30.07.2013 Views

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

inn etter eventuell diagnose. Eksponeringsangivelsene<br />

kan i slike studier være påvirket av sykdomsstatus og<br />

føre til falske eller tilsynelatende sammenhenger, mens<br />

det i virkeligheten egentlig ikke er noen sammenheng<br />

(<strong>rapport</strong>eringsskjevhet/«recall bias»). Det er<br />

rimelig å anta at den etter hvert økende og omfattende<br />

bruken av mobiltelefon ville ha ført til økende<br />

kreftforekomst (insidens) over tid, dersom slik bruk var<br />

kreftfremkallende. Ved bruk av kreftregistre har det<br />

i såkalte insidensstudier vært gjennomført undersøkelser<br />

av forandringer i forekomsten av de mistenkte<br />

kreftformene siden mobiltelefoni ble introdusert.<br />

En samlet vurdering må ta hensyn til resultatene fra<br />

alle typer studier, dvs både kohortstudier, kasuskontrollstudier<br />

og insidensstudier. Med unntak av noen<br />

kasus-kontrollstudier <strong>rapport</strong>erer de fleste kasuskontrollstudiene<br />

og kortstudien ingen økt risiko for<br />

kreft. Resultatene fra insidensstudiene gir ingen holdepunkter<br />

for økende forekomst av disse kreftformene<br />

over tid.<br />

Ekspertgruppens vurdering er:<br />

• Det er ikke holdepunkter for at inntil om lag<br />

15 års RF-eksponering fra mobiltelefon gir økt<br />

risiko for hjernesvulst hos voksne. Risikoøkningene<br />

som <strong>rapport</strong>eres i noen av kasus-kontroll studiene<br />

er ikke forenlige med resultater fra studier av<br />

tidstrender basert på kreftregisterdata. Dersom<br />

det skulle være en økt risiko blant en liten gruppe<br />

storforbrukere, vil den ikke kunne påvises i studier<br />

av insidensdata.<br />

• Tilgjengelige data tyder ikke på noen sammenheng<br />

mellom RF-felt fra mobiltelefon og hurtigvoksende<br />

svulster, herunder gliomer i hjernen<br />

med kort induksjonstid.<br />

• Studier av utviklingen av forekomsten over tid<br />

av ondartede hjernesvulster, eller spesifikt gliom,<br />

viser ingen indikasjon på økt sykdomsforekomst<br />

i de aldersgrupper der bruk av mobiltelefon er<br />

vanlig forekommende<br />

• For svulster som vokser langsomt, herunder<br />

meningeom og akustikusnevrinom, er det for<br />

tidlig å utelukke muligheten for at det kan være<br />

en sammenheng med eksponering fra RF-felt fra<br />

mobiltelefon fordi tidsrommet for bruk av mobiltelefoner<br />

fortsatt er for kort, selv om tilgjengelige<br />

data så langt ikke tyder på økt risiko.<br />

• Tilgjengelige epidemiologiske kohort- og kasuskontrollstudier<br />

gir ingen informasjon om en<br />

eventuell effekt etter lang induksjonstid. Den<br />

lengste induksjonstiden som er studert er 13 år, og<br />

ingen deltakere hadde brukt mobiltelefon i mer<br />

enn 20 år da studiene ble gjennomført.<br />

• For leukemi, lymfom, spyttkjertelsvulst og andre<br />

svulster har man ikke nok data til å kunne trekke<br />

konklusjoner, men tilgjenglige studier tyder ikke<br />

på økt risiko.<br />

• Studien som har undersøkt eksponering for RF-felt<br />

fra mobiltelefon og mulig risiko for hjernesvulst<br />

blant barn og unge, gir ikke støtte for at det er en<br />

sammenheng, men en mindre risikoøkning kan<br />

ikke utelukkes som følge av begrenset statistisk<br />

styrke i studien.<br />

• Flere registerbaserte studier av utvikling av<br />

forekomst av hjernesvulst over tid blant barn og<br />

ungdom er tilgjengelige. De viser ingen indikasjon<br />

på økt sykdomsforekomst i disse gruppene etter at<br />

mobiltelefonen ble introdusert.<br />

• Eksponeringen fra basestasjoner og radio- og<br />

TV-sendere er betydelig lavere enn ved bruk av<br />

mobiltelefon, og tilgjengelige data tyder ikke på at<br />

så lav eksponering har noen effekt på kreftrisiko.<br />

• Det er også gjennomført en rekke studier av kreft<br />

hos dyr, og man har studert relevante mekanismer<br />

i mikroorganismer og celler. Samlet sett gir de<br />

ytterligere holdepunkter for at eksponering for<br />

svake RF-felt ikke fører til kreft.<br />

• Nye kasus-kontroll-studier vil, som følge av spesifikke<br />

metodeproblemer, bare bidra med begrenset<br />

ny informasjon. Insidensen av hjernesvulster bør<br />

derfor følges i de befolknings baserte kreftregistrene<br />

som har data av høy kvalitet, selv om man<br />

så langt ikke har observert noen økende trend<br />

av slike svulster, hverken blant barn, unge eller<br />

voksne.<br />

4.12.2.2 Effekter på reproduksjonshelse<br />

(forplantning)<br />

Effekt på sædkvalitet/infertilitet<br />

Det er vel kjent at eksponering for RF-felt med nivå<br />

som gir termiske effekter kan skade sædceller. Det er<br />

gjennomført flere studier av sædprøver fra mennesker<br />

og dyr for å undersøke mulige ikke-termiske effekter av<br />

RF-eksponering på sædceller. Siden sædceller er særlig<br />

ømfintlige for oppvarming forårsaket av RF-felt, er det<br />

viktig at det er god kontroll på eksponeringen under<br />

forsøkene. De fleste studiene har for dårlig kvalitet,<br />

særlig med tanke på kontroll av eksponeringen, til at<br />

det kan trekkes noen konklusjon fra dem.<br />

Noen nyere eksperimentelle studier har metodisk høy<br />

kvalitet og god kontroll av eksponeringen. Resultatene<br />

av disse studiene er ikke konsistente:<br />

• Flere nye gode studier av sædkvalitet etter svak<br />

RF-eksponering av dyr viste ingen effekt. Andre<br />

og utilstrekkelige studier kan ikke tillegges vekt,<br />

spesielt pga manglende eksponeringskontroll.<br />

Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet 129

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!