rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nivå 1
«Enhver eksponering bør ikke være høyere enn at
tilsiktet nytte oppnås.» For å oppnå tilsiktet nytteverdi
av for eksempel en teknologi, vil det i mange tilfeller
bare være nødvendig med en eksponering som er en
brøkdel av det nivået som man ville kunne akseptere
ut i fra en helserisikovurdering. Dette gjelder særlig
ved eksponeringer der negative helseeffekter ikke er
kjent. Eksempler på slike eksponeringer er bl.a. bruk
av kjemikalier, som plantevernmidler og forekomst av
kjemikalier eller støv i arbeidsatmosfæren. I samfunnet
brukes ofte et slikt moderat varsomhetsprinsipp.
Statens strålevern praktiserer et slikt varsomhetsprinsipp
for RF-felt. Prinsippet innebærer ikke at eksponeringen
skal bringes så lavt at samfunnsmessig gavn
reduseres, f.eks. slik at nytteverdi eller økonomiske
forhold forringes, eventuelt at slikt bare skjer i ubetydelig
grad. I motsetning til de forsiktighetsprinsippene
som presenteres under, er dette et generelt prinsipp,
der det ikke gjøres en spesifikk vurdering av tiltak opp
mot risikovurderingen.
Nivå 2
«Forsiktig unngåelse (prudent avoidance)» Internasjonalt
brukes prinsippet «prudent avoidance». Vi
har ikke noen omforent norsk betegnelse på dette
begrepet, men det kan oversettes med ’forsiktig
unngåelse’. Prinsippet forstås som noe sterkere enn
den generelle varsomhet som er angitt i nivå 1, og
hviler spesifikt på risikovurderingen. Ifølge Kheifets
(2001) ble dette prinsippet introdusert av Morgan,
Florig og Nair ved Carnegie Mellon Universitetet i 1989
(Nair et al. 1989). Kheifets (Kheifets 2001) refererer til at
rapporten definerte “prudent avoidance” som “taking
steps to keep people out of fields both by rerouting
facilities and redesigning electrical systems and appliances”.
Forsiktighet var forstått som “undertaking
only those avoidance activities which carry modest
costs.” Nair og medarbeidere (Nair et al. 1989) omtaler
prudent avoidance som “an example of using incomplete
science to make a reasoned judgment in the
face of uncertainty”. Kheifets omtaler prinsippet som
en versjon av føre-var-prinsippet (se under). Kheifets
(Kheifets 2001) skriver at “In the U.S., prudent avoidance
has been interpreted to mean everything from
adopting the best available practices to implementing
low-cost steps (s. 3).”
Nivå 3
“Føre-var-prinsippet (’the precautionary principle’)”
Føre-var-prinsippet som på engelsk kalles ’the
precautionary principle’ er et forvaltningsprinsipp
som gjelder når et felt er preget av vitenskapelig
usikkerhet og potensielt alvorlige skadescenarier. Bruk
av føre-vare-prinsippet faller inn under risikohåndte-
ringen. Fordi bruk kan ha betydelige samfunnsmessige
implikasjoner som økonomiske og andre ulemper, er
det enighet om at det bør stilles krav til begrunnelse
for når prinsippet skal tas i bruk. Slike krav har vært
formulert både i internasjonale organisasjoner og
i Norge. Det finnes mange definisjoner av føre-varprinsippet.
Nedenfor presenteres noen av disse (se for
øvrig http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/
nouer/2000/nou-2000-29/7.html?id=143310).
UNESCO forklarer føre-var-prinsippet slik:
”Where scientific evaluation indicates plausible
grounds for concern for the possibility of adverse
effects of a nature and magnitude that would make
them unacceptable if their occurrence were certain,
but sufficient scientific knowledge, understanding, and
consensus is missing to quantify in a credible way the
probability of such adverse effects to occur, proactive
interventions shall be taken to monitor the activity,
constrain the possibility of adverse effects happening
and contain the scope of harm should it occur.”
FNs Rio-deklarasjon fra 1992 diskuterer
føre-var-prinsippet slik:
”I den hensikt å beskytte miljøet skal føre-varprinsippet
tillempes så langt som mulig og under
hensyntagen til landenes muligheter. Om det
foreligger en trussel om alvorlig eller ubotelig skade
skal ikke mangel på vitenskapelige holdepunkter
anvendes som unnskyldning for å utsettes kostnadseffektive
tiltak for å forhindre miljøødeleggelser.”
EU-kommisjonen presenterte i en meddelelse i 2000
(COM2000) 32 hvordan kommisjonen ville tillempe førevar-prinsippet:
”Når vitenskapelige belegg er ufullstendige, inkonklusive
eller usikre og det finnes indikasjoner etter preliminære,
saklige vitenskapelige vurderinger på at det
finnes skjellig grunn til uro for at potensielt risikofylte
effekter på miljø, mennesker, dyrs eller planters helse
kan være uforenlig med det beskyttelsesnivå som er
valgt.”
Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap
og teknologi (NENT) tar i sin publikasjon ”Føre varprinsippet:
mellom forskning og politikk” (nr. 11, 1997)
utgangspunkt i definisjonen fra Rio-erklæringen:
”For å beskytte miljøet skal statene i stor utstrekning
bruke føre-var-prinsippet i henhold til sine muligheter.
Der hvor det foreligger trussel om alvorlig eller
32 http://ec.europa.eu/dgs/health_consumer/library/pub/pub07_
en.pdf
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 155