rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Interaksjonen mellom felt og kropp avhenger også<br />
av andre faktorer som kroppsstørrelse og elektriske<br />
egenskaper i vev. Når slike parametere er kjent, sammen<br />
med feltets frekvens, styrke og retning, kan man beregne<br />
indusert elektrisk feltstyrke (E, V/m) og den spesifikke<br />
energiabsorpsjonsraten (SAR, W/kg) i kroppen.<br />
4.2.1 Oppvarming<br />
Ved lave frekvenser må feltstyrken være svært høy<br />
(langt høyere enn den som kan stimulere nerveceller)<br />
for at det skal skje en målbar oppvarming. I motsetning<br />
til lavfrekvente felt absorberes RF-felt relativt effektivt<br />
av vann og biologiske molekyler (dette utnyttes<br />
ved oppvarming i mikrobølgeovn). Fordi RF-feltene<br />
vi utsettes for til daglig er svært svake, gir de i praksis<br />
ingen eller meget liten oppvarming sammenliknet<br />
med naturlig variasjon i kroppstemperatur.<br />
Energimengden som absorberes i løpet av ett sekund<br />
per kilogram vev, betegnes spesifikk absorbsjonsrate<br />
(SAR, W/kg). Så lenge kroppens fysiologiske<br />
regulerings mekanismer - bl.a. blodsirkulasjonen – kan<br />
kompensere for energiabsorbsjonen, vil det ikke<br />
skje oppvarming av betydning. Hvis eksponeringen<br />
avgrenses til kun en del av kroppen, vil blant annet<br />
blodsirkulasjonen gjennom det eksponerte området<br />
kunne regulere temperaturen. Ved høyere SAR-verdier<br />
kan det skje skadelig oppvarming av vevet. For å<br />
unngå skadelig oppvarming har en internasjonal<br />
ekspertgruppe, ICNIRP, i 1998 etablert såkalte basisverdier<br />
som er maksimale tilrådelige SAR-verdier. ICNIRP<br />
kom i 2009 med en uttalelse om at nyere forskning<br />
ikke nødvendiggjorde noen umiddelbar revisjon av de<br />
anbefalte verdiene (ICNIRP 2009b).<br />
Det er enighet om at helkroppseksponering med SAR<br />
= 4 W/kg (middelverdi i 30 minutter) kan føre til en<br />
temperaturøkning på rundt 1 o C, som anses å være en<br />
grense eller terskel for negative helseeffekter. Det betyr<br />
at temperaturøkningen må være større enn 1 o C for å<br />
kunne forårsake skade (WHO-UNEP-IRPA 1987).<br />
4.2.2 Eksitasjon av nervevev<br />
Sterke elektromagnetiske felt i frekvensområdet 1<br />
Hz - 10 MHz kan føre til eksitasjon (stimulering) av<br />
nervevev, perifert og sentralt. Induserte elektriske felt<br />
i vevet kan føre til forskjellige responser, som at feltet<br />
kan sanses, gi ubehag, eller føre til skadelige virkninger<br />
dersom feltene er spesielt sterke. For disse effektene<br />
er det etablert terskelverdier som er spesifikke for de<br />
ulike frekvensområdene. Nerveceller i sentralnervesystemet<br />
er mest følsomme for lavfrekvente felt rundt<br />
20 Hz. For lavere og høyere frekvenser øker terskelverdiene<br />
(ICNIRP 2009a).<br />
I den laveste delen av RF-området (100 kHz - 10 MHz)<br />
vil både induserte felt og absorbert energi/oppvarming<br />
kunne ha betydning.<br />
4.2.3 Andre effekter av EMF<br />
Elektromagnetisk stråling generelt beskrives i fysikken<br />
som bølger eller partikler (fotoner, kvanter). Fotonene har<br />
en viss energi som kun er bestemt av strålingens frekvens.<br />
Når frekvensen er meget høy, har fotonene så stor energi<br />
at ett enkelt foton kan ionisere molekyler (dvs. slå løs<br />
elektroner og endre kjemiske bindinger). Slik stråling<br />
kalles ioniserende og betegner røntgen- og gammastråling<br />
(andre typer ioniserende stråling kan bestå av partikler,<br />
f.eks. heliumkjerner). Det er viktig at det her er tale om<br />
energien til hvert enkelt foton. Ved de frekvensene av EMF<br />
som er aktuelle for denne <strong>rapport</strong>en (RF-felt), kan enkeltfotoner<br />
ikke føre til ionisasjoner. Dersom total energien i<br />
et RF-felt er høy, kan feltet derimot forårsake oppvarming<br />
og eksitasjon.<br />
I tillegg til oppvarming av vev (termiske effekter) og<br />
eksitasjon av nervevev, kan sterke felt også vekselvirke<br />
med biologisk materiale på andre måter. Molekyler<br />
kan settes i bevegelse av elektromagnetiske felt, og<br />
ladninger kan reorganiseres. Ved frekvenser opp til<br />
100 MHz vil forflytting av ladninger gjøre at partiklene<br />
orienterer seg i samme retning som det elektriske<br />
feltet, hvilket igjen kan føre til at celler og molekyler<br />
tiltrekker hverandre og danner ”kjeder” langs feltets<br />
retning. Denne effekten avhenger av feltets frekvens<br />
og av cellenes eller partiklenes størrelse. Slike effekter<br />
krever imidlertid svært høye feltstyrker - langt over<br />
ICNIRPs referanseverdi (se tabell 4.1 side 70). Det kan<br />
også oppstå hørselsfenomener ved pulsede felt i<br />
mikrobølgeområdet, ved korte pulser med svært høy<br />
effekttetthet, dvs. i størrelsesorden kW/m 2 .<br />
Bortsett fra oppvarming og de andre effektene vi har<br />
nevnt her, er alle andre foreslåtte mekanismer hypotetiske<br />
og uavklarte.<br />
4.2.4 ICNIRPs basis- og referanseverdier<br />
4.2.4.1 Basisverdier<br />
For å fastsette maksimale tilrådelige eksponeringsverdier<br />
tar man hensyn til aktuelle helseeffekter, som<br />
oppvarming av vev, og eksitasjon av nervevev. Den<br />
laveste eksponering som gir slike effekter (terskelverdier),<br />
er bestemt ved vitenskapelige undersøkelser, og<br />
dette danner grunnlaget for de såkalte basisverdiene<br />
som ICNIRP har utarbeidet. For oppvarming av vev<br />
er basisverdien uttrykt som spesifikk energiabsorpsjonsrate<br />
i vevet (SAR) (enhet W/kg). For eksitasjon av<br />
nervevev er basisverdien uttrykt som indusert elektrisk<br />
feltstyrke i nervevev (E) (enhet V/m).<br />
Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet 69
Change language