rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Oppsummeringsvis har altså tilstanden ”helseplager
tilskrevet EMF” mange likhetstrekk med helseplager
som tilskrives andre miljøfaktorer der vitenskapelige
studier heller ikke har kunnet vise at den mistenkte
miljøfaktoren er årsak til helseplagene. Felles for
disse tilstandene er at personene det gjelder ofte har
en sterk overbevisning om en årsakssammenheng.
Også andre likhetstrekk mellom disse pasientene gir
grunnlag for å se tilstandene i sammenheng med
tanke på helsetilbud og forvaltning.
6.4 mulige årsaker og sammenhenger
Som redegjort for i kapittel 4.11, gir vitenskapelige
studier grunnlag for å konkludere med at EMF ikke
er årsak til helseplager som tilskrives EMF. Likevel er
helseplagene like reelle som andre helseplager, og for
noen kan de påvirke livssituasjonen i betydelig grad.
Derfor vil vi i dette avsnittet vise eksempler på mulige
forklaringer på helseplager tilskrevet EMF. Litteraturgjennomgangen
er ikke komplett, og vi omtaler
de mest sentrale forholdene som kan ha betydning.
Til dels har vi valgt å bruke oversiktsartikler som
referanser i stedet for å liste opp de enkelte studiene.
Til forskjell fra i kapittel 4.11 gir vi ikke her en like
uttømmende presentasjon og vurdering.
Fordi det synes å være store fellestrekk mellom
helseplager tilskrevet EMF og helseplager tilskrevet
andre miljøforhold (se kapitlene 6.1 og 6.3), vil denne
gjennomgangen også delvis vise til litteratur som
gjelder helseplager tilskrevet miljøet mer generelt.
6.4.1 Symptomer, funn og andre sykdommer
hos personer med helseplager tilskrevet EMF
Det er gjort befolkningsstudier for å beskrive personer
med symptomer tilskrevet EMF og hvor disse
person ene sammenlignes med personer uten slike
plager. Gruppen av personer som relaterer helseplager
til EMF er ikke homogen. Det er store variasjoner i
hvilke symptomer de opplever, i tidsmønsteret for
symptomene, i hvilke sammenhenger de opptrer og
hvor alvorlige de er (Bergqvist og Vogel 1997; Oftedal et
al. 2000; Hillert et al. 2002; Stenberg et al. 2002; Stenberg
et al. 2010; Rubin et al. 2008; Roosli et al. 2004). Det er
derfor også grunn til å anta at årsakene til symptomene
kan være ulike.
De symptomene som personer med helseplager
tilskrevet EMF rapporterer, er vanlige også i den
generelle befolkningen. Det har ikke vært mulig å
identifisere noen symptomprofil som er spesifikk
for dem som opplever seg som el-overfølsomme,
men både i svenske og britiske studier har personer
med helseplager tilskrevet EMF en høyere forekomst
av omtrent alle typer symptomer (Hillert et al. 2002;
Osterberg et al. 2007; Eltiti et al. 2007). Det finnes derfor
i dag ikke noe grunnlag for å formulere diagnosekriterier
basert på typiske symptomer eller et sett av
symptomer.
Når personer med helseplager som de forbinder med
EMF undersøkes medisinsk, finner legen oftest ingen
objektivt målbare medisinske funn som kan forklare
symptomene (Hillert et al. 2001). Symptomer som ikke
kan forklares ut fra medisinske undersøkelser er ikke
spesielt for denne gruppen av pasienter. Rundt 90% av
den generelle befolkningen svarer i undersøkelser at
de har hatt kroppslige symptom i løpet av de siste to til
fire uker (Barsky og Borus 1999). En tredel av pasienter
til primær helse tjenesten har helseplager som legen
ikke finner årsaken til (Steinbrecher et al. 2011).
Noen personer med symptomer som de tilskriver EMF
er blitt diagnostisert med ulike somatiske lidelser,
andre med psykiske lidelser (Ahlborg og Gunnarsson
1998; Harlacher 1998; Hillert et al. 1998). Videre er det
indikasjoner på at forekomsten av sykdommer og
allergier er høyere blant personer med helseplager
som de tilskriver EMF, enn ellers i befolkningen (Roosli
et al. 2003; Hillert et al. 2002). Mange studier har også
vist at personer med helseplager tilskrevet EMF som
gruppe vurderer sin egen helse som dårligere enn
kontrollgrupper. De har dessuten mer selvrapportert
angst, depresjon, høyere stressnivå, er mer utmattet
(Carlsson et al. 2005; Johansson et al. 2010; Rubin et al.
2008; Osterberg et al. 2007) og har også en tendens til å
være mer plaget av andre ytre påvirkninger som støv
og støy (Hillert et al. 2002). Imidlertid er disse studiene
ikke lagt opp slik at de kan gi informasjon om hva
som er årsak og virkning. Det å ha tilstanden ”helseplager
tilskrevet miljøfaktorer” kan være en risikofaktor
for å utvikle dårlig helse, inklusive psykiske lidelser
som depresjon. Alternativt kan plagene være ledd i
langvarig dårlig helse med f.eks. angst, depresjon eller
andre somatiske sykdommer som årsak, eventuelt som
bidragende årsak.
6.4.2 Ubalanse i det autonome nervesystemet
og stressreaksjoner
Studier tyder på at dysfunksjoner eller ubalanse i
det autonome («ikke viljestyrte») nervesystemet
forekommer oftere blant personer med slike helseplager
enn blant andre (Lyskov et al. 2001; Sandstrom et
al. 2003; Wang 1995; Wilen et al. 2006). Med bakgrunn
i studier hvor responsen til det autonome nervesystemet
er målt blant personer med symptomer
tilskrevet EMF, viser Johansson og medarbeidere
(Johansson et al. 2010) til studier som indikerer at en
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 141