Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 107Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 9kommunale ansvaret i samband med levering avtenestene. Dette er privatrettslege avtaler mellomkommunen og abonnentane.Kommunane har ikkje eit direkte lovpålagt ansvarfor å syte for vassforsyning til innbyggjarane.Dei har likevel eit overordna ansvar for å sikre deisanitære tilhøva i kommunen gjennom kommunehelsetenestelovaog forskrift om miljøretta helsevern(Harvold mfl. 2010) og visse føringar i brannvernlovamed forskrifter om brannvassforsyning.Heller ikkje på avløpssida har kommunane ei lovfestaplikt til å syte for tenester til innbyggjarane.Det er likevel tradisjon for å sjå på bygging, driftog vedlikehald av avløpsanlegg som ei kommunaloppgåve.Plan- og bygningslova gir heimel til å regulereområde som omsynssoner. Flaumvegar kan i deikommunale arealplanane leggjast inn som omsynssoner,og det kan utferdast utfyllande føresegnerom arealbruken i desse sonene.RessursarVass- og avløpssektoren har ein kostnadskrevjandeinfrastruktur som må planleggjast ut frå eilengst mogleg levetid. For leidningsanlegg er detfor eksempel tilrådd at anlegga bør ha minst 100års levetid. Dette gir særskilde utfordringar i einsituasjon med usikre klimaprognosar.Finansiering er ei hovudutfordring for klimatilpassingsarbeideti vass- og avløpssektoren. Tiltakfor meir avansert vassbehandling, sikring av flaumutsetteanlegg og anlegg som blir påverka av havnivåstigning,lokal overvasshandtering og omleggingfrå fellesleidningar til separate leidningar vilvere kostnadskrevjande. Vass- og avløpssektorener ein såkalla sjølvkostbransje, der tenesta i hovudsaker finansiert gjennom dei vass- og avløpsgebyrasom blir kravde inn frå abonnentane, medheimel i lov om kommunale vass- og kloakkavgifterfrå 1974 og utfyllande føresegner i forureiningsforskrifta.Denne gir kommunane høve til åkrevje inn gebyr for å utføre nødvendige investeringar,drift og vedlikehald på dei kommunalevass- og avløpsanlegga. Eigar av vass- og avløpsanlegget,som for dei kommunale anlegga er kommunestyret,avgjer årleg storleiken på gebyra.Det er berre tiltak som er nødvendige for å utførevass- og avløpstenesta som kan finansierastmed vass- og avløpsgebyra i dag. Denne avgrensingainneber at det berre er kostnader som direkteeller indirekte har normal samanheng med eiforsvarleg forretningsvis drift av vass- og avløpssektorensom kan reknast med i gebyrgrunnlaget.Grensa må trekkjast etter skjønn. Utskifting av avløpsrøyrog utbygging av reinseanlegg og liknandeer kjerneoppgåver som fell klart innanfor. Utfordringaer å trekkje grensa mellom overvasstiltaksom er nødvendige av omsyn til vass- og avløpstenestaog andre overvasstiltak i kommunen.Mange kommunar har ønskt å halde gebyra påeit lågast mogleg nivå, noko som bl.a. har resulterti for låg fornyingstakt for eksisterande infrastruktur.I 2009 betalte ein gjennomsnittleg husstand5500 kroner til saman for vass- og avløpstenestene(SSB 2008). Det vil vere behov for ei avklaringav kva som kan finansierast gjennom gebyrordninga.Vass- og avløpssektoren står overfor store utfordringarmed å rekruttere og halde på personellmed vass- og avløpsfagleg kompetanse. Studiar avpensjonskull sett opp mot talet på nyutdanna viserat ein i løpet av dei kommande 5–10 åra vil kunnefå halvert talet på ingeniørar og sivilingeniørarmed vass- og avløpsfagleg kompetanse i Noreg(Lindholm og Moen 2006). Utfordringane innanrekruttering er til stades uavhengig av klimaendringane,men tilstrekkeleg kompetent personell erein føresetnad for å lykkast med tilpassingsarbeidet.VedlikehaldSektoren har utfordringar knytte til låg fornyingstaktog etterslep på vedlikehald på infrastrukturen(RIF 2010). Utskiftingstakten for avløpsleidningari Noreg var i 2008 på 0,45 prosent årleg(SSB 2008). Dette inneber at det med takten i dagvil ta over 200 år å fornye alle avløpsleidningane.KunnskapsgrunnlagetKlimaendringane gir vidare behov for forskingsbasertkunnskapsutvikling av modellar for samanhengmellom klimaendringar og utvikling i kjemiskog mikrobiologisk vasskvalitet i norske drikkevasskjelder.I tillegg er det behov for vassbehandlingsmetodarfor handtering av raske svingingari vasskvalitet og handtering av nye typarforureiningar i vasskjelder.Behovet for utvida overvaking av korttidsnedbører stort. For å rekne ut grunnlag for dimensjonering,for eksempel såkalla intensitet-varigheitfrekvenskurver(IVF-kurver), blir historiske tidsseriarav korttidsnedbør lagt til grunn. Jo lengreog fleire slike tidsseriar ein har, desto mindre bliruvissa i berekningsgrunnlaget. I tillegg trengstkunnskap om effekten av klimaendringar på ekstremnedbøri Noreg. Slik informasjon vil blantanna danne grunnlaget for ei klimatilpassa over-