rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis. Juni 2012 Figur 3.10. Eksponering for radiofrekvente felt (1 000 000 µW/m 2 = 1 W/m 2 ) registrert i 50 ulike målepunkter i Göteborg. Første målepunkt overskrider skalaen, verdien er 6700 µW/m 2 = 0,007 W/m 2 Figur 3.10. Eksponering for radiofrekvente felt (effekttetthet, 1 000 000 µW/m (Nilsson og Rydh 2004). 2 = 1 W/m2 ) registrert i 50 ulike målepunkter i Göteborg. Første målepunkt overskrider skalaen, verdien er 6700 µW/m2 = 0,007 W/m2 (Nilsson og Rydh 2004). Et spørsmål som stadig stilles, er hvilken eksponering man utsettes for om man er omgitt av mange samtidige mobiltelefonbrukere. For å teste dette ble det utført målinger på en tribune på Ullevi stadion i Göteborg. Dette ble først gjort mens arenaen var tom og deretter mens den var fylt med publikum, under europamesterskapet i friidrett i 2006 (Mohammad 2007) (se figur 3.11). Nivåene var litt høyere for målingene midt i en stor forsamling enn da arenaen var tom, men forskjellen i eksponering var ikke markant. Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis. Juni 2012 Figur 3.11. Måling av eksponering for radiofrekvente felt (effekttetthet) på tribune på Ullevi idrettsarena ved tom arena Figur 3.11. Måling av eksponering for radiofrekvente felt på tribune på Ullevi idrettsarena ved tom (29. juli og 1. august) samt mens arenaen var fylt med publikum (8. – 12. august 2006) under europamesterskapet arena (29. juli og 1. august) samt mens arenaen var fylt med publikum (8. – 12. august 2006) under europamesterskapet i friidrett (Mohammad i friidrett 2007). (Mohammad Uplink er mobiltelefonen 2007). Uplink og downlink er mobiltelefonen er basestasjonen. og downlink er 55 basestasjonen. Tidligere Statens Strålskyddsinstitut (SSI) i Sverige, nå Strålsäkerhetsmyndigheten (SSM), har utført målinger ved noen faste måleposisjoner i perioden 2001 – 2007 (Anger og Trulsson 2008). De fleste målingene ble gjort nær basestasjoner, basert på henvendelser fra bekymrede beboere. Dette gjør at det ikke kan foretas en direkte sammenligning av disse målingene med målingene som Chalmers har gjennomført, der målepunktene var tilfeldig valgt uten hensyn til basestasjoner i nærheten. Resultatene av målingene til SSI vises i figur 3.12 (Anger og Trulsson 2008). Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 65
målingene som Chalmers har gjennomført, der målepunktene var tilfeldig valgt uten hensyn til basestasjoner i nærheten. Resultatene av målingene til SSI vises i figur 3.12 (Anger og Trulsson 2008). middelverdier gis for perioden 2001 – 2004 og 2005 – TETRA 2007 er at det ble benyttet ulike måleinstrumenter. Studenter ved Chalmers tekniske høyskole i Gøteborg har utført målinger av eksponering fra trådløse nettverk, WLAN. Da disse normalt har en uteffekt på maksimalt 100 mW, gir de svært små bidrag til totaleksponeringen (Myhr 2004). 6 og TV/DAB som gir lavest bidrag. Bortsett fra i kontormiljø i Nederland og i buss/bil i Slovenia var nivåene under 0,001 W/m2 Figur 3.12. Total eksponering for radiofrekvente felt ved svenske Strålssäkerhetsmyndighetens Figur 3.12. Total eksponering for radiofrekvente felt (effekttetthet) ved svenske Strålssäkerhetsmyndighetens målinger i målinger i perioden 2001 – 2007 (Anger og Trulsson 2008). perioden 2001 – 2007 (Anger og Trulsson 2008). Middelverdiene ligger vesentlig høyere i disse målingene enn for Chalmers-målingene, hvilket er naturlig da de fleste er gjort nær basestasjoner. Samtlige måleverdier ligger under . Alle målingene ble 56 gjennomført med de samme typene instrumenter og resultatene ble behandlet likt, slik at sammenligningen mellom landene skulle være realistisk. Målingene kan imidlertid ha overestimert eksponering når det var kilder nær kroppen, hvilket betyr at eksponering fra egen mobiltelefonbruk kan ha vært overestimert. En annen mulig feilkilde er at kroppen kan skjerme for kilden slik at absoluttnivåene ikke nødvendigvis blir helt riktige. Dette er eneste studie i sitt slag, men den gir et visst belegg for at nivåene av eksponering i våre omgivelser er ganske like i ulike land. I 2010 utførte Joseph og medarbeidere (Joseph et al. 2010) målinger av EMF-eksponering i Stockholm, blant annet for å vurdere hvor stort bidraget var fra det nye mobilnettet LTE (4G). Totaleksponeringen var mellom 0,0001 W/m 2 og 0,02 W/m 2 ved 30 tilfeldig valgte steder; gjennomsnittlig utgjorde LTE 4% av den totale eksponeringen. 3.9.2 Andre land EFHRAN publiserte i 2010 eksponeringsnivåer i europeiske land (EFHRAN 2010c). Nivåene er langt lavere enn EUs anbefalte maksimale grenser for eksponering, som i hovedsak følger ICNIRPs referanseverdier. Joseph og medarbeidere (Joseph et al. 2010) har også gjennomført målinger for å sammenligne individuell EMF-eksponering i fem europeiske land: Belgia, Nederland, Sveits, Ungarn og Slovenia. Målingene ble utført med personbårne instrumenter i hus og på gate i urbane strøk, samt i bil, buss og tog. Det var til sammen 301 deltakere, med flest personer i Sveits og Ungarn. Eksponeringen var av samme størrelsesorden i alle landene. Høyest eksponering var det i kjøretøyer, bortsett fra i Nederland der de høyeste nivåene ble registrert i kontormiljø. De laveste eksponeringene ble registrert i bynære hjem i alle landene. Hovedkilden var enten basestasjoner eller mobiltelefon, men gjennomgående er det trådløst nettverk, nødnettet Findlay og medarbeidere (Findlay og Dimbylow 2010) har beregnet SAR-verdier for et 10 år gammelt barn som bruker en bærbar pc med trådløst nettverk ved frekvensen 2.4 GHz, som er vanlig i Norge. De har tatt utgangspunkt i en bærbar pc med maksimal utgangseffekt 100 mW, en avstand fra antenne som normalt sitter i toppen av skjermen på 34 cm, som vurderes som en normal arbeidsposisjon, og at pc’en sender i 1/10 av tiden. Findley finner ved disse forholdene en maksimal lokal SAR-verdi på ca 0,004 W/kg i kroppen og 0,006 W/kg i hodet. I realiteten kan senderne ha lavere utgangseffekt, ned til 0,005 W (Peyman et al. 2011), som vil gi tilsvarende lavere SAR-verdier. 3.10 Teknologisk utvikling Teknologiutviklingen i samfunnet går raskt. Det kan føre til at nye frekvensområder tas i bruk, mens andre forlates. Et eksempel fra de siste årene er innføring av digital-TV (DTT) som i Norge benytter frekvensområdet 6 Terrestrial Trunked Radio. Benyttes som radiotelefoner for nødnettet 66 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2012:3 Svake høyfrekvente e
Page 3 and 4:
Rapport 2012:3 Nasjonalt folkehelse
Page 5 and 6:
Innhold Forord 3 Forkortelser og ak
Page 7 and 8:
Innhold 3.2 utbredelse av radiobøl
Page 9 and 10:
Innhold 4.9.2 Studier av mennesker
Page 11 and 12:
8. opplevelse av risiko og bekymrin
Page 13 and 14:
FORkORTeLSeR Og akROnymeR ADHD Atte
Page 15 and 16: Sammendrag Bruk av utstyr som sende
Page 17 and 18: Sammendrag Post- og teletilsynet (P
Page 19 and 20: Sammendrag I enkelte studier antyde
Page 21 and 22: Sammendrag Samlet sett er det lite
Page 23 and 24: Sammendrag 1.3.3 Samlet konklusjon
Page 25 and 26: Sammendrag Nivå 2: «Forsiktig unn
Page 27 and 28: Sammendrag praksis kan imidlertid v
Page 29 and 30: Sammendrag 1.9.3 Anbefalinger om in
Page 31 and 32: Summary English translation provide
Page 33 and 34: Summary direction, the antenna loca
Page 35 and 36: Summary Most recent studies have in
Page 37 and 38: Summary Behaviour and development i
Page 39 and 40: Summary problems can thus be due to
Page 41 and 42: Summary 1.6.1 Precautionary measure
Page 43 and 44: Summary communication, larger anten
Page 45 and 46: Summary these individuals experienc
Page 47 and 48: 46 Rapport 2007:8 • Folkehelseins
Page 49 and 50: oppdatering av kunnskap siden da, o
Page 51 and 52: fram enkelte originalartikler som o
Page 53 and 54: Nærmere om de enkelte kapitlene i
Page 55 and 56: generelt om helserisikovurdering En
Page 57 and 58: øker. Magnetfeltets styrke kan ang
Page 59 and 60: 100 kHz til 10 MHz må både induse
Page 61 and 62: Tabell 3.3: Middel- og medianverdie
Page 63 and 64: Konklusjonen fra alle målingene er
Page 65: Andre anvendelser, som babycall og
Page 69 and 70: Identifisering og karakterisering a
Page 71 and 72: Basisverdiene er fastsatt for at kr
Page 73 and 74: eller i cellekulturer. Resultater f
Page 75 and 76: sammenliknet med eksponeringen i ko
Page 77 and 78: • Forskningen skal være gjennomf
Page 79 and 80: tyde på at lave eksponeringsnivåe
Page 81 and 82: at mange statistiske sammenligninge
Page 83 and 84: le det funnet en signifikant økt r
Page 85 and 86: ikke blir fjernet - trykke på nær
Page 87 and 88: forfatterne rapporterer om økt ris
Page 89 and 90: latenstid i stedet for ett år i an
Page 91 and 92: nement”. Dette tilsvarer ”tid s
Page 93 and 94: svulster (Duan et al. 2011) er publ
Page 95 and 96: i fore komsten i andre områder av
Page 97 and 98: Vår ekspertgruppe kan ikke ta ende
Page 99 and 100: Det er vist klare teratogene effekt
Page 101 and 102: er mulig at pasienter som ble utred
Page 103 and 104: telefonintervju med mor da barna va
Page 105 and 106: slike symptomer. På grunnlag av de
Page 107 and 108: 4.8 Hormonelle effekter 4.8.1 Oppsu
Page 109 and 110: Nyere studier Det er ikke gjennomf
Page 111 and 112: økt aktivering av cellene hos hver
Page 113 and 114: tiden etter dette, men endringene v
Page 115 and 116: Nyere studier I tillegg til studien
Page 117 and 118:
Sammenligningen mellom mobiltelefon
Page 119 and 120:
mobiltelefon. Denne effekten var de
Page 121 and 122:
I sin prospektive kohortstudie fra
Page 123 and 124:
og stress-responsgener som HSP (hea
Page 125 and 126:
er forskjellig hos de to gruppene,
Page 127 and 128:
trasjonsvansker blant el-overfølso
Page 129 and 130:
Det finnes terskelverdier for termi
Page 131 and 132:
• Det finnes 4 nye studier der ek
Page 133 and 134:
• Basert på dyreforsøk er det i
Page 135 and 136:
ved anvendelser innen medisinsk beh
Page 137 and 138:
136 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 139 and 140:
Del II behandler medisinske aspekte
Page 141 and 142:
tilfeller av pasienter med slike pl
Page 143 and 144:
slik ubalanse kan ha sammenheng med
Page 145 and 146:
hengen er begrepet kultursykdommer
Page 147 and 148:
iverksatte blant annet en lang rekk
Page 149 and 150:
espekt, og en må søke å opprette
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
7.1 Risikoanalysen Generelt om risi
Page 155 and 156:
Veiledning Veiledninger forklarer h
Page 157 and 158:
uopprettelig skade, skal ikke mange
Page 159 and 160:
8.1.1 Oppsummering En rekke faktore
Page 161 and 162:
8.3.3 Risikokommunikasjon i forhold
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
9.1 Innledning Internasjonal forval
Page 167 and 168:
ICNIRPs kommisjon 40 består av 14
Page 169 and 170:
Tabell 9.1. EMF - Forvaltningspraks
Page 171 and 172:
Nord- Amerika Kroatia Ungarn Bulgar
Page 173 and 174:
Mange offentlige etater er involver
Page 175 and 176:
Aktuelle lover og forskrifter • L
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Anbefalinger om forvaltning Vurderi
Page 181 and 182:
Det er ut fra kunnskapsgrunnlaget i
Page 183 and 184:
11.3 Bekymringen for helseskadelige
Page 185 and 186:
• Deler av opinionen, organisasjo
Page 187 and 188:
RefeRanseR Abba K, Clarke S, Cousin
Page 189 and 190:
Budak GG, Muluk NB, Ozturk GG, Buda
Page 191 and 192:
Divan HA, Kheifets L, Olsen J (2011
Page 193 and 194:
Hardell L, Hallquist A, Mild KH, Ca
Page 195 and 196:
Järvholm B, Herloff B (1996) Kommu
Page 197 and 198:
Lerchl A, Wilhelm AF (2010) Critica
Page 199 and 200:
Nilsen A (1982) Facial rash in visu
Page 201 and 202:
Salama N, Kishimoto T, Kanayama HO,
Page 203 and 204:
Stenberg B, Bergdahl J, Edvardsson
Page 205 and 206:
WHO (2004) International Workshop o
show all

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?