rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

• Det er utført få befolkningsstudier av mulige effekter på foster etter eksponering for svake RF-felt, og de som finnes har betydelige svakheter. Et mindre antall befolkningsstudier er gjort for å undersøke om eksponering av far før befruktning kan påvirke fosterutviklingen, og f.eks. føre til misdannelser. Metodiske begrensninger og svakheter i alle disse studiene gjør at det ikke kan trekkes noen endelig konklusjon fra dem. Utviklingsforstyrrelser hos dyr og mennesker fra eksponering under graviditet Seksuell atferd er undersøkt i et par dyreforsøk, der dyrene er blitt eksponert for svake RF-felt, men uklarheter rundt eksponeringsforholdene gjør at det ikke er mulig å konkludere. Atferd og utvikling hos barn med mor som har brukt mobiltelefon under svangerskapet er undersøkt i noen få, men relativt store befolkningsundersøkelser. • Ingen av to studier som undersøkte språk- og motorisk utvikling fant noen uheldig effekt av bruk av mobiltelefon. • To studier som undersøkte atferdsproblemer blant barn i sju-årsalderen fant en økt risiko når moren brukte mobiltelefon under graviditeten. Den retrospektive selvrapporterte eksponeringen er likevel usikker, og fremfor alt kan arvelige faktorer knyttet til ADHD føre til effektforveksling (confounding). • Samlet sett er det lite belegg for at det er en sammenheng mellom mors bruk av mobiltelefon mens hun var gravid og risiko for endret atferd/ utvikling hos barnet senere, men det er behov for mer forskning på dette området. Samlet konklusjon Det er svært få studier av god kvalitet, og disse gir ikke konsistente resultater. Samlet sett er det lite belegg for at eksponering for svake RF-felt påvirker forplantningsevnen negativt. Grunnlaget for å trekke konklusjoner på dette området er begrenset. De få studiene av god kvalitet som foreligger, gir ikke belegg for at eksponering for svake RF-felt i svangerskapet gir uheldige effekter på fosteret. 4.6 effekter på hjerte, blodtrykk og sirkulasjon Generelt Sterk eksponering for RF-felt, dvs. ved nivåer som er klart høyere enn anbefalte grenseverdier, vil føre til oppvarming av vev. Mekanismer ved slik oppvarming er godt forstått. De fleste virkningene på hjerte- kar-systemet, slik som endringer av hjerterytme og arterielt blodtrykk, er tilsvarende endringene som oppstår når kroppstemperaturen øker av andre grunner. Slike endringer er en del av mekanismene som regulerer temperaturen. Hjerterytmen og blodtrykket reguleres av det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemet styrer også rytmiske variasjoner i hjerterytmen. Det vil si, hjerterytmen er ikke konstant, men varierer regelmessig. Hvor hurtig denne variasjonen skjer, styres også av det autonome nervesystemet, og påvirkes blant annet av stress. Flere studier har undersøkt om RF-eksponering påvirker variasjonene i hjerterytmen. I noen studier er lokale endringer i blodgjennomstrømning i hodet undersøkt. Disse studiene er presentert i kapittel 4.9 Effekter på nervesystemet. 4.6.1 Oppsummering fra tidligere rapporter Tre av oppsummeringsrapportene (ICNIRP 2009a; SCENIHR 2009; Rubin et al. 2011) omfatter studier av RF-felts virkninger på hjerte-kar-systemet hos mennesker. Bare en av rapportene (ICNIRP 2009a) omtaler dyrestudier. Eksponeringen i dyrestudiene har enten vært ved høy SAR-verdi, og dermed kan endringer i hjerte-kar-systemet forklares med økt temperatur, eller eksponeringen har vært i form av høye og kortvarige pulser av ulik karakter. Effekt fra slike pulser er funnet dersom pulsene er så høye at de gir opphav til bølger som forplanter seg i vevet og oppfattes av hørselen. I ett forsøk der det var brukt pulser som ikke var “hørbare”, ble det funnet reduksjon i blodtrykket til rotter så lenge målingene pågikk, dvs. i maksimalt 4 uker. Ifølge ICNIRP var forfatterne ikke i stand til å forklare resultatet, men de påpekte at det dreide seg om en tydelig og vedvarende effekt. ICNIRP (ICNIRP 2009a) rapporterer at det bare hadde vært gjort få forsøk med mennesker når det gjelder eksponering for svake RF-felt. De fleste viser ingen effekt på blodtrykk og hjerterytme, og bare et par studier gir svake holdepunkt for endringer i hjerterytmevariasjonen. Et lavt antall studier kombinert med metodesvakheter i noen, gjør at det ikke er mulig å trekke endelige konklusjoner (ICNIRP 2009a; SCENIHR 2007). Sistnevnte rapport viser til en ikke-reprodusert effekt på blodtrykk av mobiltelefoneksponering, og dessuten at et par studier viser økt blodgjennomstrømning i det ytre øret etter mobiltelefonbruk. Det påpekes imidlertid at dette sannsynligvis skyldes oppvarmingen fra selve telefonen og ikke de radiofrekvente feltene. Rubin og medarbeidere (Rubin et al. 2011) inkluderte i sin oppsummering bare studier der det deltok personer med symptomer tilskrevet EMF. I noen av studiene deltok i tillegg kontrollgrupper uten Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 103
slike symptomer. På grunnlag av de åtte studiene som registrerte virkninger på hjerte-kar-systemet av RF-felt, var det ingen indikasjoner på effekter. Blant forhold som ble undersøkt var blodtrykk, variasjoner i hjerterytmen og lokal blodgjennomstrømning i fingre. Flere av studiene hadde god kvalitet. Rapporten (Rubin et al. 2011), som også vurderte nyere studier enn (ICNIRP 2009a), støtter ikke en mulig effekt på variasjonen i hjerterytmen. 4.6.2 Resultater fra nyere studier Studier av dyr Det er gjennomført svært få studier av effekter av GSM-mobiltelefoner på dyr. I en egyptisk studie (Fatma et al. 2011) ble to grupper albinorotter utsatt for 900-1800 MHz eksponering (2.2 milliGauss ) fra mobiltelefoner som lå under burene i 1, 2 eller 3 timer per dag, 6 dager/uke i 4 eller 8 uker. Hos alle eksponerte rotter ble det målt en økning i det systoliske blodtrykket i forhold til kontrollgruppene. Ingen signifikant endring i hjerterytmen ble funnet for dyr som ble eksponert i 4 uker eller 1 time/dag i 8 uker, men den var redusert hos dyr som ble eksponert i 2 eller 3 timer per dag i 8 uker. Det er likevel uklart i denne studien hvor sterk eksponering forsøksdyrene ble utsatt for og det er vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner. Studier av mennesker To studier har vært gjennomført med GSM-mobiltelefoner enten slått av, i “standby”-posisjon, eller med telefonen slått på og oppringt, men uten samtale (Baratcu et al. 2011; Tamer et al. 2009). I den ene studien (Baratcu et al. 2011) ble telefonen plassert inntil hodet på de 24 forsøkspersonene. I den andre ble telefonen plassert i nærheten av hjertet (51 forsøkspersoner). I ingen av studiene ble det funnet noen effekt på hjerterytme, variasjon i hjerterytme (Baratcu et al. 2011; Tamer et al. 2009) eller i blodtrykk (Tamer et al. 2009). Når telefonene er påslått uten samtale, sender de med et visst mellom ut en kortvarig RF-puls. Det er derfor uvisst om forsøkspersonene ble eksponert i det hele tatt under denne betingelsen. Under en samtale vil styrken på RF-signalet avhenge av hvor god forbindelsen til basestasjonen er. Disse publikasjonene inneholder ingen informasjon som indikerer at nivået har blitt kontrollert. Det er altså uklart hvor sterk eksponering forsøkspersonene har vært utsatt for, og det er ikke mulig å trekke konklusjoner om hvorvidt eksponeringen under en vanlig samtale ville ha hatt noen effekt. I et annet forsøk (Yilmaz og Yildiz 2010) ble 16 friske forsøkspersoner eksponert for GSM-mobiltelefoner som enten var påslått i “standby”-posisjon (“svak eksponering”), eller under oppringing (“sterk eksponering”), men uten lyd eller vibrasjon. I siste tilfelle ble forsøkspersonene oppringt hvert 30. sekund, fordi akkurat før samtalen etableres sender GSM-telefonene på sitt høyeste nivå. Denne måten å styre eksponeringen gir imidlertid ingen god kontroll. Forsøksperson ene ble eksponert i tre perioder rett etter hverandre. En av disse periodene var med sterk eksponering, og den kom alltid som nummer to eller tre. Resultatene indikerte at variasjonen i hjerterytmen ble litt mer uregelmessig under sterk eksponering enn svak. Den sterke eksponeringen ble alltid sammenliknet med den svake som kom rett før. Denne konsekvente rekkefølgen kan like gjerne være årsak til resultatet som selve eksponeringen. Et tidligere forsøk (Hietanen et al. 2002) indikerte at blodtrykk og hjerterytme endret seg med tiden etter forsøksstart. I tre studier (Curcio et al. 2009; Lindholm et al. 2011; Spichtig et al. 2011) var hovedhensikten å måle konsentrasjonen av hemoglobin i hjernen i forbindelse med eksponering for hhv. en GSM-mobiltelefon eller UMTS basestasjonssignal. Studiene registrerte samtidig hjerterytmen, og en studie registrerte også blodtrykket (Lindholm et al., 2011). Spichtig og medarbeidere (Spichtig et al. 2011) fant en svært liten midlere økning (mindre enn to hjerteslag per minutt) mens forsøks personene ble eksponert for UMTS-signalene, sammenliknet med test uten slik eksponering. Studien oppga at det var tilfeldig om forsøkspersonene ble eksponert i første eller andre test, men den sier ikke noe om det var like mange forsøkspersoner som ble utsatt for reell RF-eksponering som for ingen eksponering, ved første test. Alle forhold som kan ha påvirket stressnivået, kan ha hatt innflytelse på hjerterytmen. Uansett er den observerte endringen så liten at den ikke indikerer noen skadelig effekt. De andre studiene fant ingen indikasjoner på at hjerterytmen eller blodtrykket ble påvirket av RF-eksponeringen. Se også kapittel 4.9.2.3. Blant studier som inkluderte personer med helseplager tilskrevet EMF, er det kun en som er gjort etter gjennomgangen til Rubin og medarbeidere (Rubin et al. 2011) og som har undersøkt effekter på hjerte-karsystemet. Det gjelder mobiltelefoneksponering der forfatterne mener at variasjonen i hjerterytmen ble påvirket (Havas et al. 2010). Det er imidlertid mulig at eksponeringen kan ha påvirket måleutstyret, og derfor kan det ikke trekkes konklusjoner fra dette forsøket. Denne studien er nærmere omtalt i kapittel 4.11.3 Helseplager tilskrevet EMF (el-overfølsomhet). 4.6.3 Konklusjoner Det foreligger flere tidligere studier av hjerte-karsystemet hos dyr og mennesker eksponert for svake RF-felt, mens det er gjort relativt få nyere studier. 104 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2012:3 Svake høyfrekvente e
Page 3 and 4:
Rapport 2012:3 Nasjonalt folkehelse
Page 5 and 6:
Innhold Forord 3 Forkortelser og ak
Page 7 and 8:
Innhold 3.2 utbredelse av radiobøl
Page 9 and 10:
Innhold 4.9.2 Studier av mennesker
Page 11 and 12:
8. opplevelse av risiko og bekymrin
Page 13 and 14:
FORkORTeLSeR Og akROnymeR ADHD Atte
Page 15 and 16:
Sammendrag Bruk av utstyr som sende
Page 17 and 18:
Sammendrag Post- og teletilsynet (P
Page 19 and 20:
Sammendrag I enkelte studier antyde
Page 21 and 22:
Sammendrag Samlet sett er det lite
Page 23 and 24:
Sammendrag 1.3.3 Samlet konklusjon
Page 25 and 26:
Sammendrag Nivå 2: «Forsiktig unn
Page 27 and 28:
Sammendrag praksis kan imidlertid v
Page 29 and 30:
Sammendrag 1.9.3 Anbefalinger om in
Page 31 and 32:
Summary English translation provide
Page 33 and 34:
Summary direction, the antenna loca
Page 35 and 36:
Summary Most recent studies have in
Page 37 and 38:
Summary Behaviour and development i
Page 39 and 40:
Summary problems can thus be due to
Page 41 and 42:
Summary 1.6.1 Precautionary measure
Page 43 and 44:
Summary communication, larger anten
Page 45 and 46:
Summary these individuals experienc
Page 47 and 48:
46 Rapport 2007:8 • Folkehelseins
Page 49 and 50:
oppdatering av kunnskap siden da, o
Page 51 and 52:
fram enkelte originalartikler som o
Page 53 and 54: Nærmere om de enkelte kapitlene i
Page 55 and 56: generelt om helserisikovurdering En
Page 57 and 58: øker. Magnetfeltets styrke kan ang
Page 59 and 60: 100 kHz til 10 MHz må både induse
Page 61 and 62: Tabell 3.3: Middel- og medianverdie
Page 63 and 64: Konklusjonen fra alle målingene er
Page 65 and 66: Andre anvendelser, som babycall og
Page 67 and 68: målingene som Chalmers har gjennom
Page 69 and 70: Identifisering og karakterisering a
Page 71 and 72: Basisverdiene er fastsatt for at kr
Page 73 and 74: eller i cellekulturer. Resultater f
Page 75 and 76: sammenliknet med eksponeringen i ko
Page 77 and 78: • Forskningen skal være gjennomf
Page 79 and 80: tyde på at lave eksponeringsnivåe
Page 81 and 82: at mange statistiske sammenligninge
Page 83 and 84: le det funnet en signifikant økt r
Page 85 and 86: ikke blir fjernet - trykke på nær
Page 87 and 88: forfatterne rapporterer om økt ris
Page 89 and 90: latenstid i stedet for ett år i an
Page 91 and 92: nement”. Dette tilsvarer ”tid s
Page 93 and 94: svulster (Duan et al. 2011) er publ
Page 95 and 96: i fore komsten i andre områder av
Page 97 and 98: Vår ekspertgruppe kan ikke ta ende
Page 99 and 100: Det er vist klare teratogene effekt
Page 101 and 102: er mulig at pasienter som ble utred
Page 103: telefonintervju med mor da barna va
Page 107 and 108: 4.8 Hormonelle effekter 4.8.1 Oppsu
Page 109 and 110: Nyere studier Det er ikke gjennomf
Page 111 and 112: økt aktivering av cellene hos hver
Page 113 and 114: tiden etter dette, men endringene v
Page 115 and 116: Nyere studier I tillegg til studien
Page 117 and 118: Sammenligningen mellom mobiltelefon
Page 119 and 120: mobiltelefon. Denne effekten var de
Page 121 and 122: I sin prospektive kohortstudie fra
Page 123 and 124: og stress-responsgener som HSP (hea
Page 125 and 126: er forskjellig hos de to gruppene,
Page 127 and 128: trasjonsvansker blant el-overfølso
Page 129 and 130: Det finnes terskelverdier for termi
Page 131 and 132: • Det finnes 4 nye studier der ek
Page 133 and 134: • Basert på dyreforsøk er det i
Page 135 and 136: ved anvendelser innen medisinsk beh
Page 137 and 138: 136 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 139 and 140: Del II behandler medisinske aspekte
Page 141 and 142: tilfeller av pasienter med slike pl
Page 143 and 144: slik ubalanse kan ha sammenheng med
Page 145 and 146: hengen er begrepet kultursykdommer
Page 147 and 148: iverksatte blant annet en lang rekk
Page 149 and 150: espekt, og en må søke å opprette
Page 151 and 152: 150 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 153 and 154: 7.1 Risikoanalysen Generelt om risi
Page 155 and 156:
Veiledning Veiledninger forklarer h
Page 157 and 158:
uopprettelig skade, skal ikke mange
Page 159 and 160:
8.1.1 Oppsummering En rekke faktore
Page 161 and 162:
8.3.3 Risikokommunikasjon i forhold
Page 163 and 164:
162 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 165 and 166:
9.1 Innledning Internasjonal forval
Page 167 and 168:
ICNIRPs kommisjon 40 består av 14
Page 169 and 170:
Tabell 9.1. EMF - Forvaltningspraks
Page 171 and 172:
Nord- Amerika Kroatia Ungarn Bulgar
Page 173 and 174:
Mange offentlige etater er involver
Page 175 and 176:
Aktuelle lover og forskrifter • L
Page 177 and 178:
176 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 179 and 180:
Anbefalinger om forvaltning Vurderi
Page 181 and 182:
Det er ut fra kunnskapsgrunnlaget i
Page 183 and 184:
11.3 Bekymringen for helseskadelige
Page 185 and 186:
• Deler av opinionen, organisasjo
Page 187 and 188:
RefeRanseR Abba K, Clarke S, Cousin
Page 189 and 190:
Budak GG, Muluk NB, Ozturk GG, Buda
Page 191 and 192:
Divan HA, Kheifets L, Olsen J (2011
Page 193 and 194:
Hardell L, Hallquist A, Mild KH, Ca
Page 195 and 196:
Järvholm B, Herloff B (1996) Kommu
Page 197 and 198:
Lerchl A, Wilhelm AF (2010) Critica
Page 199 and 200:
Nilsen A (1982) Facial rash in visu
Page 201 and 202:
Salama N, Kishimoto T, Kanayama HO,
Page 203 and 204:
Stenberg B, Bergdahl J, Edvardsson
Page 205 and 206:
WHO (2004) International Workshop o
show all

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?