rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

viste at omkring en tredjedel av dem som betegnet seg som el-overfølsomme, eller som sa at de hadde symptomer de forklarte med eksponering for EMF i 2008, ikke lenger opplevde å være el-overfølsomme året etter (Roosli et al. 2010b). Det er indikasjoner på at prognosen delvis henger sammen med hvor omfattende symptomene er og om de assosieres med en eller flere former for EMF. Svenske oppfølgingsstudier tyder på at personer som kun har hudsymptomer knyttet til dataskjermarbeid har relativt god prognose, med utsikter til å bli symptomfrie innen ikke alt for lang tid, mens det samme bare gjelder få av dem som opplever ulike typer symptomer i forbindelse med eksponering for flere forskjellige kilder (Eriksson et al. 1997; Stenberg et al. 2002). Arbeidskapasiteten bedret seg også vesentlig mer hos gruppen som bare hadde hudsymptomer enn hos de som hadde flere symptomer (Stenberg et al. 2002). Den eksterne faktoren som viste sterkest sammenheng med symptomer også på oppfølgingstidspunktet, var psykososialt arbeidsmiljø (Eriksson et al. 1997). Oppfølgings tiden varierte fra null til atten år. I en annen oppfølgingsstudie av personer med og uten symptomer som de tilskrev miljøfaktorer, ble omkring 50% av dem som hadde helseplager ved starten fri for plagene etter 5 år (Eek et al. 2010). De som ble friske var i utgangspunktet mindre stresset og mer fornøyd ved oppstart av studien enn de som ikke ble friske. Disse studiene viser altså at det er en del pasienter som blir kvitt helseplager tilskrevet EMF, mens andre får til dels betydelige problemer. Det er indikasjoner på at personer med bare ett eller svært få symptomer tilskrevet EMF har en bedre prognose enn personer som har mer uttalte helseproblemer med flere symptomer. 6.6 effekt av tiltak på arbeidsplasser og i hjemmet Som omtalt i 4.4.2, er det ikke vitenskapelig grunnlag for å anta at den fysiske effekten av å redusere eksponeringen for EMF har betydning for opplevde symptomer. Personer med helseplager tilskrevet EMF søker likevel ofte å unngå å bli eksponert (Stenberg et al. 2002; Solberg og Tilset 2010). I dette avsnittet vil vi se på erfaringene fra slike tiltak og fra andre tiltak som er gjort i forbindelse med helseplager tilskrevet EMF. Totalt er det gjort få systematiske arbeider for å se om reduksjon av eksponering har betydning for symptom ene når slike gjennomføres i dagliglivet. Det vil si når personene det gjelder kjenner til tiltakene og kanskje selv har tatt initiativ til dem. Langtidsef- fektene av å redusere eksponeringen på arbeidsplasser i Sverige ble kartlagt i en studie med 6 års oppfølgings tid (Eriksson et al. 1997). Der hadde 63 personer i starten av oppfølgingsperioden hudsymptomer i forbindelse med dataskjermarbeid. Nesten halvparten av disse hadde gjort tiltak for å redusere eksponeringen for elektromagnetiske felt. Tiltakene inkluderte bruk av skjermfilter, skifte av dataskjerm og/ eller datamaskin og el-sanering. Mange hadde gjort flere tiltak. Ved oppfølgingens slutt kunne det ikke bekreftes at tiltak hadde betydning for om deltakerne fortsatt hadde symptomer eller ikke. Denne studien inkluderer ikke informasjon om graden av helseplager blant de som fortsatt hadde symptomer tilskrevet EMF. I Sverige ble 19 personer som hadde fått støtte til å redusere eksponeringen for EMF i boligen sin, sammenliknet med 17 som hadde fått avslag om slik støtte (Järvholm og Herloff 1996). På egen bekostning hadde de aller fleste personene i begge gruppene gjort tiltak for å redusere feltene. Alle som hadde gjort tiltak, rapporterte om positive effekter. Likevel hadde hhv. seks og fem i de to gruppene, uavhengig av om de hadde fått støtte eller ikke, flyttet til annen bolig (hytte, campingvogn eller annet) på grunn av helseplag ene. Resultatene kunne ikke vise at støtten eller andre forhold som ble registrert hadde betydning for helsen ved oppfølgingstidspunktet. Siden så godt som alle hadde gjort tiltak, var det ingen referansegruppe uten tiltak. Derfor er det heller ikke mulig å konkludere noe om betydningene av tiltakene som ble gjort. I en annen studie hadde 29 personer fått gjennomført tiltak for å redusere eksponeringen fra elektrisk utstyr på arbeidsplassen (Almgren 1996). Personene rapporterte at de opplevde bedring. Mange tiltak resulterte likevel ikke i færre symptomer. Trolig kan forklaringen være at de som hadde mange symptomer i utgangspunktet gjennomførte mange tiltak. Disse endte opp med fortsatt å ha flere symptomer enn dem som hadde gjennomført færre tiltak. En yrkesmedisiner fulgte opp 24 pasienter over en periode over 3 – 44 måneder. Bruk av skjermfilter som reduserer elektriske felt, eller bytte av dataskjerm (f.eks. til LCD-skjermer), resulterte oftest ikke i noen bedring. Derimot hadde redusert tid med dataskjermarbeid en gunstig effekt for mange av pasientene (Gustavsson P 1992). På begynnelsen av 1990-tallet var det i flere svenske bedrifter en stor økning i antall personer med helseplager tilskrevet EMF. Enkelte bedrifter gjennomførte omfattende program, som bestod av en rekke fysiske og psykososiale arbeidsmiljøtiltak. Bedriften Ellemtel Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 145
iverksatte blant annet en lang rekke tiltak som også inkluderte reduksjon av eksponering for EMF. De som deltok opplevde bedringer. Dessuten ble antall nye tilfeller av personer med symptomer tilskrevet EMF redusert (Sandell et al. 1993). I bedriften Telia forsøkte man å redusere helseplager tilskrevet EMF ved å redusere summen av eksisterende arbeidsbelastninger for hver enkelt person. Intervju og legeundersøkelser inngikk sammen med utredning av arbeidsmiljøet og tiltak for å bedre dette. Så langt det fremkommer av den kortfattede rapporten (Johansson 1993) inngikk ikke reduksjon av eksponering for EMF. Av de 221 som deltok, ble omtrent 60% symptomfrie og kunne arbeide ved sin normale arbeidsplass og med normalt utstyr inklusive dataskjerm, mens omtrent 30% ble merkbart bedre. Hos 37 personer ble det ikke funnet bedring (Johansson 1993; Liden et al. 1996). Vinteren 2007-2008 gjennomførte Foreningen for el-overfølsomme (FELO) i Norge en spørre under søkelse blant medlemmer for å kartlegge ulike forhold, blant annet hvilke tiltak som var blitt gjort for å redusere symptomene (Solberg og Tilset 2010). Av de spurte svarte 184 (51% av medlemmene), og disse hadde i snitt vært “el-overfølsomme” i 11 år. Tiltaket som ble rapport å fungere best, og som nesten alle mente hjalp, var å redusere eksponeringen for EMF. Mange hadde også flyttet for å unngå eksponering i boligen. Studiene over gir ingen entydig konklusjon om den objektive og langsiktige nytten av tiltak som innebærer å redusere eksponeringen for EMF for å redusere helseplager tilskrevet EMF. En del personer opplevde likevel at de blir bedre. Det er ikke mulig å si i hvor stor grad en forventning om bedring har hatt betydning. Placeboeffekter (se kap 6.4) er godt dokumentert i andre sammenhenger (Benedetti et al. 2005). Andre forhold som ikke har vært registrert eller omtalt i de enkelte studiene, kan også ha bidratt positivt. Dersom en person opplever å bli bedre etter at EMF-eksponeringen er redusert, kan det oppleves som en bekreftelse på at EMF har betydning. Om det ikke hjelper, eller bare hjelper i liten grad, kan det tolkes som om det ikke var tilstrekkelig reduksjon av eksponeringen. Dette kan motivere for ytterligere tiltak. I rapporten fra FELO (Solberg og Tilset 2010), opplyses det at en stor andel hadde flyttet på grunn av eksponering fra kilder i eller utenfor huset. I gjennomsnitt hadde de flyttet 2,1 ganger og én hadde flyttet 10 ganger. Det fremkommer også av rapporten at flyttingen er “en stor ekstrabelastning – både på det økonomiske, praktiske og mentale plan” og at det rammer både den “el-overfølsomme” og familien. Det er altså rimelig at også sosiale og økonomiske konsekvenser av å iverksette tiltak for å unngå eksponering må tas i betraktning. Det kan følgelig se ut til at mange med helseplager tilskrevet EMF opplever å bli bedre etter at det har vært gjennomført ulike fysiske og psykososiale endringer. Imidlertid er det heller ikke her mulig å si noe sikkert om hvilke tiltak eller forhold som har vært utslagsgivende for bedringen. Siden personer med helseplager tilskrevet EMF er en inhomogen gruppe (se kapittel 6.4), er det rimeligvis slik at disse kan oppleve hjelp av tiltak ulikt. På grunnlag av en litteraturgjennomgang og en spørreundersøkelse konkluderte en europeisk ekspertgruppe (Bergqvist og Vogel 1997) med at tiltak for å redusere felt ikke kan begrunnes med ”fenomenet el-overfølsomhet”. Gruppen diskuterer likevel mulige fordeler og ulemper ved å gjennomføre tiltak, og anbefaler at eventuelle tiltak må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Avslutningsvis er det grunn til å presisere at ulike personer kan ha ulike årsaker til sine helseplager, og derfor vil også tiltak virke forskjellig på ulike personer. Flere studier som rapporterer om positiv effekt av tiltak for å redusere eksponering for EMF, er ikke utført på en slik måte at en kan trekkes konklusjoner om slik reduksjon har hatt effekt. Vitenskapelige studier viser når de gjøres dobbelt blindt, at det ikke hjelper å redusere eksponeringen for elektromagnetiske felt. Fysisk årsakssammenheng mellom EMF-eksponering og helseplager faller dermed bort som begrunnelse for å anbefale reduksjon eller unngåelse av eksponeringen. 6.7 medisinsk oppfølging og intervensjoner Medisinsk oppfølging omfatter pasientens møte med helsevesenet og det konkrete medisinske tilbudet som gis. I dette kapitlet har vi valgt å gjengi erfaringer blant medlemmer av FELO og resultater fra vitenskapelige undersøkelser. De vitenskapelige undersøkelsene er begrenset til forsøk med ulike former for terapi. I tillegg har vi valgt kort å omtale det medisinske tilbudet til personer med helseplager tilskrevet miljøfaktorer og gi anbefalinger om medisinske tilbud. 6.7.1 Spørreundersøkelse om medisinske tilbud blant FELOs27 medlemmer I spørreundersøkelsen blant FELOs medlemmer (Solberg og Tilset 2010) deltok omlag halvparten av medlemmene (184 personer), Halvparten av dem som deltok rapporterte at de opplevde “at fastlegen ikke hadde forståelse for problemstillinger i forbindelse med 27 Foreningen for el-overfølsomme 146 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2012:3 Svake høyfrekvente e
Page 3 and 4:
Rapport 2012:3 Nasjonalt folkehelse
Page 5 and 6:
Innhold Forord 3 Forkortelser og ak
Page 7 and 8:
Innhold 3.2 utbredelse av radiobøl
Page 9 and 10:
Innhold 4.9.2 Studier av mennesker
Page 11 and 12:
8. opplevelse av risiko og bekymrin
Page 13 and 14:
FORkORTeLSeR Og akROnymeR ADHD Atte
Page 15 and 16:
Sammendrag Bruk av utstyr som sende
Page 17 and 18:
Sammendrag Post- og teletilsynet (P
Page 19 and 20:
Sammendrag I enkelte studier antyde
Page 21 and 22:
Sammendrag Samlet sett er det lite
Page 23 and 24:
Sammendrag 1.3.3 Samlet konklusjon
Page 25 and 26:
Sammendrag Nivå 2: «Forsiktig unn
Page 27 and 28:
Sammendrag praksis kan imidlertid v
Page 29 and 30:
Sammendrag 1.9.3 Anbefalinger om in
Page 31 and 32:
Summary English translation provide
Page 33 and 34:
Summary direction, the antenna loca
Page 35 and 36:
Summary Most recent studies have in
Page 37 and 38:
Summary Behaviour and development i
Page 39 and 40:
Summary problems can thus be due to
Page 41 and 42:
Summary 1.6.1 Precautionary measure
Page 43 and 44:
Summary communication, larger anten
Page 45 and 46:
Summary these individuals experienc
Page 47 and 48:
46 Rapport 2007:8 • Folkehelseins
Page 49 and 50:
oppdatering av kunnskap siden da, o
Page 51 and 52:
fram enkelte originalartikler som o
Page 53 and 54:
Nærmere om de enkelte kapitlene i
Page 55 and 56:
generelt om helserisikovurdering En
Page 57 and 58:
øker. Magnetfeltets styrke kan ang
Page 59 and 60:
100 kHz til 10 MHz må både induse
Page 61 and 62:
Tabell 3.3: Middel- og medianverdie
Page 63 and 64:
Konklusjonen fra alle målingene er
Page 65 and 66:
Andre anvendelser, som babycall og
Page 67 and 68:
målingene som Chalmers har gjennom
Page 69 and 70:
Identifisering og karakterisering a
Page 71 and 72:
Basisverdiene er fastsatt for at kr
Page 73 and 74:
eller i cellekulturer. Resultater f
Page 75 and 76:
sammenliknet med eksponeringen i ko
Page 77 and 78:
• Forskningen skal være gjennomf
Page 79 and 80:
tyde på at lave eksponeringsnivåe
Page 81 and 82:
at mange statistiske sammenligninge
Page 83 and 84:
le det funnet en signifikant økt r
Page 85 and 86:
ikke blir fjernet - trykke på nær
Page 87 and 88:
forfatterne rapporterer om økt ris
Page 89 and 90:
latenstid i stedet for ett år i an
Page 91 and 92:
nement”. Dette tilsvarer ”tid s
Page 93 and 94:
svulster (Duan et al. 2011) er publ
Page 95 and 96: i fore komsten i andre områder av
Page 97 and 98: Vår ekspertgruppe kan ikke ta ende
Page 99 and 100: Det er vist klare teratogene effekt
Page 101 and 102: er mulig at pasienter som ble utred
Page 103 and 104: telefonintervju med mor da barna va
Page 105 and 106: slike symptomer. På grunnlag av de
Page 107 and 108: 4.8 Hormonelle effekter 4.8.1 Oppsu
Page 109 and 110: Nyere studier Det er ikke gjennomf
Page 111 and 112: økt aktivering av cellene hos hver
Page 113 and 114: tiden etter dette, men endringene v
Page 115 and 116: Nyere studier I tillegg til studien
Page 117 and 118: Sammenligningen mellom mobiltelefon
Page 119 and 120: mobiltelefon. Denne effekten var de
Page 121 and 122: I sin prospektive kohortstudie fra
Page 123 and 124: og stress-responsgener som HSP (hea
Page 125 and 126: er forskjellig hos de to gruppene,
Page 127 and 128: trasjonsvansker blant el-overfølso
Page 129 and 130: Det finnes terskelverdier for termi
Page 131 and 132: • Det finnes 4 nye studier der ek
Page 133 and 134: • Basert på dyreforsøk er det i
Page 135 and 136: ved anvendelser innen medisinsk beh
Page 137 and 138: 136 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 139 and 140: Del II behandler medisinske aspekte
Page 141 and 142: tilfeller av pasienter med slike pl
Page 143 and 144: slik ubalanse kan ha sammenheng med
Page 145: hengen er begrepet kultursykdommer
Page 149 and 150: espekt, og en må søke å opprette
Page 153 and 154: 7.1 Risikoanalysen Generelt om risi
Page 155 and 156: Veiledning Veiledninger forklarer h
Page 157 and 158: uopprettelig skade, skal ikke mange
Page 159 and 160: 8.1.1 Oppsummering En rekke faktore
Page 161 and 162: 8.3.3 Risikokommunikasjon i forhold
Page 165 and 166: 9.1 Innledning Internasjonal forval
Page 167 and 168: ICNIRPs kommisjon 40 består av 14
Page 169 and 170: Tabell 9.1. EMF - Forvaltningspraks
Page 171 and 172: Nord- Amerika Kroatia Ungarn Bulgar
Page 173 and 174: Mange offentlige etater er involver
Page 175 and 176: Aktuelle lover og forskrifter • L
Page 179 and 180: Anbefalinger om forvaltning Vurderi
Page 181 and 182: Det er ut fra kunnskapsgrunnlaget i
Page 183 and 184: 11.3 Bekymringen for helseskadelige
Page 185 and 186: • Deler av opinionen, organisasjo
Page 187 and 188: RefeRanseR Abba K, Clarke S, Cousin
Page 189 and 190: Budak GG, Muluk NB, Ozturk GG, Buda
Page 191 and 192: Divan HA, Kheifets L, Olsen J (2011
Page 193 and 194: Hardell L, Hallquist A, Mild KH, Ca
Page 195 and 196: Järvholm B, Herloff B (1996) Kommu
Page 197 and 198:
Lerchl A, Wilhelm AF (2010) Critica
Page 199 and 200:
Nilsen A (1982) Facial rash in visu
Page 201 and 202:
Salama N, Kishimoto T, Kanayama HO,
Page 203 and 204:
Stenberg B, Bergdahl J, Edvardsson
Page 205 and 206:
WHO (2004) International Workshop o
show all

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?