rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Oppsummering av tidligere studier (ICNIRP 2009a) rapporterer om flere eksperimentelle studier på mennesker; for de fleste er det oppgitt at det er brukt eksponering for GSM-telefoner. Noen av studiene har svakheter eller uklarheter når det gjelder metoder, mens andre har god kvalitet. ICNIRP konkluderer med at det er holdepunkt for at hverken hørsel eller balanse påvirkes av korttidseksponering for mobiltelefonsignaler. EFHRAN-rapporten (EFHRAN 2010a) inkluderer fem studier relatert til effekter på hørsel publisert i 2009 og 2010. Alle gjelder akutte effekter av eksponeringen, tre med GSM-telefoner og to med UMTS-signal. Konklusjonene i begge oversiktsrapportene er entydige: Studiene viser ingen effekt på hørsel eller balanse ved mobil telefon eksponering. Oppsummeringsrapportene inkluderte til sammen tre studier av langtidsbruk av mobiltelefon. I to studier (Kerekhanjanarong 2005; Oktay og Dasdag 2006), som begge er rapportert i ICNIRP (ICNIRP 2009a), undersøkte forskerne om det var noen effekt på hørselen målt både objektivt og med vanlig audiometri. Kerekhanjanarong og medarbeidere observerte ingen forskjeller mellom dominant og ikke-dominant øre hos de 98 mobilbrukerne som deltok, men de viste data som indikerte en forskjell i høreterskel mellom dominant og ikke-dominant øre for de åtte personene som brukte mobiltelefonen mest, uten at statistiske analyser var gjort. Oktay og Dagdas sammenliknet 20 personer som ikke brukte mobiltelefon, med 20 moderate brukere og 20 «storbruk ere». Ingen forskjeller mellom gruppene ble funnet for objektivt målt hørselsfunksjon med responser fra hjernestammen, men det ble rapportert om en økt høreterskel blant storbrukerne, ved frekvens 4000 Hz på venstre øre og 500 og 4000 Hz på høyre. Personer som hadde vært utsatt for sterk støy fra akustisk utstyr, var ekskludert fra studien. En kasus-kontrollstudie fra 2010 (Hutter et al. 2010) som undersøkte sammenheng mellom tinnitus og mobiltelefonbruk, er omtalt i (IEGEMF 2010). Forekomsten av tinnitus var noe høyere for dem som hadde brukt mobiltelefon i mer enn 4 år. Stort sett rapporteres det om god kvalitet på under søkelsen, men det er usikkerheter knyttet til selv-rapportert mobiltelefonbruk, og det henvises til at forskerne mener at hørselsproblemene også kan være forårsaket av høy musikk fra bærbare spillere og ikke eksponering for RF-felt. Nyere studier Colletti og medarbeidere (Colletti et al. 2011) gjennomførte en studie med elleve pasienter i forbindelse med kirurgiske inngrep, slik at de kunne måle signalet fra hørselsnerven direkte. Sju av pasientene ble eksponert for en mobiltelefon i 5 minutter mens den var i samtalemodus og fem pasienter for en telefon som bare var slått på. Nervesignalene som oppsto etter gjentatte klikkelyder, hadde redusert amplitude og var forsinket, under og i 5 minutter etter eksponeringen for telefon i samtalemodus. Styrken ved denne studien er at det ble målt direkte på hørselsnerven, noe som gir et mye mer nøyaktig signal enn når det måles på overflaten av hodet. Det er også noen svakheter ved studien. Eksponeringen var ikke vel kontrollert, og det ble brukt en metalltråd til å registrere signalene fra nerven. Metalltråden kan imidlertid påvirke eksponeringen av det nærliggende vevet, og i vesentlig grad dersom tråden ligger parallelt med det elektriske feltet fra telefonen. Forfatterne diskuterer selv flere mulige feilkilder, blant annet knyttet til bruk av anestesi og selve det kirurgiske inngrepet. Resultatene var konsistente for alle pasientene som ble eksponert og det er dermed sannsynlig at eksponeringen for mobiltelefonsignaler i denne studien var årsak til de målte effektene på signalet fra hørselsnerven. Tolkningen av studien er imidlertid vanskelig, fordi eksponeringsnivået er uklart, og det er ikke mulig å si om slike effekter kan oppstå ved vanlig mobiltelefonbruk. Tre nyere epidemiologiske studier undersøkte mulig langtidseffekt på hørselen ved bruk av mobiltelefon. Panda og medarbeidere (Panda et al. 2010; Panda et al. 2011) gjennomførte to tverrsnittsundersøkelser i India for å undersøke langtidseffekt av mobiltelefonbruk. I begge studiene ble hørselen målt objektivt med responser fra sneglehuset, hørselsbanen og fra hørselsområdet i hjernen, i tillegg til at vanlige hørselstester ble gjennomført. Personer som hadde vært utsatt for langvarig støy eller som hadde andre kjente årsaker til mulig hørselskade ble ekskludert. I den første studien, hvor deltakere ble rekruttert fra 2005 og 2006, deltok 112 personer som hadde brukt GSM-telefoner i minst ett år, og 50 ikke-brukere. Det ble ikke funnet forskjeller mellom disse gruppene for noen av testene, og det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom øret som ble brukt for mobiltelefonsamtaler og det andre øret. De objektive testene indikerte heller ingen sammenheng med hvor mange år telefonene hadde vært brukt eller hvor mye per dag. Enkelte analyser viste imidlertid en statistisk sammenheng mellom antall år med mobiltelefon eller mobiltelefonbruk per dag og høreterskelen i det mest høyfrekvente området (4000 – 12000 Hz). I den andre studien ble 63 brukere av GSM mobiltelfon, 62 brukere av CDMA mobiltelefon og 58 ikke-brukere rekruttert i 2008 og 2009. Heller ikke i denne studien ble det observert forskjeller i noen testresultater når øret med mobiltelefonbruk ble sammenliknet med det uten bruk. Dette gjaldt for begge typer mobiltelefon, og det var ingen forskjell i resultatene for de to typer telefoner. Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 115
Sammenligningen mellom mobiltelefon brukerne og ikke-brukerne gav imidlertid noen forskjeller: GSM-brukerne hadde 1,83 dB høyere høreterskel i talefrekvensområdet (500 – 3000 Hz); objektivt målte responser fra sneglehuset og fra hørselsområdet i hjernen, men ikke fra hjernestammen, var svakere for GMS-brukerne, og CDMA-brukerne skilte seg fra ikke-brukerne i én test som gjaldt respons fra hørselsområdet i hjernen. Rapporterte analyser med antall år med mobiltelefonbruk viste en statistisk sammenheng med respons fra sneglehuset og fra hørselsområdet i hjernen. Det var ingen indikasjon på betydning av hvor mye mobiltelefonen ble brukt per dag. Disse to studiene, som i store trekk ble gjennomført likt, viste dermed noen resultater som kunne indikere mulige effekter, men sammenligner vi studiene gjelder disse resultatene stort sett forskjellig typer utfall og/ eller ulike sammenligninger. I begge studiene er det gjennomført et meget stort antall tester, men resultatene er gitt for kun en mindre andel av dem. At resultater ikke rapporteres, kan gi et skjevt bilde. Utvalgsskjevhet kan heller ikke utelukkes, spesielt fordi deltakerne i begge studiene ble rekruttert blant annet blant personer som hadde respondert på en kampanje for å advare om helseeffekter fra mobiltelefoner. Denne gruppen trenger ikke å være representativ. Ingen data er gitt angående andelen av de spurte som var villige til å delta, og dermed blir det ikke mulig å vurdere en eventuell responsskjevhet. I den andre studien forklarte forskerne at det var mulig å rekruttere tilstrekkelig antall ikke-brukere på grunn av en stor befolkning på landsbygda i nærheten. Forskjell i omgivelser og livsstil i byer og på landsbygda i India kan muligens ha påvirket sammenligningene mellom brukerne og ikke-brukerne av mobiltelefon. Forfatterne påpeker selv at omgivelsestøy kan ha ført til effektforveksling. På grunn av flere usikkerheter når det gjelder både mulige skjevheter og effektforveksling, er det ikke mulig å konkludere om årsaker til funnene. Det lave deltakerantallet gjør funnene også mer usikre og har gjort det vanskeligere å påvise eventuelle små effekter av mobiltelefonbruk. Som begge artiklene påpeker, trengs det studier med langt flere deltakere for å kunne konkludere sikrere. I en prospektiv kohortstudie undersøkte Frei og med arbeidere (Frei et al. 2012) om eksponering for RF-felt fra mobiltelefoner, trådløse telefoner og fra kilder i omgivelsene hadde sammenheng med blant annet tinnitus. Forekomst av tinnitus viste ingen sammenheng med eksponering. Undersøkelsen er generelt av høy kvalitet, men registrering av tinnitus er basert på spørreskjema, og ingen andre hørselsfunksjoner ble vurdert. Studien er nærmere omtalt under avsnittet om symptomer og velvære (se også kapittel 4.9.2.9). Konklusjon Det er gjennomført flere studier av hvorvidt eksponering for svake RF-felt fra mobiltelefon kan ha negativ virkning på hørsel, og noen på balanse. Med unntak av noen gode studier er kvaliteten varierende. Blant studiene på friske voksne er det ikke holdepunkter for at det er akutte effekter av eksponeringen på hørsel eller balanse. Det er gjennomført et fåtall epidemiologiske studier av mulige langtidseffekt på hørselen relatert til mobiltelefonbruk. De fleste studiene har design eller svakheter som gjør at de ikke er egnet til å trekke konklusjoner med hensyn til effekter av eksponering for svake RF-felt, og resultatene er ikke konsistente. Det er derfor utilstrekkelig grunnlag for å vurdere mulige langtidseffekter av RF-felt på hørsel. Vi har ikke funnet studier som har undersøkt effekter av EMF-eksponering på hørsel og balanse hos barn og unge. 4.9.2.7 Kognitive funksjoner og atferd Dersom hjernecellene påvirkes av eksponering for svake RF-EMF, kan det tenkes at funksjonen til hjernen påvirkes. Det gjelder både kognitive funksjoner som hukommelse, hvor hurtig mentale oppgaver kan løses, samt kontroll av motoriske funksjoner. Oppsummering av tidligere studier Oppsummeringsrapportene (SCENIHR 2009; ICNIRP 2009a; IEGEMF 2010; Rubin et al. 2011) refererer til et stort antall studier som har registrert virkninger på hukommelse, reaksjonshastighet og annet, etter eksponering stor sett for GSM-mobiltelefoner, men også for TETRA 15 -telefoner. Mens noen tidligere laboratoriestudier tydet på mulige virkninger, og da helst i form av bedre ytelse under eksponering, har lignende større og nyere studier ikke bekreftet dette. Oversiktsrapportene er samstemmige om at eksperimentelle studier med mennesker ikke har påvist noen konsistente akutte negative eller positive effekter på hjernens kognitive funksjoner. De aller fleste studiene er gjort med voksne, og bare noen få med barn eller unge. SSM (IEGEMF 2010) spesifiserer at konklusjonen gjelder både voksne og barn. Tre epidemiologiske studier som gjelder ungdom, er inkludert i oppsummeringsrapportene. ICNIRP (ICNIRP 2009a) beskriver i tillegg en tverrsnittsstudie (Lee et al. 2001), som sammenligner barn som har brukt mobil- 15 Terrestrial Trunked Radio. Benyttes som radiotelefoner for politi, brannvesen, ambulanser og ved andre tjenester 116 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2012:3 Svake høyfrekvente e
Page 3 and 4:
Rapport 2012:3 Nasjonalt folkehelse
Page 5 and 6:
Innhold Forord 3 Forkortelser og ak
Page 7 and 8:
Innhold 3.2 utbredelse av radiobøl
Page 9 and 10:
Innhold 4.9.2 Studier av mennesker
Page 11 and 12:
8. opplevelse av risiko og bekymrin
Page 13 and 14:
FORkORTeLSeR Og akROnymeR ADHD Atte
Page 15 and 16:
Sammendrag Bruk av utstyr som sende
Page 17 and 18:
Sammendrag Post- og teletilsynet (P
Page 19 and 20:
Sammendrag I enkelte studier antyde
Page 21 and 22:
Sammendrag Samlet sett er det lite
Page 23 and 24:
Sammendrag 1.3.3 Samlet konklusjon
Page 25 and 26:
Sammendrag Nivå 2: «Forsiktig unn
Page 27 and 28:
Sammendrag praksis kan imidlertid v
Page 29 and 30:
Sammendrag 1.9.3 Anbefalinger om in
Page 31 and 32:
Summary English translation provide
Page 33 and 34:
Summary direction, the antenna loca
Page 35 and 36:
Summary Most recent studies have in
Page 37 and 38:
Summary Behaviour and development i
Page 39 and 40:
Summary problems can thus be due to
Page 41 and 42:
Summary 1.6.1 Precautionary measure
Page 43 and 44:
Summary communication, larger anten
Page 45 and 46:
Summary these individuals experienc
Page 47 and 48:
46 Rapport 2007:8 • Folkehelseins
Page 49 and 50:
oppdatering av kunnskap siden da, o
Page 51 and 52:
fram enkelte originalartikler som o
Page 53 and 54:
Nærmere om de enkelte kapitlene i
Page 55 and 56:
generelt om helserisikovurdering En
Page 57 and 58:
øker. Magnetfeltets styrke kan ang
Page 59 and 60:
100 kHz til 10 MHz må både induse
Page 61 and 62:
Tabell 3.3: Middel- og medianverdie
Page 63 and 64:
Konklusjonen fra alle målingene er
Page 65 and 66: Andre anvendelser, som babycall og
Page 67 and 68: målingene som Chalmers har gjennom
Page 69 and 70: Identifisering og karakterisering a
Page 71 and 72: Basisverdiene er fastsatt for at kr
Page 73 and 74: eller i cellekulturer. Resultater f
Page 75 and 76: sammenliknet med eksponeringen i ko
Page 77 and 78: • Forskningen skal være gjennomf
Page 79 and 80: tyde på at lave eksponeringsnivåe
Page 81 and 82: at mange statistiske sammenligninge
Page 83 and 84: le det funnet en signifikant økt r
Page 85 and 86: ikke blir fjernet - trykke på nær
Page 87 and 88: forfatterne rapporterer om økt ris
Page 89 and 90: latenstid i stedet for ett år i an
Page 91 and 92: nement”. Dette tilsvarer ”tid s
Page 93 and 94: svulster (Duan et al. 2011) er publ
Page 95 and 96: i fore komsten i andre områder av
Page 97 and 98: Vår ekspertgruppe kan ikke ta ende
Page 99 and 100: Det er vist klare teratogene effekt
Page 101 and 102: er mulig at pasienter som ble utred
Page 103 and 104: telefonintervju med mor da barna va
Page 105 and 106: slike symptomer. På grunnlag av de
Page 107 and 108: 4.8 Hormonelle effekter 4.8.1 Oppsu
Page 109 and 110: Nyere studier Det er ikke gjennomf
Page 111 and 112: økt aktivering av cellene hos hver
Page 113 and 114: tiden etter dette, men endringene v
Page 115: Nyere studier I tillegg til studien
Page 119 and 120: mobiltelefon. Denne effekten var de
Page 121 and 122: I sin prospektive kohortstudie fra
Page 123 and 124: og stress-responsgener som HSP (hea
Page 125 and 126: er forskjellig hos de to gruppene,
Page 127 and 128: trasjonsvansker blant el-overfølso
Page 129 and 130: Det finnes terskelverdier for termi
Page 131 and 132: • Det finnes 4 nye studier der ek
Page 133 and 134: • Basert på dyreforsøk er det i
Page 135 and 136: ved anvendelser innen medisinsk beh
Page 137 and 138: 136 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 139 and 140: Del II behandler medisinske aspekte
Page 141 and 142: tilfeller av pasienter med slike pl
Page 143 and 144: slik ubalanse kan ha sammenheng med
Page 145 and 146: hengen er begrepet kultursykdommer
Page 147 and 148: iverksatte blant annet en lang rekk
Page 149 and 150: espekt, og en må søke å opprette
Page 153 and 154: 7.1 Risikoanalysen Generelt om risi
Page 155 and 156: Veiledning Veiledninger forklarer h
Page 157 and 158: uopprettelig skade, skal ikke mange
Page 159 and 160: 8.1.1 Oppsummering En rekke faktore
Page 161 and 162: 8.3.3 Risikokommunikasjon i forhold
Page 165 and 166: 9.1 Innledning Internasjonal forval
Page 167 and 168:
ICNIRPs kommisjon 40 består av 14
Page 169 and 170:
Tabell 9.1. EMF - Forvaltningspraks
Page 171 and 172:
Nord- Amerika Kroatia Ungarn Bulgar
Page 173 and 174:
Mange offentlige etater er involver
Page 175 and 176:
Aktuelle lover og forskrifter • L
Page 177 and 178:
176 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 179 and 180:
Anbefalinger om forvaltning Vurderi
Page 181 and 182:
Det er ut fra kunnskapsgrunnlaget i
Page 183 and 184:
11.3 Bekymringen for helseskadelige
Page 185 and 186:
• Deler av opinionen, organisasjo
Page 187 and 188:
RefeRanseR Abba K, Clarke S, Cousin
Page 189 and 190:
Budak GG, Muluk NB, Ozturk GG, Buda
Page 191 and 192:
Divan HA, Kheifets L, Olsen J (2011
Page 193 and 194:
Hardell L, Hallquist A, Mild KH, Ca
Page 195 and 196:
Järvholm B, Herloff B (1996) Kommu
Page 197 and 198:
Lerchl A, Wilhelm AF (2010) Critica
Page 199 and 200:
Nilsen A (1982) Facial rash in visu
Page 201 and 202:
Salama N, Kishimoto T, Kanayama HO,
Page 203 and 204:
Stenberg B, Bergdahl J, Edvardsson
Page 205 and 206:
WHO (2004) International Workshop o
show all

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?