Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning
Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning
Tilpassing til eit klima i endring - Klimatilpasning
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
224 NOU 2010: 10Kapittel 17<strong>Tilpassing</strong> <strong>til</strong> <strong>eit</strong> <strong>klima</strong> i <strong>endring</strong>17.1 Økonomiske konsekvensar av deienkelte <strong>til</strong>rådinganeUtvalet presenterer ti hovud<strong>til</strong>rådingar som skalbidra <strong>til</strong> å styrkje <strong>klima</strong><strong>til</strong>passinga.• Ei heilskapleg <strong>til</strong>nærming <strong>til</strong> <strong>klima</strong><strong>til</strong>passingUtvalet foreslår ei heilskapleg <strong>til</strong>nærming der konsekvensarfor utslepp av <strong>klima</strong>gassar, forureiningog naturmiljø alltid skal vurderast når det blirplanlagt nye <strong>til</strong>passings<strong>til</strong>tak. Spesielt vil temperaturaukenopne for nye moglegh<strong>eit</strong>er for ressursutnyttingi nord, som kan medføre nye belastningarpå naturmiljøet. Om ein ikkje realiserer økonomiskvinning ut frå ei heilskapeleg <strong>til</strong>nærming, vilkostnadane omfatte tapte (private og offentlege)inntekter ved mindre utnytting av meir <strong>til</strong>gjengelegepetroleumsressursar, bortfall av inntekterved redusert norsk transport, utgifter <strong>til</strong> reinsingav lokalt skadelege utslepp <strong>til</strong> luft eller utgifter ved<strong>til</strong>tak som reduserer risikoen for havari og ukontrollerteutslepp i områda med norsk ansvar.Kostnadene ved å redusere belastninga vedauka turisme vil vere knytte <strong>til</strong> <strong>til</strong>rettelegging for åregulere <strong>til</strong>gangen og menneskeleg aktivitet, ogøkonomisk tap som følgje av reduksjonar i talet på<strong>til</strong>reisande. Den reiserelaterte omsetnaden påSvalbard var på nær 320 mill. kr i 2007 (Bjørnsenog Johansen 2008), med rundt 30 000 cruiseturistari 2008 (SSB 2009). Kostnadene knytte <strong>til</strong> åikkje realisere økonomisk vinst <strong>til</strong> fordel for naturmiljøetmå vegast opp mot nytteverknadene ved åsikre økosystemtenester. Mogleg omfang av bådenye <strong>til</strong>gjengelege petroleumsressursar, effektar pånorsk skipstransport og turisme og økonomiskverdi av ulike økosystemtenester er svært usikre.• Forvaltning av naturmiljøet må leggje <strong>til</strong> grunn eiøkosystembasert <strong>til</strong>nærmingForslaget inneber ei avveging av miljøverdiar ogverdiar ved økosystemtenester versus tradisjonelleøkonomiske verdiar i <strong>til</strong>passinga <strong>til</strong> <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar.Kostnadene vil på kort sikt avhenge avdei ikkje-realiserte økonomiske inntektene i avveginga.Nokre døme er gitt i samband med føregåande<strong>til</strong>råding. På lengre sikt vil ei økosystembasertforvaltning få positive nytteverknader i formav forlengd og auka verdiskaping basert på naturressursarog økosystemtenester, samanlikna med<strong>eit</strong> scenario der ein ikkje tek omsyn <strong>til</strong> økosystemai forvaltninga.• Klima<strong>til</strong>passing må integrerast i den ordinæresamfunnsplanleggingaDenne <strong>til</strong>rådinga inneber ei meir effektiv ansvarsdelingmellom ulike offentlege organ og byggjerpå fleire av dei andre <strong>til</strong>rådingane. Der det bliroppretta nye ansvarsområde, vil <strong>til</strong>taket venteleginnebere auka bruttokostnader. Der integreringavgrensar seg <strong>til</strong> at ansvar blir flytt mellom institusjonar,kan <strong>til</strong>taket innebere transaksjonskostnaderknytte <strong>til</strong> flytting, medan dei langsiktige kostnadaneventeleg vil bli reduserte, gitt ein føresetnadom at forslaget inneber ei meir effektivsamfunnsplanlegging.• Omsynet <strong>til</strong> <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ar må styrkjasti plansystemetUtvalet <strong>til</strong>rår å styrkje omsynet <strong>til</strong> <strong>klima</strong><strong>endring</strong>ari plansystemet med ei øyremerkt ordning for åstyrkje plankapasitet og plankompetanse i kommunane,og anslår kostnadene <strong>til</strong> 250–300 mill. krårleg for å dekkje kommunane sine behov for personell,kartressursar, kartlegging og innhentingav anna plangrunnlag.Utvalet foreslår vidare ei sentral plassering avansvaret for overvatn og havnivåstiging. Sjølveplasseringa av ansvaret vil avgrense seg <strong>til</strong> aukaadministrative kostnader og personalkostnaderfor ansvarsinstitusjonen. NVE har gjort overslagover kva kostnader det vil medføre å leggje ansvaretfor overvatn og havnivå <strong>til</strong> etaten som ein følgjeav implementeringa av Flaumdirektivet, sjå tabell17.1. Overslaget summerer seg <strong>til</strong> kr 17 millper år.Tabell 17.1 Kostnader i mill. kr ved å gi NVE detnasjonale ansvaret for overvatn og havnivåstigningved innføring av Flaumdirektivet.Kjelde: NVEÅrlege<strong>til</strong>leggsutgifterOvervatn 11Havnivåstiging 6Sum 17