Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 115Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 9Fordi dambrot kan innebere fare for menneskeliv,er damtryggleik gitt spesiell merksemd.Damtryggleiksforskrifta omfattar alle dammarsom kan innebere risiko for skade på tredje person.Det er om lag 1700 kraftverksdammar i Noreg,av desse ca. 750 der dambrot kan innebere farefor menneskeliv (NVE 2010). I damtryggleiksforskriftaer det kravd at dammane blir revurdertekvart 15.–20. år, avhengig av konsekvensklasse.Formålet med omvurderinga er blant anna å fangeopp endringar i påkjenningar som flaumstørrelsar,bølgjer frå vind, istrykk etc. og endringar i forskriftskrav.Dimensjonerande flaumstørrelsar skalfor eksempel reknast ut på nytt slik at eventuelleendringar dei siste åra blir fanga opp, også endringarsom skriv seg frå endringar i klimaet.Det synest som om dei krava og forventninganesom er nedfelte i lover og forskrifter gir tilfredsstillandeheimelsgrunnlag for ei kontinuerlegklimatilpassing i sektoren, og for å sjå til at det blirteke høgde for framtidige endringar i klimaet. Deter viktig at NVE og DSB som tilsynsstyresmakterser til at bransjen set seg inn i og etterlever regelverketogså med omsyn til klimaendringar.Innanfor den direkte reguleringa NVE har gitt,er konsesjonsbehandlinga eit viktig instrumentfor å sikre god tilpassing. Ho er basert på fleire lover,bl.a. energilova, vassressurslova, vassdragsreguleringslovaog industrikonsesjonslova. Ein føresetnadfor at eit selskap får konsesjon til å eige ogdrifte anlegg innan kraftforsyninga, er at viktigekrav til tryggleik blir tilfredsstilte i samband medbygging, igangsetjing og fortløpande drift. For eksempelgir energilova konsesjonsstyresmakta eisvært vid fullmakt til å setje vilkår så lenge det erein sakleg samanheng mellom vilkår og konsesjonspliktigtiltak. I konsesjonsbehandlinga skaldet takast omsyn til forsyningstryggleik, nokosom ofte òg er ei grunngiving for søknader omreinvestering og utbetring.Gjennom konsesjonsbehandlinga av vasskraftanleggkan det stillast vilkår for drifta av vassdragetog for gjennomføring av tiltak som kan redusererisikoen for skadar som følgje av auka flaum,erosjon, havstiging m.m. Klimapåkjenningar børvere eit sentralt tema i konsekvensutgreiingarsom blir pålagde i samband med konsesjonsbehandlinga.I DSB sitt regelverk i medhald av eltilsynslova(forskrift om elektriske forsyningsanlegg) ligg detkrav om at forsyningsanlegg skal prosjekterast,utførast, driftast og haldast ved like slik at dei sikkerttek vare på den funksjonen dei er tiltenkt,utan å medføre fare for liv, helse og materielle verdiar.Det inneber at anlegga òg må tole påreknelegeklimapåkjenningar i framtida.Kunnskap om venta klimaendringar bør diforvere ein del av vurderingsgrunnlaget ved utformingav regelverk og krav i konsesjonsprosessarog andre samanhengar. Det blir allereie i dag stiltstrenge krav til konsesjonssøknader, konsekvensutgreiingarog kraftsystemutgreiingar, men klimaendringarmå få auka merksemd i samanhengmed slike.Vidareutvikling og revidering av alt regelverkknytt til energisektoren er viktig for å sikre at infrastruktureni kraftforsyninga blir mindre sårbarfor klimaendringar, og at krava til tryggleik blir tilpassaklimaendringar. Vidareutvikling av tekniskenormer for anlegg vil òg vere sentralt. På enkelteområde er det etablert normkomitear for å utarbeidebransjekrav som vil kunne gjelde for ulikekomponentar og konstruksjonar. For NVE ogDSB vil det vere viktig å påverke dette arbeidetslik at dei krava styresmaktene har, blir godt dekteinnanfor desse normene.NVE fastset ei inntektsramme for kvart nettselskap.Denne skal spegle kostnadsforholda i leveringsområdetsom følgje av klima, topografi, busetnadmv. Reguleringa skal bl.a. sikre at selskapaikkje får ei urimeleg forteneste, ettersom dei harmonopol på den tenesta dei leverer. Frå nettselskapaer det sett fram kritikk mot den måten somNVE regulerer inntektene. BransjeorganisasjonenEnergi Noreg har sagt at gjennom den måten detblir sett tak på inntektene, hindrar NVE at detskjer ei rask nok vidareutvikling og fornying avkraftforsyningsnettet. Organisasjonen har hevdaat inntektssystemet hindrar selskapa i arbeidetmed å nå klimamål og å vere pålitelege m.o.t.straumleveransar, og at selskapa ikkje investerermeir enn dei absolutt må.Etter NVE si vurdering gir dagens reguleringav inntektene til nettselskapa, saman med andrelover og reglar, tilstrekkelege insentiv til effektivdrift, utnytting og utvikling av nettet. Utvalet harikkje føresetnadar for å ta stilling til om inntektsrammereguleringabidreg til nødvendig fornyingog utbetring av nettet. Utvalet meiner likevel atbehovet for eit robust nett som vil tole påkjenninganefrå eit endra klima, kan gi grunn til å vurderedette på nytt.InformasjonsflytFor å betre tilgangen til informasjon om alle forholdsom det bør takast omsyn til ved planleggingog drift av kraftsystemet, er nettselskapa pålagdeå gjennomføre kraftsystemutgreiingar (KSU-ar).