Poster i selvangivelsen mv. - Skattebetalerforeningen

UTLAND
342
Skattedirektoratet har gitt retningslinjer bl.a. for hvilke krav som stilles til reisehyppighet
hjem til Norge for å kunne regnes som pendler:
«Kravet til reisehyppighet må vurderes bl.a. i forhold til reiseavstand, reisemuligheter og
reisekostnader. Utgangspunktet er at arbeidstakeren må ha minimum to hjemreiser i løpet
av året i tilfeller hvor tjenestestedet befinner seg utenfor Europas grenser. Dersom tjenestestedet
er i Europa, vil utgangspunktet være at det kreves minimum fire hjemreiser i året
for at tjenesteboligen skal ha status som pendlerbolig. Når tjenestestedet ligger i Sverige,
Danmark eller Finland kreves det i utgangspunktet minimum åtte hjemreiser i året.
Det er ikke krav til reisehyppighet når arbeidstakerens familie blir boende i det felles
hjem i Norge. Med familie menes i denne sammenheng:
– ektefelle (gjelder ikke separerte ektefeller med mindre de har etablert felles hjem
igjen, og heller ikke meldepliktige samboere),
– barn som i løpet av året ikke fyller 22 år eller mer (egne barn, fosterbarn eller adoptivbarn).
Det er ikke et krav at barnet forsørges, og egne søsken, herunder halvsøsken
og adoptivsøsken, men bare når arbeidstakeren forsørger minst et av dem.»
I tilfeller hvor den ansatte ikke lenger kan regnes som pendler fordi boligen i Norge leies ut
eller den er realisert (solgt mv.), vil skatteplikten for den helt eller delvis frie tjenesteboligen
i utlandet inntre fra det tidspunkt utleien starter eller boligen blir realisert.
Det er fastsatt ny § 5-12 D i Finansdepartementets forskrift til skatteloven av 16. april
2008 nr. 363 § 5-12-30 flg. Forskriften gir bestemmelser om hvordan verdsettelsen av helt
eller delvis fri bolig fra arbeidsgiver skal fastsettes. Det er to forskjellige verdsettelsesmetoder,
individuell verdsettelse eller sjablonmessig verdsettelse. Den laveste verdien kan
velges. Dersom det ikke er foretatt et valg av verdsettelsesmetode innen selvangivelsesfristen,
vil sjablonmessig verdsettelse bli lagt til grunn ved ligningen.
Ved individuell verdsettelse fastsettes fordelen basert på arbeidsgiverens kostnader. Ved
arbeidsgivers leie av bolig for den ansatte, verdsettes fordelen til 9/10 av den leie arbeidsgiver
betaler for boligen. Arbeidsgiveren kan selv beregne denne verdien og legge den til
grunn for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning. Dersom arbeidsgiver eier
boligen, skal verdsettelse etter kostnadsmetoden skje ut fra hva det ville koste å leie tilsvarende
bolig på stedet. Fordelen skal i slike tilfeller fastsettes av skattekontoret, etter de
regler som gjelder for fri bolig innenlands.
Ved delvis fri bolig skal egenbetaling gå til fradrag i sjablonbeløpet.
For bolig med ett og to rom settes den månedlige sjablonmessige verdien til 1/12 av folketrygdens
grunnbeløp. For bolig med tre eller flere rom settes månedlig verdi til 1/8 av
grunnbeløpet. Grunnbeløpet ved inntektsårets begynnelse legges til grunn. Separat kjøkken,
alkove, bad, gang og bod regnes ikke som rom. Det ses også bort fra rom som hovedsakelig
anvendes til representasjon eller kontor i arbeidsgivers tjeneste. Bebos boligen normalt
bare av én person, settes fordelen ikke høyere enn for bolig med inntil to rom.
Verdsettelse etter sjablonen omfatter ikke kostnader til drift av telefon, internett og
fjernsyn.
Det skal bare regnes fordel av hele kalendermåneder (gjelder ifølge forskriften ved individuell
verdsettelse, men må antas også å gjelde ved sjablonmessig verdsettelse).
Ved skifte av bolig på tjenestestedet skal fordelen fastsettes til verdien av den boligen
som disponeres i begynnelsen av måneden. Disponerer flere arbeidstakere hos samme