rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Andre anvendelser, som babycall og trådløse alarmer,
benytter samme teknologi som trådløse telefoner eller
mobiltelefoner. Eksponeringen er tilsvarende.
3.9 eksponering for radiofrekvente
felt i andre europeiske land
3.9.1 Sverige
Det finnes en rekke aktører som har målt radiofrekvente
felt i Sverige, blant annet teleoperatører, Post
och Telestyrelsen, Strålsäkerhetsmyndigheten (SSM)
og Chalmers tekniska högskola. Ved Chalmers tekniska
högskola i Göteborg er det gjennomført målinger som
del av eksamensarbeider. Målingene er blitt utført
med spektrumanalysator og bredbånds instrumenter
i frekvensområdet 80 MHz – 2500 MHz. Målinger fra
1999 inkluderer eksponering fra NMT og GSM, men
UMTS-telefoni var ikke i drift, se tabell 3.5. Målepunktene
ble tilfeldig valgt i Gøteborg, i mindre byer og på
landsbygda. De fleste målingene ble gjort ute, mens
en mindre del av målingene ble gjort inne i boliger.
Nivåene vises i tabell 3.5 og fordelingen på ulike kilder
vises i tabell 3.6 (Uddmar 1999).
En ny måling ble gjennomført i 2004 med delvis
samme målepunkter som i 1999 (Uddmar 1999), for
å se hvordan innføringen av UMTS hadde påvirket
eksponeringen. Bidraget fra UMTS var bare 7%.
Etter målingene fra 1999 var NMT 900 og analogt TV
stengt av og digital-TV var innført. Til tross for disse
endringene var den totale middelverdien over alle
målepunkt ene uendret på 0,0005 W/m 2 (Nilsson og
Tabell 3.5. Effekttetthet av radiofrekvente felt målt i Sverige (Uddmar 1999).
Omgivelse Middelverdi av total effekttetthet
(W/m 2 )
Rydh 2004). Middelverdien var ganske stabil, derimot
varierte intensiteten mellom ulike målepunkter, se
figur 3.10 (Nilsson og Rydh 2004).
Et spørsmål som stadig stilles, er hvilken eksponering
man utsettes for om man er omgitt av mange
samtidige mobiltelefonbrukere. For å teste dette ble
det utført målinger på en tribune på Ullevi stadion i
Göteborg. Dette ble først gjort mens arenaen var tom
og deretter mens den var fylt med publikum, under
europamesterskapet i friidrett i 2006 (Mohammad
2007) (se figur 3.11). Nivåene var litt høyere for målingene
midt i en stor forsamling enn da arenaen var tom,
men forskjellen i eksponering var ikke markant.
Tidligere Statens Strålskyddsinstitut (SSI) i Sverige, nå
Strålsäkerhetsmyndigheten (SSM), har utført målinger
ved noen faste måleposisjoner i perioden 2001 –
2007 (Anger og Trulsson 2008). De fleste målingene
ble gjort nær basestasjoner, basert på henvendelser
fra bekymrede beboere. Dette gjør at det ikke kan
foretas en direkte sammenligning av disse målingene
med målingene som Chalmers har gjennomført,
der målepunkt ene var tilfeldig valgt uten hensyn til
basestasjoner i nærheten. Resultatene av målingene til
SSI vises i figur 3.12. (Anger og Trulsson 2008).
Middelverdiene ligger vesentlig høyere i disse
måling ene enn for Chalmers-målingene, hvilket
er naturlig da de fleste er gjort nær basestasjoner.
Samtlige måleverdier ligger under ICNIRPs referanseverdi
for eksponering av befolkningen med en margin
på mer enn 10 ganger, mens medianverdien er mer enn
1000 ganger under tilsvarende verdi. Grunnen til at ulike
Median av total effekttetthet
(W/m 2 )
Göteborg utendørs 0,0008 0,0005
Göteborg i bolig 0,000006 0,000005
Mindre by 0,00003 0,00003
Landsbygd 0,000002 0,000001
Totalt 0,0005 0,00004
Tabell 3.6. Fordeling i prosent av ulike kilder i de ulike miljøene (Uddmar 1999).
System (%) Radio TV NMT GSM900 GSM1800 Andre
Göteborg
utendørs
13 13 3 61 4 6
Göteborg
innendørs
20 24 0 41 5 10
Mindre by 0 1 2 54 9 33
Landsbygd 11 48 2 39 0 0
Totalt 15 23 2 47 3 10
64 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet