rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

lant annet bestemmelsene som omfatter miljørettet
helsevern, dvs. «fremme folkehelse og trivsel og gode
sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge
og behandle sykdom, skade eller lyte».
Kommunene skal både sørge for nødvendig helsetjeneste
og for forebyggende helsearbeid og helseopplysning.
Som myndighet på saksområdet miljørettet
helsevern skal kommunene fortsatt føre tilsyn med
”de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller
indirekte kan ha innvirkning på helsen”.
I rollen som lokal myndighet mottar kommunene
henvendelser både fra personer som opplever
el-overfølsomhet og fra andre grupper i befolkningen
som føler utrygghet eller bekymring rundt ”stråling”
og EMF. Som helsemyndighet skal kommunen bidra
til kunnskapsformidling for å forebygge unødig frykt,
og gi opplysning om hvordan innbyggerne kan treffe
egne valg for å redusere eksponering og mulig risiko.
Folkehelseloven legger ansvaret for folkehelsearbeidet til
kommunen som helhet, og ikke bare til helse tjenesten.
Det legges vekt på at folkehelsearbeidet skal være synlig
i alle sektorer, og at mål og strategier for folkehelsearbeidet
skal forankres etter plan- og bygningsloven. Loven
hjemler forskrifter om miljørettet helsevern.
Aktuelle lover og forskrifter:
• Plan- og bygningsloven: LOV 2008-06-27 nr 71: Lov
om planlegging og byggesaksbehandling.
• Byggesaksforskriften: FOR 2010-03-26 nr 488:
Forskrift om byggesak.
• Folkehelseloven: LOV-2011-06-24-29.
• Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler m.v.: FOR-1995-12-01-928.
• Forskrift om miljørettet helsevern: FOR 2003-04-25
nr 486.
10.1.2 Myndighet og regelverk på statlig nivå
10.1.2.1 Statens strålevern
Statens strålevern er et fagdirektorat og et myndighetsorgan
på området strålevern og atomsikkerhet.
Statens strålevern sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet
(HOD), men skal betjene alle departementer
i spørsmål som angår stråling. Statens strålevern
har forvaltnings- og tilsynsansvar ved all bruk av
strålekilder i Norge.
I tillegg til å forvalte strålevernforskriften har Statens
strålevern en rådgiverfunksjon overfor myndighetene
i bygge- og reguleringssaker. Statens strålevern har
også ansvar for å formidle kunnskap sentralt, regionalt
og lokalt, og besvarer henvendelser fra publikum
gjennom informasjon og faktakunnskap. Statens
strålevern er, innen sitt ansvarsområde, myndighet for
helse, og gjør helsemessige vurderinger av effekten av
elektromagnetiske felt på mennesker. Statens strålevern
har ikke mandat til å diagnostisere personer, og
har ikke pasientansvar.
Fagfeltet ikke-ioniserende stråling forvaltes med
utgangspunkt i strålevern forskriftens § 34, Eksponeringsnivåer:
«All eksponering skal holdes så lav som
praktisk mulig. Retningslinjer og grenseverdier innen
optisk stråling og elektromagnetiske felt gitt i sist
oppdaterte versjon av Guidelines on limiting exposure
to non-ionizing radiation fra Den inter nasjonale
kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende
stråling (ICNIRP) gjelder som forskrift».
Statens strålevern fører også tilsyn med bruk av og
eksponering for stråling i arbeidsmiljøet, herunder EMF.
Aktuelle lover og forskrifter:
• Lov 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av
stråling (strålevernloven) (http://www.lovdata.no/
all/hl-20000512-036.html)
• Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften)
av 29. oktober 2010 (http://www.
lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20101029-
1380.html)
10.1.2.2 Post- og teletilsynet
Post- og teletilsynet er et frittstående forvaltningsorgan
som ligger under Samferdselsdepartementet
(SD). Hovedansvarsområdet for etaten er å regulere
og overvåke post- og telekommunikasjonssektoren i
Norge. For å sikre nødvendig habilitet i forvaltningsavgjørelser
var det behov for en deling av regulatør- og
operatørfunksjonene. Post- og teletilsynet forvalter
de norske frekvensressursene etter myndighet gitt i
ekomloven med tilhørende forskrifter. Frekvensforvaltning
omfatter planlegging, tildeling og oppfølging
av tillatelser. Post- og teletilsynet har som en av sine
oppgaver å påse at bruk av radiofrekvenser og senderutstyr
ikke medfører unødig helsefare. Som fagmyndighet
kan Post- og teletilsynet kontrollere alt senderutstyr
som er i bruk, for å undersøke hvilke nivåer av
elektromagnetiske felt brukere og publikum generelt
utsettes for. Det er imidlertid Statens strålevern som
er myndighet for helse, og som foretar helsemessige
vurderinger av effekten av elektromagnetiske felt på
mennesker. For å gjøre det enklere for publikum å
finne ut hvor slike radiosendere er plassert, har Postog
teletilsynet utarbeidet nettsiden www.finnsenderen.no
som per desember 2011 gir oversikt over
sendere for mobiltelefoni og kringkasting.
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 173