rapport 2012:3 - Nasjonalt folkehelseinstitutt

4.5.2.3 Studier av dyrefostre som er blitt RF-eksponert
Ekspertgruppen har gjennomgått åtte studier der
ufødte dyrefostre er blitt eksponert for RF-felt (Zareen
et al. 2009; Lee et al. 2009; Ogawa et al. 2009; Gul et
al. 2009; Tomruk et al. 2010b; de Gannes et al. 2009;
Grigoriev et al. 2010; Takahashi et al. 2010).
Tilsvarende som for studiene av sædkvalitet, finner vi
utilstrekkelige opplysninger om eksponeringen i to av
disse studiene (Zareen et al. 2009; Gul et al. 2009), ved
at de kun har lagt en mobiltelefon nær dyreburene
uten å måle eksponeringen. Begge disse studiene
angir å finne tegn til negative effekter på hhv. celler i
eggstokkene til rotter (Gul et al. 2009) og netthinnen til
kyllingfostre (Zareen et al. 2009) etter slik eksponering,
men det er vanskelig å si i hvilken grad RF-eksponering
faktisk fant sted.
To av studiene, utført av franske (de Gannes et al. 2009)
og russiske (Grigoriev et al. 2010) forskere, har forsøkt å
repetere resultatene fra en serie studier fra Russland/
Ukraina i perioden 1974-1986, der det ble vist en mulig
sammenheng mellom RF-eksponering og endringer
i hjernen hos rottefostre. I den delen av studiene som
omhandlet forplantning, ble 16 hannrotter eksponert
for et 2450 MHz kontinuerlig RF-felt på 5 W/m 2 sju
timer daglig, fem dager i uken i tretti dager, og serum
fra disse rottene ble deretter injisert i bukhulen på 21
gravide rotter på dag ti av graviditeten. Temperaturen
til de eksponerte rottene ble kontrollert og holdt
stabil. Studien hadde en kontrollgruppe med like
mange gravide rotter som fikk en injeksjon av serum
fra ikke-eksponerte hannrotter, og studien hadde også
en kontrollgruppe med gravide rotter som ikke fikk
noen injeksjon i det hele tatt. Den russiske gruppen
viste at dyrene som fikk serum fra eksponerte hanner,
fødte ungene sine litt senere enn i den ueksponerte
gruppen, men gruppene fikk totalt sett like mange
levende unger. Effektene er små, og overføringsverdien
til mennesker er usikker. Den franske gruppen
fant ingen forskjeller mellom gruppene.
Blant de fire studiene som har en annen eksponeringsmodell
for RF-felt enn bare en mobiltelefon i nærheten,
er det tre som ikke finner forskjeller i forekomst av
misdannelser, dødelighet og vekt når de sammenligner
eksponerte fostre og kontroller (Ogawa et al.
2009; Lee et al. 2009; Takahashi et al. 2010). En av disse
tre studiene er utført med mus, i Korea (Lee et al. 2009),
og to er med rotter, utført i Japan (Ogawa et al. 2009;
Takahashi et al. 2010). Den fjerde studien er tyrkisk.
I denne ble kaniner eksponert for GSM-signaler i 15
minutter om dagen i sju dager, der strålekilden var
en signalgenerator plassert over burene (Tomruk et al.
2010b). De nyfødte kaninene ble undersøkt; ungene
til ni eksponerte mødre og ni ueksponerte mødre. Det
ble funnet tegn til redusert oksidativt stress i lever hos
kaninungene fra eksponerte mødre. Tilsvarende lavere
oksidativt stress ble funnet i leveren til de eksponerte
mødrene sammenliknet med de ueksponerte
mødrene, mens effekten var omvendt for ikke-drektige
dyr. Disse resultatene er ikke innbyrdes konsistente.
Dosimetri ble ikke utført i burene, slik at det også her
er noe usikkerhet knyttet til den reelle RF-eksponeringen
av kaninene.
4.5.2.4 Andre dyrestudier
En egyptisk dyrestudie (Salama et al. 2010b) studerte
kaniner og fant at den eksponerte gruppens seksuelle
atferd ble redusert. Også her skjedde eksponeringen
via mobiltelefon plassert nær burene, åtte timer daglig
i tolv uker, og usikkerhet knytter seg til om dyrene har
hatt en reell eksponering for RF-felt. Ni eksponerte og
ni ueksponerte kaniner ble undersøkt.
4.5.2.5 Studier av utvikling og atferd hos barn
En dansk forskningsgruppe har publisert tre studier av
barns utvikling og atferd og relasjonen til mødrenes
bruk av mobiltelefon (Divan et al. 2008; Divan et al.
2010; Divan et al. 2011). Studiene er en del av den
danske oppfølgingsstudien av barn som ble født i
tiden 1996-2002, som totalt inkluderer 101 032 graviditeter.
Studien fra 2008 er basert på et spørreskjema
sendt til mødrene da barna var 7 år gamle, dvs. til dem
som hadde barn født mellom 1997 og 1999 (Divan et
al. 2008). De ble bedt om å svare på om barna hadde
atferdsproblemer, og ble også bedt om å gi informasjon
om sin egen bruk av mobiltelefon under graviditeten,
samt om barnet hadde brukt mobiltelefon.
Sekstifem prosent av mødrene svarte på skjemaet,
og man fikk informasjon om 13 159 barn. Resultatene
ble justert for mulige forstyrrende faktorer man
hadde informasjon om: kjønn hos barnet, mors alder,
mors psykiatriske historie, sosioøkonomisk status og
røyking. Resultatene viste en økt odds ratio på 1,80
(95% konfidensintervall: 1,45 - 2,23) blant barna for å
ha atferdsproblemer dersom både mor hadde brukt
mobiltelefon og de selv hadde gjort det. Mors bruk av
mobiltelefon så ut til å ha størst betydning. Studien ble
gjentatt med et større utvalg i 2008 (Divan et al. 2010),
denne gang med 28 745 barn som hadde fylt 7 år og
var med i oppfølgingsstudien. Studien viser tilvarende
funn, denne gang med OR= 1,5 (95% CI: 1,4 – 1,7).
Den tredje studien som denne forskningsgruppen
har publisert, har også utgangspunkt i den danske
opp følgingsstudien, og denne inkluderte 41 541 barn
som var 7 år gamle da dataene om mobiltelefonbruk
ble samlet inn. Her analyserte man data om
språkutvikling og motorisk utvikling innhentet ved
Rapport 2012:3 • Folkehelseinstituttet 101