Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

More documents

Recommendations

Info

26 NOU 2010: 10Kapittel 2Tilpassing til eit klima i endringbes drøfte de samfunnsøkonomiske konsekvenseneav aktuelle virkemidler og tiltak.Utvalget bes gi en overordnet vurdering avhvordan klimaendringene vil påvirke det internasjonalesamfunnet belyse hvilke konsekvenser detvil kunne få for Noreg. Som grunnlag for utvalgetsarbeid skal oppdaterte projeksjoner for klimaendringenefor Noreg som helhet og for regionenelegges til grunn. Projeksjonene skal baseres pårisikovurderinger, det vil si både sannsynlighet forat et gitt scenario inntreffer og vurdering av konsekvenseneav dette for natur og samfunn. Også scenarioersom er mindre sannsynlige, men sominnebærer store konsekvenser for mennesker,samfunn og miljø, skal vurderes. Utvalgets analyserskal gjennomføres slik at det gir grunnlag forprioriteringer på tvers av ulike samfunnsområder.Dette forutsetter at det så langt som mulig leggesfelles metoder og kriterier til grunn for vurderingerav sårbarhet og risiko. Utvalget bes vurderebehovet for å innhente en felles vitenskapelig risikoanalysesom grunnlag for utvalgets vurderinger.De aktuelle utfordringene har stort fokus i mangeland og arbeidsfeltet er i rask endring. Utvalget besdifor vurdere behovet for å utarbeide en oversiktover aktuelle virkemidler og tiltak for å reduseresamfunnets sårbarhet og styrke tilpasningsevnen iandre land, herunder spesielt en studie av relevanteforhold i Sverige, Finland og Storbritannia.Utvalget bør i sitt arbeid legge opp til tett dialogmed og involvering av berørte aktører; myndigheter,organisasjoner og næringsliv for å sikre atutvalgets vurderinger og anbefalinger også reflektererde berørte aktørenes kompetanse og vurderinger.Det forutsettes at utvalget etter behov innhenteravgrensede tematiske fagutredninger ogvurderinger fra utvalgte fagmiljøer og myndigheter.»2.2 Samansetjing av utvaletUtvalet har hatt følgjande samansetjing:Fylkesmann Oddvar Flæte, Leikanger (leiar)Direktør Arne Bardalen, OsloSeniorrådgivar Linda Dalen, TrondheimProfessor Helge Drange, BergenLeiar Ingeborg Gjærum, OsloSeniorforskar Inger Hanssen-Bauer, BøSeksjonssjef Hege Hisdal, OsloSeniorforskar Grete Hovelsrud, BodøAvdelingsleiar Janne Karlsen, OsloSjølvstendig næringsdrivande Sverre AtleLarssen, RingsakerAvdelingsdirektør Elisabeth Nyeggen, OsloAvdelingsdirektør Preben Ottesen, OsloRektor Steinar Pedersen, TanaSjefsingeniør Gordana Petkovic, OsloForskingsleiar Svein Sundby, BergenForskingsleiar Haakon Vennemo, OsloRådmann Jostein Aanestad, SogndalUtvalet sitt sekretariat har bestått av:Seniorrådgivar Astri Hildrum (Sekretariatsleiar,med svangerskapspermisjon frå mars 2010)Seniorrådgivar Marianne Karlsen (Sekretariatsleiarfrå januar 2010)Seniorrådgivar Tor-Ivar WammerRådgivar Nina Neby HansenFørstekonsulent Maria Kløverød LyngstadFylkesberedskapssjef Haavard Stensvand (50 %stilling)Rådgivar Anne Stoltenberg (20 %)Sekretariatet for Regjeringa sitt arbeid med klimatilpassingi Direktoratet for samfunnstryggleik ogberedskap (DSB) var mellombels sekretariat frådesember 2008 til februar 2009. Sekretariatet harhjelpt til med gjennomføring av møte og tilretteleggingav tekst, og utgreiingar og foreløpigeresultat er publiserte på Klimatilpasning.no.Sekretariatet var observatør i utvalet i periodenjanuar 2009 – februar 2010.Klima- og forureiningsdirektoratet har hjelpttil med støtte til administrasjon og informasjonsarbeid.Informasjonsarbeidet har i hovudsak blittsett ut og er utført av CICERO.2.3 Utvalet sitt arbeidUtvalet starta arbeidet sitt i januar 2009. Utvalethar gjennomført 18 utvalsmøte, ein studietur tilStorbritannia og ei omfattande innhenting av innspelog kunnskap.2.3.1 Avgrensingar og arbeidsmåteDenne utgreiinga er den første systematiske ogheilskaplege gjennomgangen av kor sårbart detnorske samfunnet er i eit endra klima og dei høvadet har til å tilpasse seg klimaendringar. Utvaletser utgreiinga som første steg i eit kontinuerleg,langsiktig og heilskapleg arbeid for klimatilpassingi Noreg.Klimatilpassing er eit breitt og omfattande felt,og utvalet har fått eit omfattande mandat. Sommandatet presiserer vil ikkje gjennomgangen avdei ulike samfunnsområda kunne erstatte dei vurderinganesom blir gjort innanfor sektorane. Utva-
NOU 2010: 10 27Tilpassing til eit klima i endring Kapittel 2let har lagt vekt på å samle eit så godt grunnlagsom mogleg for òg å kunne peike på utfordringarog tilpassingsbehov på ulike samfunnsområde.Det har blitt lagt stor vekt på ei utstrekt innsamlingav tilgjengeleg informasjon og kunnskap.I mandatet er utvalet bede om å leggje tilgrunn felles metode og kriterium for vurderingarav sårbarheit og risiko. Utvalet har valt å leggjeklimaframskrivingane, slik dei framgår av Klima2100, til grunn for eit samla risikobilete for Noreg.Gjennomgangen av kor utsett eit samfunnsområdeer for dette risikobiletet, og kva kapasitet samfunnsområdaeller sektorane har til å handteredenne risikoen, utgjer analysen av sårbarheit. Detteer nærare beskrive i kapittel 6.Utvalet har teke utgangspunkt i dei fire fokusområdai mandatet når samfunnsområde er valdeut for vurdering av sårbarheit og tilpassingsbehov.SSBs klassifisering av næringar er nytta for nærareavgrensing av samfunnsområde og sektorar.Utvalet har i tillegg lagt til grunn skjønnsvurderingarav klimaendringane sin relevans for ulike samfunnsområdeog sektorar.Sjølv om tilpassingsarbeidet er i ein tidleg fase,både i forvaltninga og kunnskapsmiljøa, er tilpassingsarbeidetallereie i gang på mange område.Innanfor fleire sektorar er det stor bevisstheitrundt klimaendringar, og det er sett i gang initiativfor klimatilpassing. Dette gjeld i hovudsak områdeder klimaet òg i dag har stor betydning for verksemda,til dømes kraftforsyning, landbruk ogtransport. Samtidig er det avgrensa kunnskap ogfå initiativ for klimatilpassing på andre område.Dette gjeld både mindre klimautsette område ogområde som er utsette for klimaendringar. Dei ulikesamfunnsområda har dermed ulike utgangspunktfor tilpassingsarbeid, og dette gav føringarfor utvalet sitt val av tilnærming og kor djupt i analysaneutvalet har kunna gå. Lesaren vil difor oppleveat det vil variere kor mykje informasjon somligg til grunn for omtalene både av samfunnsområdai del III og forvaltningsnivå i del IV.Utvalet sitt arbeid er påverka av at kunnskapsgrunnlagetpå feltet er lite utvikla. Tilpassingsforskingaer i vekst, men det er mange kunnskapsholknytte til verknader på både natur og samfunn.Både forvaltning og forsking byggjer på erfaringarog erfaringsgrunnlaget er avgrensa. Utvalethar løyst dette gjennom utstrekt dialog med ulikeaktørar og fagmiljø, og ved å ta utgangspunkt i erfaringarmed dagens arbeid med klimarelaterteforhold innanfor dei ulike samfunnsområda.Utvalet har valt ei tilnærming med vekt på breidialog kombinert med bruk av eksisterande litteraturog nye grunnlagsrapportar. For å kartleggjestatus og utfordringar for klimatilpassing har detvore nødvendig å nå breitt ut blant dei som arbeidermed tilpassingsrelevante oppgåver i dag. Ambisjonenhar vore å få fram eit samla bilete av variasjoneni korleis ulike aktørar opplever sårbarheitfor klimaendringar, kopla mot forskingsfronteninnanfor klima og klimatilpassing. Dette arbeideter omtalt nærare i avsnitt 2.3.2 og 2.3.3. Somgrunnlag for dialogen i fagmøta blei det utvikla eirettleiande spørsmålsliste knytt til sårbarheit forklimaendringar. Spørsmålslista og brosjyren inngårsom vedlegg til NOUen.Sjølv om utvalet peiker på at kunnskapsgrunnlageti dag er mangelfullt, vil vi understreke at deter tilstrekkeleg grunnlag for vurderingane ogkonklusjonane i utgreiinga. Avgrensingar i kunnskapsgrunnlagetinneber likevel at utvalet ikkjehar grunnlag for å kvantifisere verknader, kostnadereller gevinstar på alle område. Utvalet er mellomanna bede om å anslå dei langsiktige samfunnsøkonomiskekostnadene og gevinstane fordei sektorane som blir sterkast påverka av klimaendringane,drøfte dei samfunnsøkonomiske konsekvensaneav aktuelle verkemiddel og tiltak oggjere greie for fordelingsvise konsekvensar. Berekningarav økonomiske og fordelingsvise verknaderav klimaendringar og tilpassingstiltak erkrevjande. Klimasystemet er komplekst, ogsamanhengane mellom klimaendringar og konsekvensarfor natur og samfunn er mange og til delsusikre. I tillegg vil samfunnet endre seg kontinuerlegi løpet av det neste hundreåret. Dessutan erklimatilpassing eit sektorovergripande og integrertfelt og lèt seg vanskeleg isolere frå andreområde med omsyn til kostnader og gevinstar.Samfunnsøkonomiske analysar langt fram i tid månødvendigvis innehalde skjønnsvurderingar. Deivink om samfunnsøkonomiske og fordelingsvisekonsekvensar utvalet beskriv, må sjåast i lys avdette.Utvalet har ekspertkompetanse innanfor eirekkje aktuelle sektorar, men ikkje alle. Utvalethar difor primært hatt ei overordna og heilskaplegtilnærming til samfunnet si klimatilpassing. Samtidighar vi så langt mogleg gått i djupna på sektorspesifikkeproblemstillingar. Utvalet legg tilgrunn at klimatilpassing skal følgje ansvarsprinsippet.I tråd med dette føreset utvalet at dei enkeltesektorane har og tek ansvaret for utgreiingog kunnskapsgrunnlag for sektorspesifikk klimatilpassing.Utvalet har ikkje drøfta utsleppsreduksjonar.Vår oppgåve er å utgreie konsekvensar av eit endraklima og komme med forslag til korleis samfunnetbest kan handtere dei utfordringane dette
Page 1 and 2: NOUNoregs offentlege utgreiingar 20
Page 3 and 4: NOU Noregs offentlege utgreiingar 2
Page 5 and 6: Til MiljøverndepartementetVed kong
Page 7 and 8: Detaljert innhaldDel I Innleiing ..
Page 9: 14 Klimatilpassing på regionalt ni
Page 12 and 13: 12 NOU 2010: 10Tilpassing til eit k
Page 14 and 15: 14 NOU 2010: 10Tilpassing til eit k
Page 16 and 17: 16 NOU 2010: 10Kapittel 1Tilpassing
Page 33 and 34: NOU 2010: 10 33Tilpassing til eit k
Page 37: Del IIKlimaet i endring
Page 56 and 57: 56 NOU 2010: 10 2010Tilpassing til
Page 77 and 78:
NOU 2010: 10 77Tilpassing til eit k
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
NOU 2010: 10 101Tilpassing til eit
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179:
Del IVForvaltninga sitt arbeidmed k
Page 182 and 183:
182 NOU 2010: 10Kapittel 13Tilpassi
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
196 NOU 2010: 10 2010Tilpassing til
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221:
Del VIØkonomiske og administrative
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
228 NOU 2010: 10LitteraturlisteTilp
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
236 NOU 2010: 10Vedlegg 1Tilpassing
Page 238 and 239:
238 NOU 2010: 10Vedlegg 1Tilpassing
Page 240:
240 NOU 2010: 10 2010Tilpassing til
show all

Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?