Poster i selvangivelsen mv. - Skattebetalerforeningen

ARVEAVGIFT
(arveavgiftsloven av 19. juni 1964)
1 Avgiftsplikten (arv og visse gaver)
ARVEAVGIFT
1.1 Avgiftspliktig arv
Avgiftsplikten omfatter først og fremst regulær arv. Unntak gjelder for arv til gjenlevende
ektefelle eller samboer. Som samboere anses i denne forbindelse:
– personer som har bodd sammen sammenhengende i minst to år i et ekteskapslignende
eller partnerskapslignende forhold. Ved beregningen av botid tas med opphold utenfor
felles bopel på grunn av utdannelse, arbeid, sykdom, institusjonsopphold eller andre lignende
forhold.
– ugifte personer som på dødsfallstidspunktet levde sammen og som har eller har hatt felles
barn.
– personer som på dødsfallstidspunktet levde sammen og som tidligere har vært gift med
hverandre.
Pensjon som en arving får på grunn av avdødes tjenestestilling eller individuell pensjonsavtale,
er fritatt for avgiftsplikt. Det samme gjelder etterlønn og etterpensjon i den
utstrekning beløpene regnes som skattepliktig inntekt for arvingene eller dødsboet.
1.2 Avgiftspliktige gaver
Avgiftsplikten omfatter også gaver til noen som på gavetidspunktet er giverens eller vedkommende
ektefelles eller samboers nærmeste arving etter loven eller fosterbarn samt gaver
til noen som på det tidspunkt gaven ytes er betenkt i giverens testament. Det samme gjelder
gaver til slektninger til disse i rett nedstigende linje. Gave til ektefelle eller samboer til de
ovennevnte, eller som ville stått i et slikt forhold til giveren dersom vedkommende hadde
vært i live, er også avgiftspliktig.
Avgiftsplikten gjelder også gave til selskap eller institusjon hvor arvinger som nevnt
ovenfor har eierinteresser eller er økonomisk interessert, se nærmere arveavgiftsloven § 2
første ledd bokstavene e) og f).
Det svares ikke avgift av gaver som består i periodiske ytelser til oppfostring eller utdannelse,
underhold i yterens hjem og kostnader til nødvendig understøttelse når midlene er
forbrukt før giverens død.
Det svares heller ikke avgift av gaver som er gitt før giverens død til personer innenfor et
årlig fribeløp tilsvarende et halvt grunnbeløp i folketrygden ved årets inngang, hvilket utgjør
kr 36 441 for inntektsåret 2010. Beløpsgrensen gjelder for gaver fra den enkelte giver. Mor
og far kan derfor hver gi inntil kr 36 441 til hvert barn. Utgjør gavene et høyere beløp, må
det innrapporteres. Dette gjelder selv om det ikke skal svares avgift fordi avgiftspliktige
gaver fra giver ligger innenfor fribeløpet (kr 470 000 for 2010, se pkt 2). Gaver i form av
ikke-børsnoterte aksjer, andeler i ansvarlige selskap eller kommandittselskap og andre typer
verdipapirer som ikke er notert på børs, samt overføring av fast eiendom, er ikke fritatt for
avgiftsplikt etter denne bestemmelsen.
119