rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
generelt om helserisikovurdering<br />
En helserisikovurdering er en vitenskapelig prosedyre<br />
som består av flere trinn. Hensikten er å vurdere om<br />
en gitt miljøpåvirkning eller eksponering kan utgjøre<br />
en risiko for helseskader eller uønskete helseeffekter i<br />
en befolkning. I vurderingen beskrives mulige helseskader<br />
som kan oppstå.<br />
Begrepet «risiko» brukes her som sannsynlighet for<br />
at helseskader skal oppstå. Størrelsen på risikoen<br />
omfatter imidlertid ikke helseskadens alvorlighetsgrad<br />
(slik det ofte gjøres ved f.eks. beregning av nytte ved<br />
ulykkesforebygging). Alvorlighetsgraden av helseskaden<br />
vil man selvfølgelig ta hensyn til når det skal<br />
iverksettes tiltak for å redusere risikoen for forskjellige<br />
helseskadelige utfall.<br />
En risikovurdering gjennomføres tradisjonelt i flere<br />
trinn:<br />
1. Eksponeringskarakterisering: Beskrivelse av<br />
eksponering, dvs. eksponeringens karakter,<br />
styrke og omfang, så godt dette lar seg gjøre.<br />
2. Beskrivelse av helseskader/farer som kan oppstå<br />
som følge av eksponeringen. Dette trinnet<br />
består gjerne av to deler:<br />
a. Helsefareidentifisering: Hvilke skadelige<br />
effekter kan oppstå.<br />
Eksponeringskarakterisering<br />
• Hvordan måle og beskrive eksponering<br />
• Hvor stor er eksponeringen fra ulike kilder i Norge<br />
• Hvem er utsatt<br />
Figur 3.1 Illustrasjon av elementene i en risikovurdering.<br />
b. Helsefarekarakterisering: Ved hvilke eksponeringsbetingelser<br />
kan disse effektene opptre.<br />
Med andre ord: Ved hvilken dose og ved hvilke<br />
eksponeringsbetingelser oppstår effekten(e),<br />
og hvilken skadelig effekt opptrer ved lavest<br />
dose (ofte kalt kritisk effekt).<br />
3. Risikokarakterisering: Beskrivelse av risiko. Dette<br />
innebærer å sammenstille trinn 1 og 2. Dermed<br />
kan man angi de helsefarene (beskrevet under<br />
pkt. 2) som vil kunne opptre ved den gitte<br />
eksponeringen (beskrevet under pkt. 1).<br />
Risikovurderingen inneholder gjerne også en<br />
vurdering av det vitenskapelige datagrunnlaget for<br />
vurderingen. Prosessen er illustrert i figur 3.1.<br />
Miljøpåvirkningen/eksponeringen som skal vurderes i<br />
denne <strong>rapport</strong>en gjelder svake høyfrekvente elektromagnetiske<br />
felt. Vi skal dermed beskrive og vurdere eksponering<br />
for slike felt, samt vurdere mulige helseskader som<br />
kan oppstå og ved hvilken eksponering de kan komme.<br />
Resultatene fra risikovurderingen vil så bli benyttet<br />
som utgangspunkt for anbefalinger om hvordan<br />
samfunnet kan håndtere risikoen. Denne siste del<br />
av prosessen, den såkalte risikohåndteringen, kan<br />
være tekniske og samfunnsmessige tiltak, som ofte<br />
inkluderer politiske beslutninger. I denne delen av<br />
prosessen vil man kunne ta en rekke forskjellige<br />
samfunnsmessige hensyn som kan gjelde økonomi så<br />
vel som praktiske og tekniske forhold i samfunnet.<br />
Risikokarakterisering<br />
- samlet vurdering av risiko<br />
• Foreligger det risiko under norske forhold ved den aktuelle<br />
eksponeringen, og gitt farekarakteriseringen?<br />
Fareidentifisering<br />
• Hvilke effekter kan oppstå etter EMF<br />
Farekarakterisering<br />
• Ved hvilke eksponeringsdoser opptrer de ulike effektene<br />
• Hvis vi ikke ser effekter ved visse doser, kan vi være rimelig<br />
sikre på at disse ikke opptrer?<br />
54 Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet
Change language