rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

iverksatte blant annet en lang rekke tiltak som også
inkluderte reduksjon av eksponering for EMF. De som
deltok opplevde bedringer. Dessuten ble antall nye
tilfeller av personer med symptomer tilskrevet EMF
redusert (Sandell et al. 1993). I bedriften Telia forsøkte
man å redusere helseplager tilskrevet EMF ved å
redusere summen av eksisterende arbeidsbelastninger
for hver enkelt person. Intervju og legeundersøkelser
inngikk sammen med utredning av arbeidsmiljøet og
tiltak for å bedre dette. Så langt det fremkommer av
den kortfattede rapporten (Johansson 1993) inngikk
ikke reduksjon av eksponering for EMF. Av de 221
som deltok, ble omtrent 60% symptomfrie og kunne
arbeide ved sin normale arbeidsplass og med normalt
utstyr inklusive dataskjerm, mens omtrent 30% ble
merkbart bedre. Hos 37 personer ble det ikke funnet
bedring (Johansson 1993; Liden et al. 1996).
Vinteren 2007-2008 gjennomførte Foreningen for
el-overfølsomme (FELO) i Norge en spørre under søkelse
blant medlemmer for å kartlegge ulike forhold, blant
annet hvilke tiltak som var blitt gjort for å redusere
symptomene (Solberg og Tilset 2010). Av de spurte
svarte 184 (51% av medlemmene), og disse hadde i
snitt vært “el-overfølsomme” i 11 år. Tiltaket som ble
rapport å fungere best, og som nesten alle mente
hjalp, var å redusere eksponeringen for EMF. Mange
hadde også flyttet for å unngå eksponering i boligen.
Studiene over gir ingen entydig konklusjon om den
objektive og langsiktige nytten av tiltak som innebærer
å redusere eksponeringen for EMF for å redusere
helseplager tilskrevet EMF. En del personer opplevde
likevel at de blir bedre. Det er ikke mulig å si i hvor stor
grad en forventning om bedring har hatt betydning.
Placeboeffekter (se kap 6.4) er godt dokumentert i
andre sammenhenger (Benedetti et al. 2005). Andre
forhold som ikke har vært registrert eller omtalt i de
enkelte studiene, kan også ha bidratt positivt. Dersom
en person opplever å bli bedre etter at EMF-eksponeringen
er redusert, kan det oppleves som en bekreftelse
på at EMF har betydning. Om det ikke hjelper,
eller bare hjelper i liten grad, kan det tolkes som om
det ikke var tilstrekkelig reduksjon av eksponeringen.
Dette kan motivere for ytterligere tiltak. I rapporten
fra FELO (Solberg og Tilset 2010), opplyses det at en
stor andel hadde flyttet på grunn av eksponering
fra kilder i eller utenfor huset. I gjennomsnitt hadde
de flyttet 2,1 ganger og én hadde flyttet 10 ganger.
Det fremkommer også av rapporten at flyttingen er
“en stor ekstrabelastning – både på det økonomiske,
praktiske og mentale plan” og at det rammer både den
“el-overfølsomme” og familien. Det er altså rimelig at
også sosiale og økonomiske konsekvenser av å iverksette
tiltak for å unngå eksponering må tas i betraktning.
Det kan følgelig se ut til at mange med helseplager
tilskrevet EMF opplever å bli bedre etter at det har vært
gjennomført ulike fysiske og psykososiale endringer.
Imidlertid er det heller ikke her mulig å si noe sikkert
om hvilke tiltak eller forhold som har vært utslagsgivende
for bedringen. Siden personer med helseplager
tilskrevet EMF er en inhomogen gruppe (se kapittel
6.4), er det rimeligvis slik at disse kan oppleve hjelp av
tiltak ulikt.
På grunnlag av en litteraturgjennomgang og en
spørreundersøkelse konkluderte en europeisk ekspertgruppe
(Bergqvist og Vogel 1997) med at tiltak for å
redusere felt ikke kan begrunnes med ”fenomenet
el-overfølsomhet”. Gruppen diskuterer likevel mulige
fordeler og ulemper ved å gjennomføre tiltak, og
anbefaler at eventuelle tiltak må vurderes i hvert enkelt
tilfelle.
Avslutningsvis er det grunn til å presisere at ulike
personer kan ha ulike årsaker til sine helseplager, og
derfor vil også tiltak virke forskjellig på ulike personer.
Flere studier som rapporterer om positiv effekt av tiltak
for å redusere eksponering for EMF, er ikke utført på en
slik måte at en kan trekkes konklusjoner om slik reduksjon
har hatt effekt. Vitenskapelige studier viser når de
gjøres dobbelt blindt, at det ikke hjelper å redusere
eksponeringen for elektromagnetiske felt. Fysisk
årsakssammenheng mellom EMF-eksponering og
helseplager faller dermed bort som begrunnelse for å
anbefale reduksjon eller unngåelse av eksponeringen.
6.7 medisinsk oppfølging og
intervensjoner
Medisinsk oppfølging omfatter pasientens møte med
helsevesenet og det konkrete medisinske tilbudet som
gis. I dette kapitlet har vi valgt å gjengi erfaringer blant
medlemmer av FELO og resultater fra vitenskapelige
undersøkelser. De vitenskapelige undersøkelsene er
begrenset til forsøk med ulike former for terapi. I tillegg
har vi valgt kort å omtale det medisinske tilbudet til
personer med helseplager tilskrevet miljøfaktorer og gi
anbefalinger om medisinske tilbud.
6.7.1 Spørreundersøkelse om medisinske
tilbud blant FELOs27 medlemmer
I spørreundersøkelsen blant FELOs medlemmer
(Solberg og Tilset 2010) deltok omlag halvparten av
medlemmene (184 personer), Halvparten av dem som
deltok rapporterte at de opplevde “at fastlegen ikke
hadde forståelse for problemstillinger i forbindelse med
27 Foreningen for el-overfølsomme
146 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet