rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
• Forskjellig fokusering og spredning av det innkommende<br />
feltet, hvilket kan resultere i økt lokal absorpsjon<br />
av energien i et radiofrekvent felt.<br />
I frekvensområdet fra 1 Hz til 10 MHz er begrensningen<br />
satt med hensyn til indusert elektrisk feltstyrke i<br />
nervevev for å forhindre stimulering av nervesignaler.<br />
I området 100 kHz til 10 GHz er begrensningen satt for<br />
absorbert energi per tid og masse, SAR, for å begrense<br />
termiske effekter. Dette betyr at i området 100 kHz<br />
til 10 MHz må både indusert elektrisk felt og feltets<br />
effekttetthet begrenses. Ved frekvenser i området<br />
over 10 GHz er inntrengningen i kroppen svært liten,<br />
og energien absorberes i all hovedsak på kroppens<br />
overflate. Begrensningen er da knyttet til effekttetthet<br />
for å forhindre lokal temperaturøkning i kroppens<br />
overflatevev (se tabell 4.1, s 70).<br />
I tabell 4.1 ICNIRPs referanseverdier for frekvensområdet<br />
fra 1 Hz til 300 GHz (ICNIRP 1998; ICNIRP 2009b).<br />
Disse verdiene ble først beregnet og publisert på<br />
1990-tallet. Man hadde på den tiden ikke så kraftige<br />
datamaskiner, slik at beregningene ble utført på enkle<br />
menneskemodeller i form av homogene ellipsoider.<br />
Dagens beregninger er vesentlig mer avanserte, med<br />
deltaljerte menneskemodeller der de ulike organene<br />
i kroppen modelleres med realistiske elektriske<br />
vevsegenskaper. Publiserte studier (Wang et al. 2006;<br />
Dimbylow og Bolch 2007; Conil et al. 2008; Nagaoka et<br />
al. 2006; Kuhn et al. 2009) viser at for kropper som er<br />
kortere enn 1,3 meter (tilsvarer barn under 8 år), kan<br />
SAR-verdien ved visse frekvenser bli opptil 40% høyere<br />
enn basisverdiene ved eksponering for referanseverdien.<br />
ICNIRP har publisert en uttalelse om at de<br />
arbeider med å revidere retningslinjene (ICNIRP 2009b).<br />
De sier i uttalelsen at dette avviket er neglisjerbart<br />
sammenliknet med sikkerhetsfaktoren på 50 som angis<br />
for befolkningens eksponering.<br />
4.2.4.3 Konklusjon<br />
Det er bred enighet blant internasjonale eksperter<br />
om at ICNIRPs referanseverdier (anbefalte verdier for<br />
maksimal eksponering) (ICNIRP 1998; ICNIRP 2009b)<br />
gir god beskyttelse mot eksitasjon av nervevev og<br />
skadelig oppvarming av vevet. For eksponering ved<br />
nivåer under ICNIRPs referanseverdier har ICNIRP ikke<br />
funnet dokumenterte skadelige effekter, til tross for at<br />
det foreligger omfattende forskning. Noen mekanisme<br />
for hvordan slike effekter eventuelt skulle kunne<br />
oppstå, er heller ikke identifisert. Ekspertgruppen har<br />
lagt ICNIRPs basis- eller referanseverdier til grunn for sin<br />
gjennomgang og vurdering av mulige skadelige effekter<br />
som kan oppstå som følge av eksponering for svakeradiofrekvente<br />
felt7 .<br />
7 Med svake RF-felt menes felt under ICNIRPs referanseverdier<br />
Spørsmålene som blir behandlet av ekspertgruppen<br />
i det følgende vil i all hovedsak dreie seg<br />
om hvorvidt det kan oppstå skadelige effekter ved<br />
eksponeringer som er lavere enn ICNIRPs basis- eller<br />
referanseverdier, dvs. svake RF-felt. Finnes det<br />
holdepunkter for slike skadelige effekter fra vitenskapelige<br />
studier med celler, dyr eller mennesker?<br />
Og hvis svaret på det spørsmålet er nei - hvor gode<br />
er så holdepunktene for at eksponering er helsemessig<br />
trygg ved nivåer under ICNIRP-verdiene?<br />
4.3 metoder for å undersøke og<br />
vurdere mulige helseskader<br />
4.3.1 Generelt om å undersøke sammenheng<br />
mellom miljøfaktorer og helse<br />
Vitenskapelig forskning om sammenhengen mellom<br />
miljø og menneskers helse har som målsetting å<br />
etablere kunnskap om virkninger av miljøfaktorer<br />
både i positiv og negativ forstand, for enkeltmennesker<br />
så vel som for grupper av mennesker. De fleste<br />
former for sykdom og helseskade vil være et resultat<br />
av et komplekst sett av ulike årsaksfaktorer, hvorav<br />
miljø påvirkninger bare er en del. I mange tilfeller vil<br />
helse konsekvensen være avhengig av hvordan den<br />
enkelte reagerer på ulike miljøeksponeringer, enten<br />
de er av fysisk eller psykologisk art. Biologisk variasjon<br />
er årsak til store individforskjeller i hva man tåler av<br />
eksponeringer. Individuelle eller genetiske egenskaper,<br />
tidligere erfaringer og eksponeringer (oppvekst, tidligere<br />
sykdom, læring, livsstil, osv.) har stor betydning<br />
for hvordan mennesker reagerer på eksponeringer for<br />
fysiske agens, kjemikalier eller andre miljøfaktorer, og<br />
hvor store belastninger individet tåler før det oppstår<br />
helseproblemer.<br />
Det er selvsagt uakseptabelt å benytte mennesker til<br />
utprøving, dersom behandlingen kan føre til negativ<br />
helseeffekt som ikke er reversibel. Testing og utprøving<br />
av stoffer, produkter, legemidler og plantevernmidler<br />
benytter derfor først og fremst metoder som er basert<br />
på forsøksdyr og celler (i senere faser utprøves legemidler<br />
også på mennesker). Effekter av eksponering<br />
over lang tid, ved lave nivåer, utgjør en spesiell utfordring.<br />
Eksperimentelle studier har stor betydning også<br />
for å avdekke mekanismen bak helseskade. Kunnskap<br />
om mekanismer er oftest helt nødvendig for vurdering<br />
av helserisiko. Virkninger på integrerte funksjoner i hele<br />
organismer eller organsystemer lar seg best studere<br />
på hele dyr. Virkninger på celle- eller organellnivå, som<br />
DNA-skader og mutasjoner, genregulering, enzymaktiviteter,<br />
hormon/reseptor-vekselvirkninger og membranegenskaper,<br />
studeres på mole kylært nivå, i enkeltceller<br />
Rapport <strong>2012</strong>:3 • Folkehelseinstituttet 71
Change language