
vondt i hodet, lette magesmerter, hjertebank og/eller
slitenhet. Hvis vi har hørt at eksponeringen fra mobiltelefoner
kan gi helseplager, kan det være nærliggende å
ha størst oppmerksomhet mot symptomet hodepine,
siden hodet eksponeres mest ved mobiltelefonbruk.
Dessuten vil vi ubevisst kunne legge merke til plagene
i forbindelse med bruk av mobiltelefon, men ”glemme”
de samme plagene når de opptrer i andre sammenhenger.
Dette kan føre til at vår tolkning blir “bekreftet”,
altså at “mobilen gjør meg syk”.
I en epidemiologisk studie fra Sveits (Roosli et al. 2010b)
viste det seg at personer med helseplager tilskrevet
EMF oftere enn andre trodde at de var mer eksponert
for RF-felt enn det gjennomsnittsbefolkningen i Sveits
er. Da den virkelige eksponeringen for RF-felt ble
beregnet for hver enkelt person, viste det seg at de
med helseplager tilskrevet EMF ikke var mer eksponert
enn deltakere uten slike helseplager.
142 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet