Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning

90 NOU 2010: 10Kapittel 9Tilpassing til eit klima i endringKapittel 9Infrastruktur og bygningarAll infrastruktur blir påverka av klimaet og er utsetti møte med klimaendringar gjennom direktekontakt med vêr og vind og endringar i nedbør ogtemperatur. Sårbarheita varierer mellom ulike infrastrukturar,men behovet for vedlikehald er eistor felles utfordring i møtet med klimaendringane.Samtidig er ulike typar infrastruktur gjensidigavhengige av kvarandre, noko som medverkar tilå forsterke sårbarheita.Samfunnet og enkeltmenneske er avhengigeav tilgang på elektrisitet, transport og kommunikasjon,vatn, renovasjonstenester og ly. På grunnav betydninga for samfunnet, er gjerne sektorarsom kraftforsyning og vatn og avløp omtalte som«kritisk infrastruktur». Sårbarheit i infrastrukturog bygningar har dermed stor betydning for samlasårbarheit for klimaendringar i samfunnet.Infrastrukturen omfattar vegar, lufthamner,hamner, jernbaner, kraft- og telekommunikasjonsnett,vatn- og avløpsnett, renovasjon og bygningar.Dei ulike infrastrukturane er gjensidig avhengige.Kraftforsyninga er for eksempel viktig for at allannan samfunnsviktig infrastruktur skal fungere.Avhengigheita går samtidig fleire vegar: Eit fungerandetelenett er ein nødvendig føresetnad forstabil kraftforsyning, og ved avbrot er ein i tilleggavhengig av transportsystemet for å utføre reparasjonar.Denne gjensidige avhengigheita forsterkarsårbarheita for klimaendringar og gjer samfunnetvesentleg meir sårbart.Sårbarheita for klimaendringar varierer likevelmellom infrastrukturområda. Utvalet meiner atkraftforsyning har relativt høg tilpassingskapasitet,noko som veg opp for at sektorane i stor grader utsette for klimaendringar. Den samla sårbarheitablir difor relativt låg. Tilpassingskapasiteteni vatn- og avløpssektoren er, etter utvalet si vurdering,låg og sårbarheita tilsvarande høg. Vurderinganeav transportsektoren og bygningar gir eitmeir samansett bilete av tilpassingskapasitet ogsårbarheit.Variasjonane i sårbarheit heng i stor gradsaman med infrastrukturen si levetid. Bygningar,vatn- og avløpsnett og veg- og jernbanestrekningarsom blir konstruerte i dag, har lang levetid ogmå dimensjonerast for belastningar langt fram itid. Ekomsektoren er kjenneteikna av kort levetidi kabelnettet og rask omstillingsevne. Difor er sårbarheitai sektoren nokså avgrensa, trass i at haner utsett for effektar av klimaendringar. Tidsperspektivetstiller krav til gode klimaframskrivingar,berekningsmetodar og kost-/nytteanalysar vedplanlegging av ny infrastruktur.Samtidig er det nokre felles utfordringar for infrastruktureni møtet med klimaendringane. Etterslepav vedlikehald er ei felles utfordring for storedelar av infrastrukturen og bygningsmassen. Klimaendringanevil forsterke behovet for vedlikehaldog auke utfordringane knytte til etterslep ivedlikehaldet. Dette gjer seg særleg gjeldandeinnan transport, bygningar og vatn og avløp. Pågrunn av aldring i forsyningsnettet er det òg storebehov for reinvesteringar og utbetringar innankraftforsyning. Vedlikehaldsetterslepet gjer at infrastrukturenikkje er tilstrekkeleg tilpassa klimaeti dag. Summen av etterslep og klimaendringarsvekkjer tilpassingskapasiteten betrakteleg ogkan medføre betydelege kostnader for samfunnet.Infrastruktur har generelt høge investeringskostnader.Etterslepet på vedlikehald kan bli einbarriere for tilpassing dersom sektoren må bruketid og kapasitet på reparasjonar framfor langsiktigplanlegging. Klimaendringane aukar dermed behovetfor å ta igjen vedlikehaldsetterslepet, somigjen inneber at kostnadene ved tilpassing aukar.9.1 TransportTransportsektoren er utsett for klimaet. Nedbør,nedbørintensitet, skydekke, temperatur og vindlegg sterke føringar på kor og korleis transportsektorenblir innretta. Klimaendringane kan bådefå positive og negative konsekvensar for infrastrukturenfor transport på land, sjø og i luft. Påden eine sida vil auka nedbør, nedbørintensitet,temperaturendringar og fleire flaum- og skredhendingarauke slitasjen, skadeomfanget og talet