rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Figur 3.9. Måleoppsett
Innen fysioterapi benyttes kortbølger, med frekvens
rundt 1 MHz, til oppvarmings formål. Ved normal
bruk vil ikke fysioterapeuten bli vesentlig eksponert.
Medisinsk anvendelse av MR (magnetresonanstomografi)
benytter radiofrekvente felt i tillegg til statiske og
lavfrekvente felt. Eksponering ved nivåer over ICNIRPs
referanseverdier for radiofrekvente felt forekommer
normalt ikke blant personell på disse avdelingene,
men kan muligens skje ved intervensjons-MR der
operasjoner foregår med pasienten i MR-maskinen og
når personalet må være sammen med pasienten når
bildene tas. Kirurgisk personale kan utsettes for EMF
fra bruk av diatermi under operasjoner.
Tabell 3.4. Teoretisk beregnet eksponering for ulike radiofrekvente kilder.
Radiofrekvent
kilde
FMhovedsender
Trådløst
internett (2,4
GHz WLAN)
Typisk
sendereffekt
[W]
Typisk
antenneforsterkning
[1]
3.8 Sammenligning av eksponering fra
ulike radiofrekvente kilder
Mange kilder i vårt dagligliv forårsaker eksponering
for elektromagnetiske felt. Lavfrekvente felt (egentlig
såkalt ekstremt lavfrekvent felt, ELF) har fortrinnsvis
frekvensen 50 Hz og stammer fra strømnettet (220 V
vekselspenning). Rundt alt strømførende utstyr finnes
slike felt. I samsvar med mandatet er denne delen
av det elektromagnetiske spekteret ikke behandlet i
denne rapporten, bortsett fra at ELF et stykke på vei er
omtalt i avsnittet om el-overfølsomhet.
Radiofrekvente signaler benyttes i telekommunikasjonsutstyr
som mobiltelefoner, base stasjoner, trådløse
nettverk, trådløse telefoner og utstyr brukt i kringkasting.
Som vi skal se, bidrar slikt utstyr i svært varierende
grad til den totale eksponeringen.
I tabell 3.4 er den teoretiske eksponeringen regnet ut
for ulike radiofrekvente kilder. Kraftige sendere bruker
antenner som står høyt plassert i master. Derfor er det
i praksis umulig, ved normal ferdsel, å komme nært
innpå f.eks. en FM-senderantenne samtidig som man
befinner seg i antennens hovedretning. Det samme
gjelder også i de fleste tilfeller for en mobilbasestasjon.
For de svakere kildene angitt i tabellen kan avstandene
være korte. I eksempelet med mobiltelefonen ser
man tydelig hvordan eksponeringen stiger kraftig når
avstanden til kilden reduseres til noen få centimeter.
Det kommer også tydelig fram at selv om en sender
har en svært høy sendereffekt, så vil eksponeringen
likevel være svært lav i de avstander fra installasjonen
der det er normalt å oppholde seg.
Avstand
fra kilde
[m]
Eksponering*
[W/m 2 ]
SAR**
[W/kg]
SAR-
grense
[W/kg]
Helkropp
(hode og torso)
10 000 4 500 0,013 0,0005 0,08 (2,0)
0,1 1 2 0,002 0,000016 0,08 (2,0)
Basestasjon
GSM-900 20 40 50 0,025 0,0004 0,08 (2,0)
Mobiltelefon
GSM-900
0,2 1 0,01 0,2-1,9 (2,0)
*Alle utregningene forutsetter at eksponeringspunktet befinner seg i samme retning og høyde som antennen sender i. Dessuten
antas det at eksponeringen finner sted i antennens fjernfelt. **SAR-verdien for mobiltelefoner oppgis av produsent. SAR-verdier for
de andre tjenestene er regnet om fra teoretisk eksponering (Post- og teletilsynet).
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 63