rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

telefon med barn som ikke har det. Studien tyder på
mulig bedre prestasjoner blant mobilbrukerne, men
har flere svakheter (ICNIRP 2009a), og resultatene
kan derfor ikke tillegges vekt. En tysk epidemiologisk
studie (Thomas et al. 2010b) som fulgte 236 unge over
ett år, er referert av SSM (IEGEMF 2010). Ungdommenes
responstid ble testet både ved undersøkelsens
start og etter ett år, og ungdommene vurderte selv
sin mobiltelefonbruk. Noen resultater tyder på at de
med mest mobiltelefonbruk hadde minst reduksjon
i responstiden fra det ene året til det andre, men det
var samme resultat både for antall samtaler og antall
tekstmeldinger. Ved sistnevnte er RF-eksponering
svært liten. Evalueringen (IEGEMF 2010) kommenterer
flere usikkerheter i denne studien: Mobiltelefonbruken
var selvrapportert, og korrelasjonen mellom antall
tekstmeldinger og samtaler er ikke oppgitt. Forfatterne
peker selv på at den statistiske behandlingen av
dataene også kan ha bidratt til en tilsynelatende effekt.
SSM konkluderer med at flere studier som undersøker
betydningen av langtidseksponering er nødvendig, og
da spesielt blant barn og unge.
SSMs ekspertgruppe (IEGEMF 2010) viser også til en
tverrsnittsstudie gjennomført av en tysk forskergruppe
(Thomas et al. 2010a). De undersøkte atferd relatert til
RF-eksponering. Mobiltelefonbruk blant mer enn 3000
tilfeldig utvalgte barn og unge i Tyskland ble kartlagt,
og eksponeringen hos hver deltaker ble målt med
et kroppsbåret dosimeter som registrerte RF-felt fra
mobiltelefonsamband, trådløse telefoner og trådløse
nett i løpet av en hel dag. Ungdom i alderen 13-17 år
som hadde høyest eksponering, hadde mer atferdsproblemer
enn dem som hadde lavest eks poner ing.
Tilsvarende resultat ble ikke funnet blant barn i
alderen 8-12 år. Det ble opplyst at eksponeringsnivået
var svært lavt, under 1% av ICNIRPs referanseverdier
(IEGEMF 2010). Det bør også bemerkes at dette var
en tverrsnittsstudie, og at den derfor ikke kan si noe
sikkert om hvorvidt eksponeringen er årsak til atferdsproblemene,
eller om ungdom med atferdsproblemer
er mer eksponert, fordi de kanskje oftere velger å
bruke mobiltelefon.
SSM (IEGEMF 2010) beskriver to studier av øyebevegelser
under mobiltelefoneksponering. Ingen av disse
fant at eksponeringen påvirket øyebevegelsene.
Nyere studier
Det er gjennomført sju studier som gjelder mulige
virkninger på kognitive funksjoner av korttidseksponering.
Seks av disse registrerte samtidig fysiologiske
endringer (Curcio et al. 2009; Curcio et al. 2012; Spichtig
et al. 2011; Kwon et al. 2011b; Kwon et al. 2011a; Leung
et al. 2011; Schmid et al. 2011), og en av dem (Wallace et
al. 2011) har inkludert personer med symptomer som
de tilskriver EMF. Resultatene angående de kognitive
testene oppsummeres her. Curcio og medarbeidere
(Curcio et al. 2012) registrerte oppmerksomheten
til forsøkspersoner som ble eksponert for felt fra
GSM-telefoner, og (Spichtig et al. 2011) registrerte
tellehastigheten ved eksponering for signaler fra UMTS
basestasjoner. I disse to studiene, som begge er av
god kvalitet, ble det ikke observert effekter av eksponeringen
(kapittel 4.9.2.3 om blodtilførsel og andre
funksjonelle mål for hjerneaktivitet har flere detaljer).
Kwon og medarbeidere (Kwon et al. 2011b; Kwon et al.
2011a) observerte i sine to studier ingen virkninger på
visuell oppmerksomhet ved eksponering for felt fra
GSM-telefoner. (Se også kapittel 4.9.2.3.) Schmid og
medarbeidere (Schmid et al. 2011) undersøkte effekten
av pulset RF-eksponering på kognitive funksjoner og
søvn hos unge menn. To pulsfrekvenser ble brukt: 14
Hz og 217 Hz. Under eksponeringen utførte forsøkspersonene
tre ulike kognitive oppgaver (som målte
oppmerksomhet, reaksjonshastighet og arbeidsminne)
i en fast rekkefølge. Det ble ikke funnet tegn
til reduserte kognitive prestasjoner. (Se også kapittel
4.9.2.8, om søvn.)
I studien til Leung (Leung et al. 2011) gjennomførte
tre grupper (ungdommer, unge voksne og eldre) to
ulike kognitive oppgaver, og effekter av RF-felt fra en
2G- (GSM) og en 3G-telefon ble undersøkt. Studien
indikerte en mulig effekt av begge disse eksponeringene
på den kognitive funksjonen til ungdommene.
Ingen kognitive effekter ble observert for de
andre gruppene. Se flere detaljer og resultater, som
også inkluderte samtidig målinger av EEG, i kapittel
4.9.2.5, om ”Hjerneaktivitet ved sansestimuli eller ved
opp gaveløsning”.
En meta-analyse (Barth et al. 2012) inkluderte studier
som var publisert fram til og med 1. februar 2011.
Studiene gjaldt korttidseksponering av friske voksne
for GSM-signaler (16 studier) eller UMTS-signaler (1
studie). Bare studier hvor ulike kognitive effekter som
hadde blitt undersøkt i minst én annen studie, ble
inkludert. Til sammen ble resultater for femten ulike
endepunkter analysert, og bak hvert endepunkt var
det resultater fra tre til tolv studier. Ingen effekt av
eksponeringen ble funnet for noen av endepunktene.
Mulig langtidseffekt av mobiltelefoneksponering på
kognitive funksjoner er undersøkt i en nyere studie. Ng
og medarbeidere (Ng et al. 2011) målte ulike kognitive
funksjoner hos 831 eldre på to tidspunkt med fire års
mellomrom. I tverrsnittsanalysen ved starten av undersøkelsen
ble det funnet at de som brukte mobiltelefon
hadde bedre presentasjoner enn dem som ikke brukte
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 117