Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

70 NOU 2010: 10Kapittel 7Tilpassing til eit klima i endringAlle sektorar som har aktivitetar som er aktuellefor naturmiljøet, har ansvar for å følgje opp deilovene og reglane som gjeld. Nokre sektorar harhøg kompetanse og bevisstheit om dette ansvaret,mens andre i mindre grad har prioritert å byggjeopp slik kompetanse. Dette kan få konsekvensarfor korleis omsynet til klimatilpassing blir forvaltai saker som gjeld naturmiljøet.Eit hovudmål i forvaltninga er å bevare økosystemasin struktur og funksjon. Dei ulike arteneog leveområda må difor forvaltast i samanheng etterprinsippa for økosystembasert forvaltning. Utviklingaav økosystembasert forvaltning skjermed grunnlag i Malawi-prinsippa, som er utarbeiddei Biodiversitetskonvensjonen. Desse prinsippapeiker på korleis ein bør drive forvaltning.Miljøverndepartementet har gitt Direktoratetfor naturforvaltning rolla å vere pådrivar for å vidareutvikleog gjennomføre ei heilskapleg økosystemrettaforvaltning av kyst- og havområde. Dettebetyr at mens dei ulike næringssektorane, fiskeri,skipsfart, petroleum mfl. har ansvar for sine område,og må drive ei økosystembasert forvaltning iforhold til eigen aktivitet, har miljøforvaltninga eitoverordna ansvar for å sjå dei ulike sektorane sininnverknad i samanheng. Direktoratet for naturforvaltninghar òg eit ansvar for å vere pådrivar forei økosystembasert forvaltning av landområda.Reguleringar og kravNoregs nasjonale miljømål gir sterke føringar forforvaltninga av naturmiljøet. St.meld. nr. 26(2006–2007) slår fast at: Naturen skal forvaltes slikat arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander,og slik at variasjonen av naturtyper oglandskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre detbiologiske mangfoldet fortsatte utviklingsmuligheter.Dette inneber bl.a. vern mot inngrep i truga naturtypar,at arter eller bestandar ikkje blir utrydda ellertruga av hausting, at økosystema skal beskyttastmot skade frå organismar som ikkje høyrernaturleg heime i norsk natur, og at bestandar avtruga arter skal haldast ved lag. Den mest sentralelova som regulerer forvaltninga av det biologiskemangfaldet, er naturmangfaldlova (lov 2009-06-19 nr 100: lov om forvaltning av naturens mangfald).Nokre viktige prinsipp som er nedfelte somparagrafar i denne lova, er blant anna føre-var- ogtolegrenseprinsippet, og prinsippet om økosystemtilnærmingog samla belastning, nærare omtalai kapittel 4. Å oppfylle målsetjingane i desse lovenevil i stor grad leggje til rette for naturmiljøetshøve til tilpassing.Noreg har gjennom ulike typar internasjonaleavtaler forplikta seg til ei rekkje mål og strategiarknytte til forvaltning av naturmiljøet. Partsmøtettil Konvensjonen om biologisk mangfald i 2002 ogVerdstoppmøtet i Johannesburg same år vedtok attapet av biologisk mangfald skal reduserast betydeleginnan 2010. Den 5. ministerkonferansen formiljø i Europa i 2003 vedtok vidare å stanse tapetav biologisk mangfald i Europa innan 2010. Noregslutta seg til dette målet. Noregs rapportering tilPartsmøtet til Konvensjonen om biologisk mangfaldi 2009 tyder ikkje på at dette målet blir nåddfor Noregs del.Vassforskrifta som i Noreg er oppfølging avEUs rammedirektiv for vatn, skal syte for ei heilskaplegog økosystembasert forvaltning av altvatn. Forskrifta seier blant anna at vatnet skal forvaltastsom ein heilskap frå fjell til fjord, overflatevatn,grunnvatn og kystvatn skal sjåast i samanheng,og forvaltning av vassmengder, vasskvalitetog økologi i vatn skal sjåast under eitt. Dette føresetsamordning mellom dei ulike sektorane sombrukar og påverkar vatn og deira respektive styresmakter.I alle vassregionane skal det utviklastforvaltningsplanar der det blir stilt krav til at eintek omsyn til klimaendringar. Det inneber at framskrivingarav klimaendringar skal nyttast i vurderingaav påverknader og belastningar. Tiltaka somblir planlagde for å sikre miljøtilstanden i vatnet,skal vurderast slik at dei skal vere så robuste sommogleg når det gjeld klimaendringar, og overvakingsprogrammaskal utformast for å fange oppklimaendringar. Ein felles europeisk rettleiar erutarbeidd som gir retningslinjer for forvaltning avnedbørfelt under eit klima i endring (EuropeanCommission 2009).OSPAR-konvensjonen (Oslo/Paris convention(for the Protection of the Marine Environment ofthe North-East Atlantic) regulerer det marine miljøeti Nordaust-Atlanteren, spesielt når det gjeldhavforureining og marine verneområde. Også deimarine fiskeressursane er i stor grad forvalta påinternasjonalt nivå. Det internasjonale havforskingsrådet(ICES) har ei viktig rolle her. Andrefiskerisamarbeid er omtalt nærare i kapittel 10.2.Forvaltning av naturmiljøet involverer mangesektorstyresmakter, og det gir eit stort behov forsamspel mellom dei. Det organisatoriske rammeverketer på plass både nasjonalt og internasjonalt,men krav og føringar blir følgde i ulik grad. Mangelpå måloppnåing innan eksisterande regelverk verkarhemmande for klimatilpassing i naturmiljøet.