Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 163Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 11bein å stå på» (Sametingets jordbruksmelding2007).11.2.1 Sårbarheit for klimaendringar11.2.1.1 Kor utsett er samisk kultur og samfunnslivfor klimaet i dag?Fleksibiliteten i utnyttinga av ressursane i nordområdahar historisk sett sytt for god tilpassingskapasitettil klimatiske variasjonar blant urfolk iArktis (ACIA 2005). Variasjonar i vêr og klima hargjennom historia påverka mengda og tilgangen påmarine og landbaserte dyr, fuglar og fisk som kunneutnyttast til blant anna mat, klede og bruksgjenstandar.Da mange arktiske arter berre er tilgjengelegei visse område til bestemte delar avåret, har urfolksgrupper utvikla kunnskapar ogdugleik for å kunne utnytte forskjellige dyr ogplanter gjennom dei ulike sesongane i året.Historisk sett har urfolk i nordområda vore avhengigeav å overleve i og tilpasse seg utfordrandeog varierande naturforhold (Buanes mfl.2009a). Den kunnskapen som gjennom generasjonarer akkumulert gjennom praksis og erfaring,har vore ein nødvendig ressurs for å overleve, ogrepresenterer ei rik kjelde til erfaringskunnskapom både arktiske naturforhold og til interaksjonenmellom natur og samfunn. Difor kan urfolkasin tradisjonelle kunnskap framleis vere viktig isamband med dei klimatilpassingane som vi nostår overfor.Sametinget (2007) legg vekt på at den allsidigeressursbruken, som har lagt grunnlag for utviklingav nødvendige kunnskapar og erfaringar for åklare seg i dei samiske områda, òg har vore medpå å forme den oppfatninga om naturen folk har idag. Det å kunne utnytte utmarksressursane utgjerein viktig del av «det gode liv» i samiske områdeog omfattar bruk som òg går ut over denhaustinga som i streng forstand er definert somnæringsaktivitet.Den nære tilknytinga til primærnæringanegjeld òg utnyttinga av ressursane i havet. Dei allerfleste samane i Noreg har utnytta eller hatt nær tilknytingtil dei marine ressursane. Dette er eit viktigutgangspunkt i samband med klimatilpassingstiltaksom måtte omfatte fiskerireguleringar i deisamiske områda. Det heng ikkje minst samanmed at reguleringar på dette området gjennomsvært lang tid allereie har lagt hindringar i vegenfor det sedvanebaserte småskalafisket i samiskeområde og dermed òg underminert ein vesentlegdel av det materielle grunnlaget for sjøsamisk kultur.Fisket med aktive reiskapar inne i fjordaneover svært lang tid er éin del av dette biletet (Sametinget2004).Eksempelvis har innføring av fartøykvoteordningainnan torskefiskeria i 1989, der ein stor delav dei mindre båtane i nord blei utestengde fråordninga, og privatisering av og innføring av omsetjelegefiskekvotar som følgde, medført at lokalsamfunnasi berekraft og tilpassingsevne er blittsterkt svekt. Sterke avgrensingar i sjølaksefisketdei siste tiåra har trekt i same retning (Sametinget2004).11.2.1.2 Kor utsett er samisk kultur og samfunnslivfor klimaet i framtida?Klimaendringane er ein av mange utfordringarsom urfolk i Arktis, inkludert den samiske befolkninga,opplever. Dei sosiale og økonomiskeendringane som har skjedd og fortsatt skjer i mangeurfolksområde kan føre til betydeleg størreproblem enn klimaendringane, i alle fall i nærasteframtid. Fleire sosiale og økonomiske problemhar eit kortare tidsperspektiv enn klimaendringane,og enkelte urfolksgrupper bekymrar seg forom problematikken rundt klimaendringar skal tafokus bort frå andre viktige problem med moglegeutslag allereie i dag og dei næraste åra (Buanesmfl. 2009a).Buanes mfl. (2009a) meiner den samiske befolkningaer ekstra sårbar overfor effektar av klimaendringarved at samiske tradisjonelle næringarallereie er i ein pressa situasjon. I tillegg viserrapporten til at ikkje berre reindrifta, men òg andresamiske tilpassingsformer er under press ogkan vente auka utfordringar som følgje av klimaendringane.Nye arter av lauvmakk gjer skade på skogen imange område i nord. Vegetasjonen på bakkenblir òg påverka. Blant anna gjeld det ulike typar avbærlyng. Store delar av bjørkeskogen i Finnmark,vårt største samefylke, er og vil vere utsett forlauvmakk. Det finst pr. i dag avgrensa kunnskapom den direkte årsaka til at vegetasjonen blir øydelagti område med angrep av lauvmark. Varmarevintertemperaturar er ei medverkande årsak tillauvmarkangrep (Hagen mfl. 2007). Bjørkeskogdødenfår konsekvensar for dyrelivet og dermedòg jakt og annan utmarksbruk.Det finst ingen litteratur som analyserer spesifiktkorleis sjøsamiske samfunn og aktivitetar vilbli påverka av klimaendringar, men resultat frå«Community Adaptation and Vulnerability in theArctic Region», CAVIAR-prosjektet viser at sjøsamiskefiskarar observerer nye arter (Rybråten ogHovelsrud 2010). Prosjektet Fávllis, som er leia av