rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

8.1.1 Oppsummering
En rekke faktorer knyttet til hvordan risikoen
oppleves vil kunne øke eller redusere enkeltpersoners
opp levelse av risiko for mulige negative helseeffekter
som følge av en miljøeksponering, herunder EMF. Slike
opplevelsesfaktorer vil bl.a. kunne føre til at deler av
befolkningen opplever et mye mer alvorlig trusselbilde
med hensyn til eksponering for RF-felt enn det fagfolkenes
vurderinger i del I av denne rapporten skulle tilsi.
8.2 Bekymring for skadelige effekter
av emF
8.2.1 Hvor mange er bekymret, og hvem er de?
Andelen av befolkningen som bekymrer seg for helsefare
knyttet til elektromagnetiske felt, varierer mellom
ulike studier fra Danmark, Tyskland, Sveits og Østerrike,
fra omkring 15 til 70% (Blettner et al. 2009; Schrottner og
Leitgeb 2008; Schreier et al. 2006; Kristiansen et al. 2009).
I den danske studien (Kristiansen et al. 2009) svarer
kvinner i større grad enn menn at de er bekymret for
slik helsefare. Bekymringen er størst blant kvinner med
høyere utdanning og dessuten blant personer som er
bekymret for ukjente konsekvenser av nye teknologier.
I en sveitsisk studie var det en samvariasjon mellom
det å være bekymret for negative helseeffekter av EMF
og det å være enig i utsagnet ”de fleste kjemiske stoffer
kan gi kreft” (Siegrist et al. 2005). I en tysk befolkningsstudie
med svar fra over 30 000 personer svarte ca 10%
at de mente å ha fått skadelige effekter på egen helse
som følge av eksponering for basestasjoner (Blettner et
al. 2009).
8.2.2 Hva slags EMF-kilder bekymrer?
Når det gjelder hvilke kilder som innbyrdes oppfattes
som mest risikofylte, er det store forskjeller mellom
land. En dansk studie tyder på at flere er bekymret for
eksponeringen fra mobiltelefoner enn fra basestasjoner
(Kristiansen et al. 2009), mens en sveitsisk studie
viser det motsatte (Schreier et al. 2006).
Disse forskjellene kan blant annet skyldes at studiene
er gjort til ulike tider, og at spørsmålene har vært stilt
forskjellig, i tillegg til at det kan være geografiske
forskjeller. En britisk artikkel fra 2002 angir at det synes
å ha skjedd en overgang fra bekymring for kraftledninger
til mobilmaster (Burgess 2002).
8.2.3 Bekymring for EMF i forhold til andre
eksponeringer
Det synes som om de fleste oppfatter risikoen ved EMF
som lavere enn eller på nivå med risikoen knyttet til
andre kilder, som f.eks. luftforurensning, UV-stråling,
veitrafikkulykker og mattilsetninger (Hutter et al.
2004; Kristiansen et al. 2009; Schreier et al. 2006). I den
danske studien svarer de fleste at de er lite bekymret
for mobiltelefoneksponering, men 7% oppfatter at
risikoen for å dø som følge av slik eksponering er
omtrent like stor som å dø av lungekreft som følge av
tobakksrøyking, og 5% sidestiller risikoen med risikoen
for å dø i trafikkulykke (Kristiansen et al. 2009).
8.2.4 Undersøkelser i Norge
I Norge har Statens strålevern gjennomført spørreundersøkelser
i befolkningen i 2004, 2007 og 2010.
Det er blant annet spurt om folk tenker på helseeffekter
av stråling fra mobilmaster, basestasjoner og
høyspentledninger og om tiltro til informasjon fra
Statens strålevern. I 2010 svarte 60 % at de ofte eller
av og til tenkte på helseeffekter knyttet til mobilbruk;
tilsvarende tall for 2007 og 2004 var hhv. 46 og 54 %.
For basestasjoner og høyspentledninger var tilsvarende
tall for 2010 hhv. 35 og 39 %. Ca. 40 % svarte i
2010 at de hadde et godt inntrykk av myndighetens
informasjonsinnsats angående bruk av mobiltelefon
og rundt 25 % når det gjaldt høyspentledninger og
basestasjoner. De yngste hadde det beste inntrykket,
og gruppen med lavest utdanningsnivå hadde det
dårligste inntrykket. I 2010 svarte ca 60 % at de hadde
stor eller ganske stor tiltro til informasjon fra Statens
strålevern om eksponering for svake RF-felt, som er
typisk for befolkningen.
Tallene fra Statens strålevern viser at andelen av
befolkingen som er ”oppmerksomme på” helseeffekter
av EMF er relativt stor. Å være oppmerksom på eller
tenke på mulige helsevirkninger er imidlertid ikke det
samme som å være bekymret for slike virkninger, som
de andre europeiske undersøkelsene fokuserte på.
Men vi kan anta at en andel av dem som svarte i Norge
også er bekymret. Hvis bildet er omtrent tilsvarende
som i Danmark (Kristiansen et al. 2009), betyr det at et
relativt stort antall personer (kanskje mer enn et par
hundre tusen) oppfatter helsefarene ved en eller flere
EMF-kilder som betydelige.
8.2.5 Oppsummering
Flertallet synes å være lite eller moderat bekymret for
negative helseeffekter som følge av eksponering for
RF/EMF. Imidlertid er det et ikke ubetydelig mindretall
(i Norge grovt estimert til i alle fall et par hundre
tusen personer) som i varierende grad er bekymret for
og/eller mener at de har fått negative helseeffekter
på grunn av slik eksponering. Denne bekymringen
samsvarer ikke med resultatet av risikovurderingen
som er gjort i del I i denne rapporten.
158 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet