rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

More documents

Recommendations

Info

Eksponering for elektromagnetiske felt Eksponering for elektromagnetiske felt betyr i denne sammenhengen at et menneske ferdes eller oppholder seg i et område der det finnes elektromagnetiske felt. Høyfrekvente elektromagnetiske signaler omtales gjerne som «stråling». Det er en korrekt betegnelse for signalet når man er i en viss avstand fra kilden. I denne rapporten vil vi stort sett bruke begrepet elektromagnetiske felt, som er en korrekt betegnelse uansett avstand. 3.1 noen grunnleggende fysiske begreper 3.1.1 Elektriske felt Elektriske felt oppstår der det finnes elektriske ladninger, eller gjenstander med forskjellig ladning. Mellom elektriske ladninger virker det elektriske krefter. Begrepet elektrisk felt brukes for å beskrive den kraften som vil Figur 3.2 Det elektromagnetiske spekteret. virke på en elektrisk ladning som kommer inn i feltet. Elektriske felt måles i volt per meter (V/m), og kan derfor assosieres med elektrisk spenning (elektrisk potensial). Dersom det eksisterer en spenningsforskjell mellom to punkter, vil det være et elektrisk felt tilstede mellom disse punktene. Et eksempel på et kraftig elektrisk felt fra hverdagen er når man går på et teppe og deretter berører en annen person med et annet elektrisk potensial; et slikt felt kan være på flere tusen volt per cm, men strømmen er meget liten. Det kan oppstå en gnist på grunn av den store spenningsforskjellen. 3.1.2 Magnetiske felt Et magnetfelt oppstår når elektriske ladninger er i bevegelse, dvs. når det går en strøm gjennom f.eks. ledninger. Når f.eks. et stykke jern plasseres i et magnetisk felt, utsettes det for en kraft som kan forårsake en bevegelse. Størrelsen på magnetfeltet er proporsjonal med strømstyrken og øker derfor når strømmen Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 55
øker. Magnetfeltets styrke kan angis som magnetisk flukstetthet B og måles i Tesla [T]. 1 Tesla er en høy verdi, og derfor er det mer vanlig å bruke betegnelsen mikrotesla (µT). 1 µT er en milliondel av 1 T. Ved høye frekvenser angis magnetisk feltstyrke (H-feltet), målt i ampere per meter (A/m). Et magnetisk felt med styrken H = 1 A/m tilsvarer en magnetisk flukstetthet på 1,26 µT i luft. 3.1.3 Frekvens Begrepet frekvens forteller hvor mange ganger per sekund en svingning gjentas i et signal. Enheten for frekvens er Hertz [Hz] og er det inverse av tiden (angitt i sekunder) det tar å gjennomføre en svingning. Et signal som sendes ut med en frekvens på 1000 Hz gjennomfører altså 1000 svingninger per sekund. Strømnettet i Norge har frekvensen 50 Hz. Når vi søker på radioen etter en bestemt analog kanal (f.eks. NRK P2) er det frekvensen i radiomottakeren vi justerer. Frekvensen skiller tjenester eller kanaler fra hverandre. Figur 3.2 viser en oversikt over frekvensspekteret. Frekvensen øker fra venstre mot høyre (tettere svingninger). Som vist i figuren betegnes den nedre delen av det elektro magnetiske spekteret (venstre siden) ikke-ioniserende, mens den øvre delen (høyre siden) betegnes ioniserende. Når frekvensen er svært høy, som f.eks. for røntgenstråling, kan eksponeringen gjøre at elektroner løsrives fra atomet. Atomet er da blitt ionisert, og denne strålingen kalles derfor ”ioniserende stråling”. Figur 3.2 (s 55) viser også hvilke frekvensområder i det elektromagnetiske spekteret de vanligste kommunikasjonstjenestene opererer i, og betegnelsen som brukes på de ulike delene av det elektromagnetiske spekteret. 3.1.4 Radiofrekvente felt I ekspertgruppens mandat brukes begrepet høyfrekvente felt. Dette omfatter området fra 1 MHz til 300 GHz. I denne rapporten benytter vi begrepet radiofrekvente felt (RF). Det radiofrekvente frekvensområdet spenner over området fra 100 kHz til 300 GHz og inkluderer altså lavere frekvenser enn høyfrekvensområdet. Vi har likevel valgt å benytte begrepet radiofrekvent, fordi det er mest brukt i den aktuelle litteraturen. Samtidig gjelder fortsatt den begrensning av frekvensområdet som ligger i mandatet. Nivåene på naturlige (dvs. ikke skapt av mennesker) elektromagnetiske felt på jorden er svært lave. Det betyr at man i praksis kan si at de radiofrekvente feltene i våre omgivelser er forårsaket av sivilisasjonen. Kildene til slike felt er først og fremst utstyr som benyttes i kommunikasjon, industri og medisin. 3.2 Utbredelse av radiobølger Radiofrekvente signaler som sendes gjennom et medium (f.eks. luft) for å transportere eller utveksle informasjon, kalles radiobølger. Bølgene brer seg gjennom luften med lysets hastighet. Et system for trådløs kommunikasjon består av sender, mottaker og tilhørende antenner. Senderen sender ut radiobølger via antennen til en mottaker, som tar i mot og omdanner signalene til forståelig informasjonen, slik som f.eks. ved radio- eller TV-sendinger. Signalnivået fra senderen reduseres fra det øyeblikket det forlater antennen på vei til mottakeren. Jo lengre signalet beveger seg bort fra senderantennen, desto svakere blir det. Matematisk avtar effekttettheten i signalet i fritt rom omvendt proporsjonalt med kvadratet av avstanden når man har kommet en viss avstand bort fra kilden. Dette betyr f.eks. at for hver gang man dobler avstanden til antennen reduseres effekttettheten i signalet til en fjerdedel. Effekttettheten faller altså raskt med økende avstand fra antennen. Signalene påvirkes også av de fysiske forhold ene mellom sender og mottakerantenne. Avhengig av frekvens blir radiobølgene mer eller mindre svekket når de støter på hindringer som fjell, vegetasjon, bygninger osv. 3.3 antenner En antenne er ofte den mest synlige delen av en installasjon for kommunikasjon. Størrelsen på antennen forteller mye om hvilke frekvenser som brukes. Normalt gjelder at store antenner brukes for lave frekvenser og små antenner for høye frekvenser. Antennens oppgave er å sende radiobølgene fra en sender ut ”på luften” (senderantenne) eller å fange opp radiobølgene og føre dem til en mottaker (mottakerantenne). I mange kommunikasjons systemer (f.eks. mobiltelefoni) fungerer antennen som både sender- og mottakerantenne. Antenner er fysisk utformet i forhold til den dekningsoppgaven de har. Noen antenner skal dekke hele området rundt seg og kalles derfor rundstrålende. Andre antenner skal bare dekke en gitt sektor eller område. Disse kalles retningsvirkende, fordi mesteparten av energien fra antennen sendes ut i en veldefinert retning. Befinner man seg bak hovedstråleretningen til en retningsvirkende basestasjonsantenne for mobiltelefoni, vil effekttettheten være lav, selv om avstanden til antennen er kort. 56 Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet
Page 1 and 2:
apport 2012:3 Svake høyfrekvente e
Page 3 and 4:
Rapport 2012:3 Nasjonalt folkehelse
Page 5 and 6: Innhold Forord 3 Forkortelser og ak
Page 7 and 8: Innhold 3.2 utbredelse av radiobøl
Page 9 and 10: Innhold 4.9.2 Studier av mennesker
Page 11 and 12: 8. opplevelse av risiko og bekymrin
Page 13 and 14: FORkORTeLSeR Og akROnymeR ADHD Atte
Page 15 and 16: Sammendrag Bruk av utstyr som sende
Page 17 and 18: Sammendrag Post- og teletilsynet (P
Page 19 and 20: Sammendrag I enkelte studier antyde
Page 21 and 22: Sammendrag Samlet sett er det lite
Page 23 and 24: Sammendrag 1.3.3 Samlet konklusjon
Page 25 and 26: Sammendrag Nivå 2: «Forsiktig unn
Page 27 and 28: Sammendrag praksis kan imidlertid v
Page 29 and 30: Sammendrag 1.9.3 Anbefalinger om in
Page 31 and 32: Summary English translation provide
Page 33 and 34: Summary direction, the antenna loca
Page 35 and 36: Summary Most recent studies have in
Page 37 and 38: Summary Behaviour and development i
Page 39 and 40: Summary problems can thus be due to
Page 41 and 42: Summary 1.6.1 Precautionary measure
Page 43 and 44: Summary communication, larger anten
Page 45 and 46: Summary these individuals experienc
Page 47 and 48: 46 Rapport 2007:8 • Folkehelseins
Page 49 and 50: oppdatering av kunnskap siden da, o
Page 51 and 52: fram enkelte originalartikler som o
Page 53 and 54: Nærmere om de enkelte kapitlene i
Page 55: generelt om helserisikovurdering En
Page 59 and 60: 100 kHz til 10 MHz må både induse
Page 61 and 62: Tabell 3.3: Middel- og medianverdie
Page 63 and 64: Konklusjonen fra alle målingene er
Page 65 and 66: Andre anvendelser, som babycall og
Page 67 and 68: målingene som Chalmers har gjennom
Page 69 and 70: Identifisering og karakterisering a
Page 71 and 72: Basisverdiene er fastsatt for at kr
Page 73 and 74: eller i cellekulturer. Resultater f
Page 75 and 76: sammenliknet med eksponeringen i ko
Page 77 and 78: • Forskningen skal være gjennomf
Page 79 and 80: tyde på at lave eksponeringsnivåe
Page 81 and 82: at mange statistiske sammenligninge
Page 83 and 84: le det funnet en signifikant økt r
Page 85 and 86: ikke blir fjernet - trykke på nær
Page 87 and 88: forfatterne rapporterer om økt ris
Page 89 and 90: latenstid i stedet for ett år i an
Page 91 and 92: nement”. Dette tilsvarer ”tid s
Page 93 and 94: svulster (Duan et al. 2011) er publ
Page 95 and 96: i fore komsten i andre områder av
Page 97 and 98: Vår ekspertgruppe kan ikke ta ende
Page 99 and 100: Det er vist klare teratogene effekt
Page 101 and 102: er mulig at pasienter som ble utred
Page 103 and 104: telefonintervju med mor da barna va
Page 105 and 106: slike symptomer. På grunnlag av de
Page 107 and 108:
4.8 Hormonelle effekter 4.8.1 Oppsu
Page 109 and 110:
Nyere studier Det er ikke gjennomf
Page 111 and 112:
økt aktivering av cellene hos hver
Page 113 and 114:
tiden etter dette, men endringene v
Page 115 and 116:
Nyere studier I tillegg til studien
Page 117 and 118:
Sammenligningen mellom mobiltelefon
Page 119 and 120:
mobiltelefon. Denne effekten var de
Page 121 and 122:
I sin prospektive kohortstudie fra
Page 123 and 124:
og stress-responsgener som HSP (hea
Page 125 and 126:
er forskjellig hos de to gruppene,
Page 127 and 128:
trasjonsvansker blant el-overfølso
Page 129 and 130:
Det finnes terskelverdier for termi
Page 131 and 132:
• Det finnes 4 nye studier der ek
Page 133 and 134:
• Basert på dyreforsøk er det i
Page 135 and 136:
ved anvendelser innen medisinsk beh
Page 137 and 138:
136 Rapport 2012:3 • Folkehelsein
Page 139 and 140:
Del II behandler medisinske aspekte
Page 141 and 142:
tilfeller av pasienter med slike pl
Page 143 and 144:
slik ubalanse kan ha sammenheng med
Page 145 and 146:
hengen er begrepet kultursykdommer
Page 147 and 148:
iverksatte blant annet en lang rekk
Page 149 and 150:
espekt, og en må søke å opprette
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
7.1 Risikoanalysen Generelt om risi
Page 155 and 156:
Veiledning Veiledninger forklarer h
Page 157 and 158:
uopprettelig skade, skal ikke mange
Page 159 and 160:
8.1.1 Oppsummering En rekke faktore
Page 161 and 162:
8.3.3 Risikokommunikasjon i forhold
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
9.1 Innledning Internasjonal forval
Page 167 and 168:
ICNIRPs kommisjon 40 består av 14
Page 169 and 170:
Tabell 9.1. EMF - Forvaltningspraks
Page 171 and 172:
Nord- Amerika Kroatia Ungarn Bulgar
Page 173 and 174:
Mange offentlige etater er involver
Page 175 and 176:
Aktuelle lover og forskrifter • L
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Anbefalinger om forvaltning Vurderi
Page 181 and 182:
Det er ut fra kunnskapsgrunnlaget i
Page 183 and 184:
11.3 Bekymringen for helseskadelige
Page 185 and 186:
• Deler av opinionen, organisasjo
Page 187 and 188:
RefeRanseR Abba K, Clarke S, Cousin
Page 189 and 190:
Budak GG, Muluk NB, Ozturk GG, Buda
Page 191 and 192:
Divan HA, Kheifets L, Olsen J (2011
Page 193 and 194:
Hardell L, Hallquist A, Mild KH, Ca
Page 195 and 196:
Järvholm B, Herloff B (1996) Kommu
Page 197 and 198:
Lerchl A, Wilhelm AF (2010) Critica
Page 199 and 200:
Nilsen A (1982) Facial rash in visu
Page 201 and 202:
Salama N, Kishimoto T, Kanayama HO,
Page 203 and 204:
Stenberg B, Bergdahl J, Edvardsson
Page 205 and 206:
WHO (2004) International Workshop o
show all

rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?