Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

NOU 2010: 10 113Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 9tillegg kan havnivåstigning og stormflo medføreutfordringar på nye stader.Under følgjer eksempel på korleis klimaet kanauke behovet for vedlikehald og risikoen for skadarpå kraftanlegg så som demningar, kraftstasjonar,transformatorar og kraftlinjer.Auka vedlikehaldsbehov– Fare for auka frekvens av veksling mellomfryse- og tineperiodar kan gi større problemmed frostsprenging i dei delane av landet somi dag har stabilt vinterklima og der kraftinfrastrukturenikkje er bygd for slike forhold.– Høgare luftfukt og meir nedbør vil gi auka forvitringpå betong- og steinkonstruksjonar.Kombinasjonen auka luftfukt og høgare temperaturkan gi aukande problem med ròte i treverk(straummaster, bygningar).– Lengre vekstsesong og raskare vekst kan aukeutfordringa med vegetasjon ved linjer.– Meir fukt og periodar med langvarig tørke kanskape rørsler i grunnen. Dette vil gi auka presspå røyr og kablar som ligg nedgravne i bakken,noko som igjen kan forkorte livslengda ogauke vedlikehaldsbehovet på kablar og røyr.Auka skadefrekvens– Auka frekvens av lyn- og torevêr vil auke problemetmed avbrot.– Ising/snø på linjer i delar av landet som i dagikkje har dette problemet og der linjene ikkjeer dimensjonerte for dette. Dette vil utan klimatilpassingauke problema med avbrot.– Høg temperatur (varme sommardagar) fårmetall til å utvide seg og skape såkalla linjesig.Det vil seie at kraftlinjer kan strekkje seg ogkomme i berøring med vegetasjonen. Samanmed vegetasjonstilvekst og auka sannsyn forsommartørke i Sør-Noreg kan dette føre tilfleire avbrot og vere årsak til skogbrannar medskadepotensial for kraftanlegg.– Meir nedbør aukar sannsynet for store flaumar,overfløymingar og skred. Dette aukar risikoenfor skadar på kraftanlegg og kan innebere atbehovet for ombygging av dammar og flaumløpvil auke.– Skred i nye område vil gjere tidlegare lite utsettinfrastruktur meir utsett.– Havnivåstigning fører til auka stormflodnivå,og lågareliggjande anlegg vil bli meir utsette.– Mindre tele i bakken i område som i dag harstabil tele, kan svekkje stabiliteten til foreksempel mastepunkt og skog i stormar.Klimaendringane inneber òg moglege positivekonsekvensar for kraftsektoren, da større nedbørmengderinneber eit auka potensial for kraftproduksjon.I Noreg er det venta auka årleg gjennomsnittlegtilsig av vatn, men med regionale og sesongvisevariasjonar som vist i del II.Dei fleste studiar tyder på at klimaendringanekan føre til ein auke i gjennomsnittleg årleg tilsigav vatn til kraftanlegga og dermed auka potensialfor produksjon av vasskraft. Tilsiget vil spesieltauke om vinteren. Overslag for endringar i kraftproduksjonensom følgje av klimaendringar varierermellom ulike studiar avhengig blant anna avkva klimaframskrivingar som er lagt til grunn ogkor langt inn i framtida ein går. For eksempel finnMo mfl. (2007) at norsk vasskraftproduksjon aukarmed 2,3–17,1 prosent for perioden 2071–2100samanlikna med 1961–90, mens ein nyare studiefrå NVE gir ein auke på 5,5–18,2 prosent for sameperiode, men med 1970–99 som referanseperiode(Seljom mfl. 2010). SSB (2005) har rekna ut atkraftproduksjonen i Noreg vil auke med 7,3 prosenti 2040. Utrekningar av Mo mfl. (2010) gir einauke i vasskraftproduksjonen i Norden på ca. 10prosent for perioden 2021–2050 samanlikna med1961–90. Det er brei støtte for å hevde at auka tilsigvil gi auka vasskraftproduksjon i eksisterandeanlegg, men det er stor uvisse om kor stor aukenvil bli.Klimaendringane gir auka tilgang til biomasseog potensielt høve til auka produksjon frå fornybareenergikjelder basert på dette. I sektoranalysenav dei landbaserte primærnæringane i kapittel10.1 er det nemnt ein auke i jordbruksproduksjonenog ein skogtilvekst. Det tilseier eit potensialfor auka produksjon av bioenergi. Kor stor del avpotensialet som vil bli utnytta til energiformål, erusikkert. Det vil henge saman med utviklinga ienergiprisar og etterspørselen etter ulike energikjeldertil ulike foremål.Auka temperatur gjer at oppvarmingsbehovetblir redusert, mens kjølebehovet aukar. Det erventa at oppvarmingsbehovet vil blir meir redusertenn kjølebehovet aukar, og dermed vil energietterspørselentruleg gå noko ned i Noreg(NVE 2010).Ein sentral del av konsesjonsprosessar er å finneløysingar på utbygging som gir større fordelarenn ulemper for samfunnet i det heile dersom detblir gitt konsesjon. I dei delane av landet der klimaendringargir auka tilsig, kan det reisast spørsmålom det er kraftprodusenten eller naturen ogallmenne interesser som skal nyte godt av vatnet.Det kan til dømes vere aktuelt å vurdere å auke