rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

erne ble fulgt i årene 2008 og 2009 (Roosli et al.
2010a; Frei et al. 2012). Blant deltakerne var det 130
som beskrev seg selv som el-overfølsomme, og 108
som tilskrev symptomer til EMF uten at de betegnet
seg som el-overfølsomme. Eksponeringen for radiofrekvente
felt ble beregnet ved datasimuleringer, som
tok hensyn til eksponeringen fra faste fjernkilder som
radiosendere og mobiltelefonbasestasjoner, type
husvegger og vindusrammer, og hvor mye personen
oppholdt seg innendørs. Dessuten ble bruk av
mobiltelefoner og trådløse telefoner også inkludert i
analysene. De el-overfølsomme hadde generelt flere
helseplager enn de øvrige deltakerne, men det var
ingen tegn på at dette skyldes RF-eksponering. Denne
studien har høy kvalitet og er den eneste som har
bestemt eksponeringen for hver deltaker i en oppfølgingsstudie.
4.11.3.1 Samlet vurdering av nyere studier
Det er forholdsvis få nye studier. Tre av de nye studiene
viste ingen effekt av EMF (Kim et al. 2011; Wallace et al.
2010; Wallace et al. 2011; Roosli et al. 2010b). Den siste
av disse er den første oppfølgingsstudien som er gjort,
hvor individuell eksponering er beregnet (Roosli et al.
2010b; Frei et al. 2012). De effektene som ble funnet i
andre studier kan være et resultat av feilkilder (Havas
et al. 2010) og var tilsvarende dem som ble funnet
for kontrollgruppen (Lowden et al. 2011), eller førte
til færre rapporterte symptomer ved eksponering
(Nieto-Hernandez et al. 2011). Ingen av disse studiene
gir holdepunkter for at EMF er årsak til symptomene
hos gruppen av personer med helseplager tilskrevet
EMF. Det er ikke mulig å konkludere ut fra det omtalte
forsøket av McCarty og medarbeidere (McCarty et al.
2011). I en tidligere studie (Sjöberg og Hamnerius 1995)
anga en forsøksperson virkelige eksponeringer i større
grad enn det som var ventet ved ren tilfeldighet. Da
vedkommende ble testet på et senere tidspunkt, var
det ikke mulig å gjenta disse resultatene. Et annet
forhold som er verdt å merke seg, er at forsøkspersonene,
både i de sistnevnte og tidligere forsøk,
opplevde symptomer både med og uten EMF- eksponering.
4.11.3.2 Konklusjoner
Det er totalt gjort et stort antall kontrollerte forsøk for
grupper av personer med helseplager tilskrevet EMF.
De fleste studiene er gjort i laboratorium, noen på
arbeidsplassen eller hjemme hos deltakerne. Kvaliteten
varierer, men det er også mange forsøk som
er metodisk gode. Det er dessuten gjennomført en
oppfølgingsstudie av god kvalitet, som har inkludert
grupper av personer med helseplager tilskrevet EMF.
På grunnlag av disse studiene er det ikke holdepunkt
for at eksponering for EMF, ved nivåer tilsvarende det
vi utsettes for i hverdagen - alene eller i kombinasjon
med andre faktorer som kan ha betydning for utløsning
av symptomer, gir opphav til symptomer som
tilskrives EMF. Det er heller ikke holdepunkt for at
gruppen av personer med symptomer tilskrevet EMF
er i stand til å detektere slik eksponering. Videre er det
ingen funn som tyder på at denne gruppen skiller seg
fra andre når det gjelder fysiologiske reaksjoner eller
kognitive effekter ved eksponering for EMF. Det er
altså ikke funnet noen objektivt målbare reaksjoner på
EMF som kan brukes til å påvise at personer er spesielt
følsomme for EMF. Noen få forsøk har vært designet
for å teste enkeltpersoner ved gjentatt eksponering.
Så langt er det ut fra disse studiene ikke grunnlag for å
konkludere at det finnes enkeltindivider som får helseplager
av eksponering for svake EMF.
Samlet sett viser forsøk som har vært gjennomført
blindt, at symptomer også oppstår når
forsøksperson ene ikke eksponeres. Det vil si at EMF
ikke trenger å være til stede for at helseplager som
tilskrives EMF skal oppstå. Helseplagene kan følgelig
skyldes andre forhold.
Vi konkluderer at vitenskapelige studier tyder på
at EMF ikke er årsak til eller medvirkende årsak
til tilstanden helseplager tilskrevet EMF (el-overfølsomhet).
4.12 Farekarakterisering –
oppsummering
I dette kapitlet gis en sammenfatning av helsefarene,
og ved hvilke eksponeringsverdier disse eventuelt
opptrer som følge av eksponering for svake RF-felt.
4.12.1 Kjente helseeffekter ved sterke RF-felt
Termiske effekter – aktuelt for 100kHz-10GHz:
Som tidligere beskrevet (se kapittel 4.2.1) vil eksponering
for radiofrekvente felt over en viss styrke
kunne føre til oppvarming av celler og vev. Hvor sterk
opp varmingen kan bli, avhenger av feltets styrke og
frekvens, men også av hvordan balansen er mellom
mengden tilført varme og kroppens eller vevets evne
til å fjerne varmen. Ulike vev har ulik sensitivitet når det
gjelder skade som følge av lokal og generell oppvarming,
og sentralnervesystemet, testiklene og øyets linse
er særlig sensitive. I tillegg til den absolutte temperaturstigningen
er varighet av eksponering og kroppens
varmeregulerende evne, f.eks. blodgjennomstrømning,
avgjørende for en eventuell skadelig effekt av temperaturstigning.
Stor fysisk aktivitet og varme omgivelser
(f. eks i forbindelse med yrkeseksponering) vil kunne
redusere toleransen for den ekstra varmebelastningen.
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 127