Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

More documents

Recommendations

Info

166 NOU 2010: 10Kapittel 11Tilpassing til eit klima i endringTradisjonelt samisk næringsliv og tradisjonskunnskaper ein viktig del av grunnlaget for samiskkultur og må inngå i vurderinga av ulike typartilpassingstiltak. I samiske språk er tradisjonskunnskapenein integrert del av språket. Det er diforviktig at dei samiske språka blir tekne vare påog styrkte.Forvaltninga må òg vurdere tradisjonelle samiskenæringar. Eit varmare hav kan for eksempelgjere det nødvendig med føresegner når detgjeld høvet til å drive fiske, både i forhold til einsamisk og ein regional dimensjon. Dette er eitklart klimatilpassingsspørsmål og utvalet tilrår atein gjer dei nødvendige reguleringane på dette feltet,som ei følgje av dei venta forskyvingane av fiskebestandane.Sjø- og elvefisket etter laks er viktige element isamisk materiell kultur, heilt nord i landet. Klimaendringanemedfører store truslar i forhold til deisterke laksestammene i nord, særleg frå oppdrettsindustrien.Ei oppvarming av havet kan føretil at oppdrettsindustrien i sør i større grad flyttertil fjordane heilt i nord med ein lågare vasstemperatur.Dette kan utgjere ein trussel mot villaksestammeneder, blant anna på grunn av lakselusproblematikken.Ein sterk auke i oppdrettsverksemdai desse områda vil òg føre til bandleggingav store fjordareal der det i dag er drive tradisjoneltlokalt og sjøsamisk fiske. Utvalet vil påpeikeat klimatilpassingstiltak som oppmodar til stor aukei oppdrettsverksemda i fjordane i Finnmark ogi andre sjøsamiske område i nord kan kome i stridmed målsetjinga om å halde ved lag grunnlagetfor tradisjonelle samiske næringar, sjå òg omtale ikapittel 10.2, «Fiskeri og havbruk».Når det gjeld kunnskapsoppbygging i sambandmed klimaendringar, vil utvalet peike på atdet er viktig å halde eit fokus på og systematiseresamisk tradisjonell kunnskap. Det heng ikkjeminst saman med betydinga av å anerkjenne bådesamisk (og annan) tradisjonell kunnskap som eindel av avgjerdsgrunnlaget for tiltak som blir gjennomførdei samband med klimatilpassingar.Regjeringa peiker i sin nordområdestrategi,Nye byggesteiner i nord (2009), på at det er viktig åsikre at den tradisjonelle kunnskapen blir integrerti kunnskapsutviklinga og brukt av forvaltning,næringsliv og framtidige generasjonar. Diforvil Regjeringa setje i gang eit dokumentasjonsarbeidav samisk tradisjonskunnskap i eit nordområdeperspektivsom eit grenseoverskridande kunnskapsprogrampå grunnlag av modell og erfaringarfrå det nasjonale programmet ved Samisk høgskule.Formålet er å sikre at tradisjonskunnskapenkan inngå i kunnskapsutvikling og integrerasti planlegging og forvaltning av natur, ressursar ogmiljø og i overvaking av nordområda.Utvalet finn at det er eit klart behov for å aukeforvaltninga og dei politiske styresmaktene sittkunnskapsnivå om samar og samisk kultur – underdette samisk tradisjonell kunnskap. Dette vilgi eit godt utgangspunkt for gode prosessar mellomdet samiske samfunnet og storsamfunnet ògnår det gjeld klimatilpassingsspørsmål.Kompetansebygging og kapasitetsauke i detsamiske samfunnet er grunnleggjande faktorarfor å kunne møte dei utfordringane som vil komme.Det gjeld òg utvikling av haldbare metodar forå hente inn og bruke tradisjonell kunnskap, kapasitettil å utvikle utdanningar som er relaterte tilklimaendringar/klimatilpassing slik at ein er betrerusta til ikkje minst å nyttiggjere seg eventuellenye moglegheiter innanfor tradisjonelle samiskenæringar – i takt med dei behova som klimaendringanekan føre til. Fleksibilitet er i så måteeit sentralt stikkord. Mykje talar for at ein viktigtilpassingsstrategi er at tradisjonelle næringar iendå større grad enn i dag må kunne drivast ikombinasjon med heilt nye næringstypar.Kunnskap og kompetanse om klimaendringarhos urfolk som er opparbeidd gjennom pågåandeforskingsprosjekt, må takast vare på, førast vidareog formidlast til dei som har behov for denne typenkunnskap. Vidare forsking om ulike tradisjonellesamisk næringar står sentralt i dette biletet.Minst like viktig er det at det blir utvikla kurs- ogutdanningstilbod som tek sikte på kompetansehevingom klimatilpassing i forhold til samiske tradisjonellenæringar på fleire nivå. Det gjeld innover idet samiske samfunnet, samtidig som ein gir tilsvarandetilbod til aktuelle myndigheitsnivå og avgjerdstakararog andre aktørar.Kunnskapsoppbyggingstiltak bør leggje vektbåde på resultat frå moderne vitskapelege metodarog tradisjonell kunnskap om samanhengar i naturender dei nedarva kunnskapane som ligg i samiskspråk/dei samiske språka er sentrale.I tillegg til dei FoU-prosjekta og organa som ernemnde over, er det ei rekkje andre institusjonarsom i større eller mindre grad arbeider med klima-og klimatilpassingsrelaterte problemstillingari forhold til samiske tradisjonelle næringar og samiskkultur. Det er viktig at dei som arbeider meddesse spørsmåla blir oppmoda til eit nært samarbeid,slik at den samla kunnskapen som finst pådette området blir gjort tilgjengeleg på best moglegmåte. Med den vekt som blir lagt på arbeidmed tradisjonell kunnskap med utgangspunkt i samiskspråk, finn utvalet det naturleg at Samiskhøgskule har ei sentral rolle i dette arbeidet.
NOU 2010: 10 167Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 11Sett ut frå eit samisk og urfolksperspektiv erden overordna utfordringa korleis urfolkssamfunnai nordområda skal møte, handtere og tilpasseseg dei klimaendringane som vil komme, og samtidigta vare på dei verdiane og den kunnskapensom allereie finst i desse samfunna.Utvalet legg difor til grunn at klimatilpassingstiltakmå gjennomførast på ein slik måte at deiikkje svekkjer grunnlaget for tradisjonelle samiskenæringar og dermed samisk kultur.Utvalet meiner det er viktig at Sametinget fårei sentral rolle i å ta vare på det samiske samfunnetsine rettar og interesser i forhold til kommandeklimatilpassingar og til medråderett gjennomkonsultasjonar og deltaking i avgjerder som påverkardesse interessene. Dette inneber òg ei kapasitets-og kompetansebygging i Sametinget sådet kan vere ein likeverdig samhandlingspart medandre myndigheitsorgan når klimatilpassingstiltakblir drøfta og skal avgjerast.11.2.3 Tilrådingar frå utvaletFor å styrkje tilpassingskapasiteten for samiskkultur og samfunn tilrår utvalet:Forsking og utvikling• Auka satsing på forsking om samisk tradisjonellkunnskap, med dei samiske språka somsentrale kjeldegrunnlag.• Utvikling av kurs- og undervisningstilbod i klimatilpassingmed samisk tradisjonell kunnskapsom eit viktig utgangspunkt.• Meir forsking på biologiske truslar i arktiskeområde: som lauvmakk og andre skadegjerarar.• Arealforsking som belyser korleis endra klimavil kunne påverke arealdekke, vegetasjon, skogog jordbruksforhold i samiske område.• Kunnskap om endra konkurranseforhold mellomarealbrukande primærnæringar som følgjeav klimaendringar.Forvaltningsregima• Gjennomgang av rammevilkåra for samiskenæringar med omsyn til behov for klimatilpassing.• Implementere økosystembasert forvaltning avbåde landbaserte og marine haustbare ressursar.• Sametingets kompetanse og høve til å bli einviktig aktør i klimatilpassingsarbeidet styrkastgjennom tilførsel av auka ressursar.• Sametinget får ei aktiv rolle i sentrale prosessarog organ som har oppgåver innan nasjonalplanlegging knytta til klimatilpassing.11.3 Det internasjonale samfunnetTørke, flaum og orkanar pregar i aukande graddet internasjonale nyheitsbiletet. Flaumen i Pakistani august og skogbrannane som har herja Russlandsommaren 2010 illustrerer dei enorme menneskelegelidingane og økonomiske tapa naturutløystehendingar kan medføre. Sjølv om ikkjeslike enkelthendingar kan knytast til klimaendringar,peiker FN sitt klimapanel på at klimaendringarallereie er med på å påverke intensitet, frekvensog mønster i det vi gjerne omtaler som ekstremvêr(IPCC 2007). Mange utsette samfunn ikystsoner, i slumområde ved elvemunningar og pålågtliggjande øyar vil truleg måtte flytte.Noreg vil bli påverka av klimaendringar utanforvåre landegrenser. Media trekkjer ofte framauka matvareprisar og såkalla «klimaflyktningar» iomtala av korleis klimaendringar i andre land påverkarNoreg direkte i form av dyrare mat og eitauka tal flyktningar til Noreg, men det er litefagleg belegg for at dette. Auka matvareprisar internasjonaltvil truleg ramme dei fattigaste, og deisom må flykte, vil truleg bli flyktningar i eige land.Verknadene av dette for Noreg vil i første rekkjevere knytte til dei ideelle forpliktingane og ansvaretvårt for å hjelpe utviklingslanda i utviklings- ogtilpassingsarbeidet deira og i å førebyggje oghandtere naturutløyste hendingar.Omfanget av klimaendringar internasjonalt ogtalet på studiar som eksisterer, er omfattande. Forå vurdere korleis klimaendringar vil påverke detinternasjonale samfunnet og kva slag konsekvensardette har for Noreg har utvalet valt å leggjevekt på fire forhold. Mattryggleik og internasjonalematvareprisar, migrasjon, internasjonale forpliktingarog regionale forhold med vekt på arktiskeproblemstillingar.11.3.1 MattryggleikGrunnlaget for verda si matforsyning er produksjonav biomasse på land, i ferskvatn og i havet.Globalt er dei viktigaste effektane for landbruketav endra klima auka temperatur endra nedbørsforholdeller redusert tilgang på smeltevatn. Totalmatproduksjon i verda vil truleg bli redusert vedtemperaturstigning over 3 grader, men det er ventastore regionale skilnader som gjer at sjølv vedmoderat temperaturstigning vil matproduksjonen
Page 1 and 2:
NOUNoregs offentlege utgreiingar 20
Page 3 and 4:
NOU Noregs offentlege utgreiingar 2
Page 5 and 6:
Til MiljøverndepartementetVed kong
Page 7 and 8:
Detaljert innhaldDel I Innleiing ..
Page 9:
14 Klimatilpassing på regionalt ni
Page 12 and 13:
12 NOU 2010: 10Tilpassing til eit k
Page 14 and 15:
14 NOU 2010: 10Tilpassing til eit k
Page 16 and 17:
16 NOU 2010: 10Kapittel 1Tilpassing
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 33 and 34:
NOU 2010: 10 33Tilpassing til eit k
Page 35 and 36:
Page 37:
Del IIKlimaet i endring
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
56 NOU 2010: 10 2010Tilpassing til
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
NOU 2010: 10 101Tilpassing til eit
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116: NOU 2010: 10 115Tilpassing til eit
Page 165: NOU 2010: 10 165Tilpassing til eit
Page 179: Del IVForvaltninga sitt arbeidmed k
Page 182 and 183: 182 NOU 2010: 10Kapittel 13Tilpassi
Page 196 and 197: 196 NOU 2010: 10 2010Tilpassing til
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221:
Del VIØkonomiske og administrative
Page 224 and 225:
224 NOU 2010: 10Kapittel 17Tilpassi
Page 226 and 227:
226 NOU 2010: 10Kapittel 17Tilpassi
Page 228 and 229:
228 NOU 2010: 10LitteraturlisteTilp
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
236 NOU 2010: 10Vedlegg 1Tilpassing
Page 238 and 239:
238 NOU 2010: 10Vedlegg 1Tilpassing
Page 240:
240 NOU 2010: 10 2010Tilpassing til
show all

Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?