11.07.2015 Views

Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

102 NOU 2010: 10Kapittel 9<strong>Tilpassing</strong> <strong>til</strong> <strong>eit</strong> <strong>klima</strong> i <strong>endring</strong>nordlege hamnene. Denne effekten er ikkje stipulert.Luftfart har dimensjonert tryggleikssonenefor venta <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar med utgangspunkt igjentaksintervall på 10–20 år. Frå 2050 og utoverkan enkelte lufthamner få hyppige overfløymingarsom følgje av at havnivået stig. Ifølgje Vista Analyse(2010) kan kostnadene bli høge, men dei erikkje berekna, blant anna fordi det framtidigemønsteret av lufthamner ikkje er kjend. Kostnaderved avbrot og redusert regularitet som følgjeav <strong>klima</strong>relaterte stengingar er dessutan venta å fåmest betydning. Eksempelvis er stenging av Arlandai <strong>eit</strong>t døgn anslått å gi ein kostnad på150 mill. SEK. Med den kunnskapen vi har i dager det likevel ikkje haldepunkt for å anslå kor mykjeoftare lufthamnene vil måtte halde stengt iframtida som følgje av <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar.9.1.5 Tilrådingar frå utvaletFor å styrkje <strong>til</strong>passinga <strong>til</strong> <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ane itransportsektorane <strong>til</strong>rår utvalet å:Sikring av transportinfrastruktur• Integrere <strong>klima</strong>omsyn i alle planprosessar, utgreiingarog analysar av transportsystemet.• Utføre kartlegging og merking av sårbarh<strong>eit</strong>for spesielt utsette konstruksjonar eller strekningari forhold <strong>til</strong> ulike typar hendingar.• Halde ved lag ei styrkt satsing på skredsikringav vegar og jernbaner som òg inkluderer <strong>klima</strong>omsyni skredrisikovurdering og arbeidet medutvikling av den nasjonale skreddatabasen.Betre forvaltningsregima• Forankre <strong>klima</strong><strong>til</strong>passing som leiaransvar i styringsstrukturanei sektoren.• Gjennomgå og revidere gjeldande regelverk,følgje opp <strong>endring</strong>ar med kurs og informasjon.Prioritere utvikling av rettleiande vegnormalarfor kommunale vegar.• Gjennomgå funksjonskontraktar, kontraktformer,utvikle metodikken for levetidsvurderingarog kost-/nytteanalysar.Ressursforvaltning• Prioritere å ta igjen vedlikehaldsetterslepet ogstyrkje det fortløpande vedlikehaldet.• Integrere <strong>klima</strong>omsyn i eksisterande planar forinspeksjon, vedlikehald og fornying.• Utvikle betre analysemetodar for å inkludereframtidige vedlikehaldskostnader i avgjerdsgrunnlaget.Styrkje beredskap• Styrkje og utvikle arbeidet med proaktive beredskapssystemmed vekt på <strong>til</strong>passing <strong>til</strong> vêrforholdog vêrrelaterte hendingar på veg- ogbanenettet, inkludert auka bruk av vêrprognosarog system for transportinformasjon.• Sikre skipstrafikk ved å styrkje trafikkovervakingog kontroll. Utvikle <strong>eit</strong> betre grunnlag forå redusere akutte uhell ved utbetring av ankringsplassar,strandsetjingsplassar og nødhamner.Styrkje kunnskapsgrunnlag ogkunnskapsformidling• Vurdere og ved behov supplere dagens systemfor målingar av viktige <strong>klima</strong>variablar, jf. kapittel16.3, og styrkje koordineringa av eksisterandedatabasar.• Utvikle kunnskapsgrunnlaget ved å betre dokumentasjonav uønskte hendingar knytte <strong>til</strong>vêrforhold.• Føre vidare samarbeidet mellom transportetatar,NVE og andre om kartportal for data omvêr og vêrrelaterte hendingar på transportnettet.• Med særleg fokus på nordområda styrkje maritimovervaking, utvikle systemet for automatiskidentifikasjon (AIS-systemet) og betre systemfor utveksling og integrering av data.Særskilde <strong>til</strong>tak for sjøfart i nordområda:• Legge særleg vekt på å utvikle regelverk, overvakings-og styringssystem og kompetanse forå meistre dei særskilde utfordringane som følgjerav auka skipstrafikk over Polhavet.• Møte behov som følgjer av auka maritim aktiviteti nordområda, ved å gi hamner, redningstenesteog beredskap i Nord-Noreg særskild prioritet.• Legge stor vekt på å utvikle samarbeidsrelasjonarog samarbeidsfora med Russland og andrenasjonar med interesser i Arktis.9.2 Vatn og avløpKlima<strong>endring</strong>ar vil auke risikoen for svikt i vassogavløpstenestene (VA). Svikt i vassforsyninga vilramme innbyggjarar og næringsliv raskt, og svikt

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!