rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

akterier og celler i kultur som analyseres for å måle
induserte mutasjoner og DNA-skader, og i celler
og vev fra dyr som er blitt eksponert. Finner man
endringer i DNA etter RF-eksponering, betyr ikke det
nødvendigvis at eksponeringen fører til kreft, men det
gir meget verdifull kunnskap om en mulig mekanisme,
som så benyttes sammen med annen informasjon for å
vurdere helsefare.
Eksponering av dyr og analyse av celler og vev gir
informasjon både om effekter på DNA og også om
mulige virkninger på promovering. Når man undersøker
effekter på DNA etter behandling av celler med
kjemikalier eller stråling, vil funn av skadelige effekter
vanligvis bli fulgt opp av studier med dyr. Det finnes
et omfattende forskningsmateriale for RF-felt med
dyr.
4.4.1.1 Endringer i DNA og kromosomstruktur
Oppsummering fra tidligere rapporter
ICNIRP (ICNIRP 2009a) refererer et stort antall studier
som tar for seg mulighet for DNA- og kromosomskader,
målt ved forskjellige teknikker. Fram til 2008
var det publisert minst 22 studier av DNA-skader i
pattedyrceller; av disse viste nærmere 20 studier ingen
effekt, mens temperaturøkning kunne forklare effekter
som ble observert i et par studier. ICNIRP omtaler også
noen studier av Hugo Rüdiger og medarbeidere (Diem
et al. 2005; Schwarz et al. 2008). Disse viste DNA-skader
i cellekulturer eksponert for svake RF-felt, målt ved den
såkalte kometmetoden. Disse arbeidene er imidlertid
blitt sterkt kritisert, og ICNIRP omtaler dem som meget
usikre. (Det er også flere andre EMF/genotoksitetsstudier
fra samme forskningsgruppe (Winker et al. 2005;
Ivancsits et al. 2005; Pilger et al. 2004). Kritikken skyldes
flere forhold ved resultatene, som påpekt av Alexander
Lerchl og medarbeidere (Lerchl 2009; Lerchl 2010; Lerchl
og Wilhelm 2010): 1) Resultater fra kometanalyser
viser meget lave variasjoner mellom eksperimentelle
paralleller – så lave at de er statistisk usannsynlige; 2)
en såkalt siste-siffer-analyse kan tyde på at rå-data er
manipulert; 3) eksponeringsutstyret som ble benyttet,
og som var utviklet i forbindelse med EU-prosjektet
REFLEX10 skulle sikre dobbelt-blind eksponering, men
utstyret hadde en mangel slik at laboratoriet antakelig
likevel var klar over hvilke prøver som ble eksponert.
Kritikken er imøtegått (Rudiger 2009a; Rudiger 2009b),
og publikasjonene er ikke blitt trukket tilbake av forfatterne.
Innvendingene mot statistikken i forsøkene er
imidlertid ikke blitt imøtegått. Alexander Lerchl er
leder for den tyske strålevernkommisjonen og er på sin
10 Risk evaluation of potential environmental hazards from low
energy electromagnetic field exposure using sensitive in vitro
methods; 2004. Final report, http://www.verum-foundation.de.
side blitt angrepet av REFLEX-medarbeiderne
blant annet ved at han har vært rådgiver for mobiltelefonindustrien.
Eksperimentene til Rüdiger og
medarbeidere ble gjentatt av Speit og medarbeidere
(Speit et al. 2007), med samme celletype og samme
eksperimentelle betingelser, men det ble da ikke
funnet noen økt nivå av DNA-skader i eksponerte
celler.
ICNIRP (ICNIRP 2009a) omtaler også 35 studier der
endepunktet var induksjon av såkalte mikrokjerner
eller endringer i kromosomstruktur; blant disse var det
et par som viste tegn til effekt av RF-felt.
ICNIRP diskuterer tidlige studier med dyr som er eksponert
for svake høyfrekvente felt. Arbeidene til Lai og Singh
(Lai og Singh 1995; Lai og Singh 1996; Lai og Singh 1997; Lai
og Singh 2004) viste DNA-skader i hjerneceller fra eksponerte
mus og fikk stor oppmerksomhet, men resultatene
er også blitt kritisert i ettertid. Resultatene har ikke latt
seg reprodusere. I de fleste dyrestudiene har man studert
effekter i somatiske celler, og det er få studier av effekter
på kjønnsceller (se for øvrig kapittel 4.5).
ICNIRP konkluderer med at det ikke finnes noen
overbevisende funn som viser genotoksiske effekter av
RF-felt i laboratoriedyr, spesielt dersom eksponeringen
ikke har ført til endringer i temperatur utover det som
er fysiologisk normalt.
EFHRAN (EFHRAN 2010b) omtaler en studie av Ziemann
(Ziemann et al. 2009) som analyserte mikrokjerner i
blodceller fra mus som var eksponert i 2 år, 5 dager i
uka, med GSM-900 eller GSM-1800 (SAR ≤ 4 W/kg). To
laboratorier analyserte blindt. Det ble ikke funnet noen
økning i mikrokjerner pga RF-eksponering. Dette er et
stort og godt gjennomført studie.
Det er samsvarende konklusjoner om genotoksisitet i
de internasjonale rapportene (ICNIRP 2009a; SCENIHR
2009; IEGEMF 2010; EFHRAN 2010b).
En oversiktsartikkel (Verschaeve et al. 2010) har
gjennomgått mer enn 120 publikasjoner om genotoksiske
effekter av RF-felt in vitro og in vivo, inkludert
flere typer endepunkter (blant annet mikrokjerner,
kromosomaberrasjoner, mutasjoner i somatiske celler
og DNA-skader målt ved kometmetoden). Studier
av dyr som både ble behandlet både med RF-felt og
med kjente arvestoffskadende stoffer er også inkludert.
Dette er en sammenfattet versjon av ICNIRPs
rapport (ICNIRP 2009a) (noen av forfatterne deltar eller
har deltatt i ICNIRP), men oversiktsartikkelen er også
oppdatert med flere nyere studier. Noen få av studiene
som Verschaeve og medarbeidere har vurdert, kan
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 77