Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 175Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 12komme i konflikt med målet om utsleppsreduksjonarog omsynet til bevaring av naturmangfald.Klimaendringane vil påverke menneska si helse.Ein forlengd pollensesong og nye arter kanmedføre større plager for ein relativt stor del avden norske befolkninga. Dette kan gi redusertlivskvalitet for den enkelte og auka kostnader forsamfunnet. Det er likevel utvalet si vurdering atden alminnelege helsetilstanden i befolkninga ergod i Noreg, helsevesenet fungerer vel og grunnberedskapener god. Utvalet meiner difor at sårbarheitafor klimaendringar samla sett er avgrensapå dette området.Arbeidet med samfunnstryggleik og beredskapvil møte auka utfordringar med klimaendringane.Aukar fare for flaum, skred og andre naturhendingarutset både den enkelte og samfunnetfor auka risiko og fleire påkjenningar. Dette utfordrarkapasiteten til å førebyggje og handtere naturhendingar.Det vil medføre større utfordringarfor arbeidet med tryggleik og beredskap hos styresmakterinnanfor mange samfunnsområde, somfor eksempel kraftforsyninga, transportsektorenog kommunane. Dette vil krevje tilpassingar isamfunnstryggleik- og beredskapsarbeidet.og at grunnlaget for samisk kultur og levesett blirsett under press.Klimaendringane i nordområda vil kunne utgjereeit potensial for ny økonomisk verdiskaping,samtidig som klimaendringane også vil true sårbaremiljø og naturverdiar. Petroleumsutvinningog skipsfart kan skape dilemma mellom ønsketom næringsutvikling og føresetnadene for at arterog økosystem skal kunne tilpasse seg. Utvalet sivurdering er difor at omsynet til klimatilpassingfor å ta vare på naturmiljøet i større grad bør leggjepremissar for utviklinga av næringsverksemd.12.3 FordelingsverknaderMandatet ber utvalet gjere greie for dei fordelingsvisekonsekvensane av klimaendringane ogdrøfte aktuelle tiltak for å avgrense desse. Fordelinghar mange dimensjonar, der fordelinga av inntektog formue mellom individ og sosiale grupperer den vanlegaste. Utvalet har valt å fokusere på todimensjonar: Fordeling mellom regionar i Noreg,som er drøfta i 12.3.1, og fordeling mellom generasjonarog global fordeling, som er drøfta i 12.3.2.12.2 Sårbare geografiske områdeKlimaet i dag påverkar landsdelar, regionar oglokalsamfunn ulikt. Kystkommunar i Finnmark erpåverka på andre måtar enn innlandskommunarpå Austlandet. Urbane område vil ha andre utfordringarenn mindre tettbygde strøk. Same klimaeffektkan ramme ulikt avhengig av topografi,vegetasjon, busetnad osv.Klimaframskrivingane i del II viser til dels storevariasjonar i korleis klimaendringane vil arteseg i ulike delar av landet. Klimaendringar vilmedføre auka flaum- og skredfare, slagregn og råteskadar.Det vil i stor grad vere dei områda somer mest utsette i dag, som vil vere det også i framtida.Det vil likevel òg vere område som i dag erskjerma, som i framtida vil bli utsette for til dømesflaum og skred.Etter utvalet si meining er nordområda oghøgfjellet dei større geografiske områda i landetsom skil seg ut ved at dei venteleg blir meir utsettefor klimaendringar enn andre. I nordområda vilomfanget og farten på klimaendringane vere såstore at uansett kunnskap, prioritering og ressursarvil konsekvensane vere betydelege. Temperaturaukenvil føre til at sjøisen i Arktis smeltar iraskt tempo, at permafrosten på Svalbard smeltar,at leveområda for dyre- og planteliv blir reduserte12.3.1 Fordelingsverknader mellom norskeregionarI det følgjande er det gjort nokre betraktningarom den regionale fordelinga av verknaden av klimaendringar.Utvalet vil understreke at grunnlagetfor desse synspunkta er mangelfullt. Dei kanlikevel gi ein peikepinn om kva slag forhold somer nyttige å ta omsyn til ved diskusjonar om fordelingsverknader.Utgangspunktet er at klimaendringanepåverkar regionar gjennom verknader påverdiskapinga i næringar, gjennom verknader påinfrastrukturen og bygningar og gjennom ikkjemateriellevelferdsverknader. I vurderinga av fordelingsverknaderer det viktig å hugse på at samfunnettilpassar seg klimaendringar så godt det lètseg gjere. Det medverkar til å dempe konsekvensane.Vidare vil for eksempel framtidig lønsemd inæringslivet i overskodeleg framtid først ogfremst bli avgjort av andre utviklingstrekk i samfunnetenn klimaendringar.Noreg har store variasjonar i klima mellom regionar.Effektane av klimaendringar vil varieremellom nord og sør, aust og vest, kyst og innlandog mellom ulike høgdenivå, og vil dermed kunneføre til regionale variasjonar i fordelinga.Utvalet vurderer nordområda og høgfjelletsom dei mest klimasårbare områda i Noreg. Detteer knytt til at klimaendringane vil få større konse-