Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 61Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 6Tilpassing handlar ikkje berre om å reduseresårbarheit, men òg om vår evne til å forstå og utnyttedei høva som klimaendringar gir. I gjennomgangenav samfunnsområda er dette òg omtalt,men utvalet legg til grunn at nye høve til verdiskapingvil bli fanga opp av næringslivet gjennomkontinuerleg innovasjon og omstilling.Behovet for tilpassingar vil variere for ulikeområde av samfunnet. Det kan dreie seg om alt fråå unngå bygging i område som kan bli påverka avhavnivåstigning i framtida, til å ta i bruk nye kornsortarsom er tilpassa endra klimatiske forhold.Utvalet har identifisert tiltak for å styrkje tilpassingskapasiteteninnan dei samfunnsområda ogsektorane som er gjennomgått. Det er viktig å understrekeat desse tiltaka ikkje er uttømmande ellermeint å erstatte dei vurderingane sektoranesjølve gjer av sårbarheit overfor klimaendringarog behov for klimatilpassing.6.2 Eit samfunn i endringDenne utgreiinga drøftar korleis klimatilpassingkan integrerast i samfunnsplanlegginga slik atsamfunnet blir mindre sårbart for klimaendringar.Ifølgje framskrivingane som er refererte i del II avrapporten, vil klimaendringane for alvor bli merkbarei andre delen av dette hundreåret. Vi måogså rekne med at samfunnet vil endre segbetrakteleg i løpet av dei neste 40–50 åra.Det finst få, om nokon, gode framskrivingar avsamfunnsutviklinga så langt fram som til sluttenav hundreåret. Det er likevel enkelte utviklingstrekksom gir grunnlag for å meine noko om samfunneti andre halvdelen av dette hundreåret. Detkan ventast at Noreg mot slutten av hundreårethar mellom 7 og 9 millionar innbyggjarar (Brunborgmfl. 2008). Av desse er delen yrkesaktive lågareenn i dag, og delen eldre er større enn i befolkningai dag. Vidare legg utvalet til grunn vedvarandeøkonomisk vekst og velstandsutviklingfram mot slutten av hundreåret, men noko svakareenn i dag (St.meld. nr. 9 (2008–2009)). Kombinasjonenav demografiske og økonomiske utviklingstrekk,kombinert med vedvarande svaknedgang i gjennomsnittleg arbeidstid (Vista Analyse2010) gir grunnlag for å tru at befolkningasamla sett har noko meir fritid i 2100 enn i 2010.Utvalet vil likevel streke under, blant anna i lys avfinanskrisa, at det i eit slikt tidsperspektiv også ersvært stor usikkerheit knytt til utviklinga i denglobale økonomien.Det er vidare grunn til å tru at næringsstrukturenvil halde fram med å endre seg, med ei vedvarandeforskyving frå primærnæringar og industrimot tenesteytande næringar, inkludert helse- ogsosialtenester (St.meld. nr. 9 (2008–2009)). Einventa auke i befolkninga si fritid i høve til arbeidstidgir blant anna grunnlag for å tru at reiselivsnæringavil bety meir for norsk økonomi (Vista Analyse2010).Samfunnet vil venteleg halde fram med å vereavhengig av kritisk infrastruktur for vatn, energi,kommunikasjon og transport gjennom det nestehundreåret. Vidare er det venta at hovudtrekka itransportmønsteret vil vare ved. Analysar peikersamtidig på gode høve til å redusere utslepp fråtransportsektoren (Vista Analyse 2010).Utvalet legg til grunn at det er oppnådd betydelegeutsleppsreduksjonar internasjonalt som avgrensarden globale oppvarminga innan 2100. Sålangt ligg den globale utsleppskurva for klimagassarlangt over det som er omtalt som togradersmålet.Dersom Noreg og andre land ikkje får til å reduseredei globale utsleppa av klimagassar, vil klimaendringaneventeleg bli så omfattande at samfunnetstår overfor store omveltingar. Internasjonaltvil ei slik utvikling vere av ein slik karakter atverdssamfunnet vil ha store problem med å demmeopp for dramatiske konsekvensar. Innanfor eitfiregraderscenario er det rekna ut at om lag einmilliard menneske vil få problem med tilgang påferskvatn (UK Government 2009). Det er ikkjefagleg grunnlag for å greie ut konsekvensar ogsårbarheit for klimaendringar basert på eit «business-as-usual»-scenariofor klimagassutslepp. Idrøftingane av konsekvensar, sårbarheit og behovfor tilpassing legg utvalet difor til grunn ein temperaturaukesom er noko høgare enn togradersmålet,men som likevel vil innebere at Noregog andre land har redusert klimagassutsleppa sinebetydeleg.Generelle trendar i samfunnsutviklinga ergjennomgåande for overordna til at dei eignar segsom grunnlag for å analysere konsekvensar og behovfor tilpassingar til klimaendringar i dei enkeltesamfunnsområda og sektorane i denne utgreiinga.Dei følgjande analysane av tilpassingskapasitetpå dette nivået tek difor i all hovudsak utgangspunkti situasjonen i dag og korleis sektorane fungererno. Framskrivingar av samfunnsutviklingadannar likevel eit bakteppe for drøftingane avframtidige tilpassingsbehov.